Barn / Ikke barn

Nyskjerrig på hva andre forumister tenker om dette..har selv diskutert dette med veninner og kompiser og ser ut som det er en greie med at de som har barn fra før ikke vil ha flere barn..bla med tanke på å igjen skull bli aleine med annenhver uke opplegg med 2 fedre/mødre.. i tilegg en tanke som slår meg på det området er min skrekk for at mitt barn jeg har fra før av skal føle seg mindre verdt i en sånn setting. Med tanke på at dette barnet da fortsetter med annenvher uke opplegget og det nye får ha 2 foreldre som bor sammen og 1 hjem.

Hva er deres tanker og meninger rundt dette? Oppgi gjerne alder.

selv er jeg 24, sønn på 5 og har egentli bestemt meg for at jeg ikke skal ha flere barn...sånn typ 99 % sikker...men en liten sjangs for at jeg kan ombestemme meg :P

Jeg har noen av de samme tankene som deg. Og sikker på hvordan ting vil bli kan man jo aldri være. Men, jeg har selv opplevd å være typ barn som finnes fra før og fått nye søsken med bare en felles forelder. Må bare si at jeg har kun positive opplevelser og følelser ang. det. Og jeg har vært så heldig å ha verdens beste bonuspappa som jeg er like glad i (hvis ikke mer) som pappan som er av kjøtt og blod. Så ikke fortvil tenker jeg. Er det riktig så merker du det! Og da er alle sånne spørsmål glemt :)

Takk for den positive vinklingen av saken :) selv så hadde jeg en veldig negativ opplivelse med bonus pappaen og familien der når jeg var lita jente....på den annen side hadde jeg aldri ville vært uten søskene mine! Halvsøsken men de er sykt mye verdt for meg! Det jeg litt tenker på også at jeg ikke vil ta fra barnet mitt gleden over å ha søsken :P

Jeg har samme tanke. Vil veldig gjerne gi sønnen min søsken en dag. Om det så er hel eller ste :) Det er veldig verdifullt! Jeg tror at så lenge du har de tankene du har rundt det å starte en "ny" familie for deg og barnet ditt pluss fler, så kommer det nok til å ordne seg veldig bra. Du vil sikkert aldri godta noen som ikke er villig til å se barnet ditt som sin egen. Sånn er det hvertfall for meg. Det er nok fordi at jeg har opplevd det selv og vet at det er så absolutt mulig :)

Det var en veldig fin tanke..sitter her å smiler når jeg leser inlegget ditt for ei herlig jente! Tusen takk for at du ga meg et nytt positivt syn på det :) Virker som du er en veldig fornuftig jente så håper det kommer en smashing fyr som har alt du ønsker deg og tar deg med storm :))

Det samme tilbake til deg! Glad for å kunne gi et positivt syn på det. Personlig så tenker jeg at jeg er et enda bedre "catch" med sønnen min enn uten, fordi han er en nydelig gutt, og fordi han har gjort meg til en mye mer trygg og sikker versjon av meg selv. Så, ikke fortvil! En ordentlig god mann vil komme og ta deg med storm :)

Nå har ikke jeg barn, men som nevnt over så syntes jeg du ser på den negative siden, noe du også ser ut til å forstå.

Minner meg veldig om en prat jeg hadde med en kompis av meg, han er et par år yngre enn meg og har en 3 åring, og han sa de samme tingene som deg. Så spurte jeg hva hvis du fant "drømmedama", men hun VIL ha barn med deg, mens du er skråsikker i din sak? Da sa han at han hadde "gitt henne" et barn, noe jeg sa hørtes veldig negativt ut for du burde VILLE ha et barn, ikke bare gi det til noen fordi de vil ha en, da kan man risikere at man ikke knytter seg til barnet for man kan se på det som en slags overflødig byrde. Han hadde ikke tenkt over det, men var enig for han sa at hvis det skjedde så kom ikke han til å skifte bleier igjen, vaske, bade, kle ungen osv, igjen fordi det hadde vært noe han ikke ville gjøre fullhjertet.

Så ikke se på det på den måten, mennesker har fått unger under de mest sinnsyke omstendighetene, og greier fortsatt å få ting til å fungere og skape et godt liv for alle i familien! :)

Min yngste datter var veldig opptatt av det når jeg ble skilt, og ble veldig glad over å få høre at det ikke var aktuelt. Men at jeg ble sammen med en dame som hadde barn fra før var greit. Kjenner også igjen tanken om et brudd sånn ca ti-femten år inn i kull to, ikke moro.

Jeg er veldig 3 delt jeg.. har vel i grunn ikke bestemt meg helt.

Møter jeg en som ikke har barn fra før og vil ha barn, da vil jeg også. Jeg er veldig babysyk til tider (oi, dette skriver jeg på forumet, haha) men det betyr ikke at jeg ikke vil ha barn med en gang, eller har noen hast. For det er nemlig sånn at jeg ikke er helt sikker på om jeg absolutt MÅ ha flere. Jeg vet at jeg har veldig lyst, men har ikke avgjort enda om det hadde vært noe savn/mangel om jeg ikke hadde fått flere.

Møter jeg en som har barn fra før, da vil jeg ikke ha flere egne barn. Jeg er litt på den at jeg ikke ønsker "mine, dine og våre" unger. Dessuten, til et viss punkt har man jo nok unger også man skal ha tid og overskudd og ikke minst økonomi til de barna man har.

Så, om jeg vil ha fler, både ja og nei.