Liten tillitt til menn

Er det noen som har tips til hvordan man kan forstå at ikke alle menn er hensynsløse, voldelige og egoister som kun er ute etter å ha kontroll og føle seg bra på andres premisser?

Jeg sliter veldig med tillitt etter å ha gått ut av et sånt forhold, og er alltid på utkikk etter negative sider med menn jeg har kontakt med eller treffer. Jeg sitter igrunnen bare å venter på å oppdage at de er samme ulla som eksen. Når de gir meg komplimenter tenker jeg at de ikke mener det, men forsøker å manipulere meg. Det meste jeg er ute etter er å finne ut at denne mannen også er psykisk skadet og dårlig for meg..

Jeg føler at jeg har kommet sterkt ut av forholdet og ser tydelig nå at samme hvor mye jeg hadde endret meg, oppført meg bra ville han ha fortsatt på samme måte. Jeg vet jo også at det finnes snille menn der ute. Men hvordan får jeg tilbake tillitt? Jeg er jo blitt fullstendig paranoid. Og jeg liker det ikke. Det spolerer alle muligheter for et nytt og sunt forhold.

Jeg skal innrømme jeg syns det er vanskelig å si hvordan du skal finne denne tilliten, er kanskje andre jenter her inne som har opplevd det samme og kommet seg på en måte ut av den onde sirkelen, men det jeg kan love deg er at det finnes gutter som ikke er alt det du skriver :)

TS

Jeg har opplevd det samme. Jeg har dessverre ikke noe godt råd til deg. Jeg stoler heller ikke på menn og kommer aldri til å gjøre det mer....Ikke sånn 100 %. Men tror også det er individuelt. Om man klarer det eller ikke! For deg og meg trenger vi nok tid. Masse tid på oss;-))

Lykke til da frøken;)

Tillit kan du nok bare oppnå ved å vise andre tillit. Så du bør nok likevel pleie noe omgang med menn, Men som venner i første omgang, og gjerne valgt ut av venner du allerede har, så disse mennene har referanser.

DET ER VELDIG ENKELT DIN DUMME DUMME KU! TREFF GUTT, IKKE HA SEX PÅ 3 MÅNEDER. ER HAN FORTSATT INTERESSERT SÅ PUL HAN!

OK!???

(smålei enkle problemer!)

Å treffe venner av venner høres veldig lurt ut, da vet jeg at noen andre har godkjent personen. Men samtidig vet jeg at vennene til eksen kun har sett den sjarmerende siden hans, så noen garanti er det ikke.

En annen ting, hvor åpen er man om sånt i et evt nytt forhold?

Kan det hende at det hjelper å være litt mer aktivt søkende selv? Ikke det at jeg vet noe om hvordan du TS går frem, men hvis man ofte er den som *blir valgt*, sånn som det tross alt ofte er for mange damer, så vil man vel falle for den mest veltalende fyren blant mange. Det er ofte den som er flinkest til å spille "spillet", og som kanskje ikke alltid har så rent mel i posen. (Nå er det sikkert mange som føler seg støtt...)

Så rådet mitt er kanskje å forsøke å være den aktive part i søken, om du ikke allerede er det.

@Tillitsløs, vær åpen om det i et forhold :) Viktig at du får snakket ut og kanskje det hjelper til å gjøre forholdet sterkere :)

Kanalt, du får lese deg opp om psykologi. Menn av denne sjangeren viser sjeldent sin sanne side før ganske langt ut i forholdet og da har de gjerne sådd frø av usikkerhet lenge sånn at man ikke klarer å se hvor ille det er. Flere svar av denne sjangeren er det liten vits i.

Enig med HaraldBK og har forsåvidt vært der selv, men tillit er noe du må jobbe bevisst med og det tar tid. Det sies jo at tillit kan ta 5 år å bygge opp og 5 minutter å rive ned, og er først tillit til en person brutt så skal det noe til å bygge opp igjen og det smitter slik at man får en skepsis til alle menn, eller alle kvinner for den saks skyld, og det er heller ikke lett å beholde troen på menn når man f eks i nettdatingsider eller ute på byen får henvendelser fra menn i forhold som vil ha et eventyr, man kan jo lure på om der finnes menn som er fornøyd med en kvinne..... Men likevel, jeg vet de finnes, kjenner flere både blant familie og venner og som HaraldBK sa, vær sammen med de, bli kjent og venner med menn med lignende verdier som du har.

Vær tålmodig, det er ikke gjort over natta, men du kommer dit, og første skritt på veien er å stole på deg selv og eget instinkt :-)

Lykke til og god energirik og styrkende klem til deg :-))

Tillitsløs:

Menn av denne sjangeren er isåfall sosiopater. Uflaks. Move on.

TS

Jeg velger å holde kjeft om det til andre menn. Det har ikke kommet noe godt ut av å snakke om det. Men det er nå bare meg. Og jeg kan være veldig sær. Så tenk litt på hva du mener er rett for deg. Det finnes ikke et fasit svar. Men synes @jonas har noen gode poeng. og @Aqueena !;-)

@kanalt

Haha, eneste som var morsomt var pseudonymet ditt. Resten kunne du spart deg for!

Jeg har kommet sterkt ut av det i den forstand at jeg faktisk har tatt med barna og kommet meg ut. Jeg har innsett at jeg ikke er gal eller er kilden til problemene som man nærmest blir hjernevasket til å tro. Jeg mener ikke at jeg har kommet styrket ut av det i forhold til tillitt, neinei, det får så være dårlig valg av ord fra min side.

Jeg er på ingen måte sykelig sjalu, har aldri vært det. Dette går på at jeg ikke klarer å stole på en manns intensjoner i forhold til meg.

enig med Herrfekt ogHaraldBK her...........men mitt forslag er at du nesten bare må prøve deg frem,,,finn en hyggelig kar og treff ham flere ganger før man gjør noe seriøst ut av det,,,vent med å blande i barn og alt det der,,,,først da finner du ut om han er noe og satse på videre eller ikke....en som er intressert i deg vil vente,,men mest sannsynlig ikke i en evighet...

Og TS,,, det virker jo som du har erfart litt av hvert,,,så du vil helt sikkert finne ut om hvem det er verdt å satse på eller ikke...du vet jo hva du vil ha???......

Du liker nok ikke å høre det; men du er nok ikke klar for et nytt forhold. Prøv å lære å like degselv, det er først da du kan begynne å like andre. Dette oppnår du ved å gjøre ting du liker. Ta deg en opplevelsestur. Gå på spa, eller hva enn du føler du ville likt mest. Ha det gøy.

En annen ting @TS, når du er en slik erfaring rikere, vil du nok også se røde flagg og høre alarmbjeller om du skulle støte borti en slik fyr igjen, erfaring gjør klokere om vi er villige til å lære. Der finnes flere flotte menn der ute som er til å stole på.... Men først må du bli trygg i deg selv ;-) Lykke til!

Det er både bra og ikke bra at alarmklokkene er i beredskap når du møter nye menn.

Det er bra at du vet at du ikke vil inn i et forhold som ligner på det du hadde og at du er på vakt for å ikke havne der igjen. Erfaring skal jo gjøre en klokere, men forsøk å finne ut når klokkene bør ringe. Det er ikke når han på date to sier at du har pene øyne.

For det er IKKE bra at du mistror alle menns intensjoner før de har gjort noe som er sårende eller skadelig for deg. Som andre sier: Det er urettferdig å overføre andres feil og lyter på nye mennesker, og den du rammer hardest ved det er deg selv. Derfor må man ta ned noe av forsvarsmuren i møte med nye mennesker. Det kan ha en pris og du kan ta feil igjen. Men alternmativet er å gi opp og bli bitter. Det er neppe et godt alternativ!

Jeg ville ikke sagt noe om det i møte med nye menn. Både fordi det gjør deg til et lett bytte for de som kan ha dette i seg. Og fordi det gjør deg unødvendig sårbar eller at de ser litt ned på deg for å ikke være mer klarsynt.
Når en mann viser seg tillitten verdig, kan du fortelle ham det. Det er mitt råd. Lykke til! :)

Tusen takk for kloke ord lilleulv. Du sier mye rett her som jeg ikke har tenkt over.

Jeg er snill, men for snill. Er vel ikke bra det heller.

Bare hyggelig! :-)

TS!

Vi menn er ikke alle like, slik dere jentene heller ikke er det, takk og lov.
Det finnes nok av de kvinnene som er slik du beskriver din eks også.

Jeg tror likevel at man skal enhver ny person i livet, sin fortjente sjanse.
Tar man lærdom av det man erfarer og siden endrer seg selv, ved å få bedre selvinnsikt, så vil man til slutt lykkes.
Ser du tegnene hos en fremtidig mann, vil du også kunne klare å verne deg selv...men ikke let etter de, da vil du aldri få ro. Ta deg tiden til å "finne deg selv" først, så vil tryggheten i DEG og din selvtillit øke, og kanskje kunne hjelpe deg videre.

Lykke til! :D

Jeg er singel, snill og alene, så ta gjerne kontakt om du føler for det? :)

Det er ofte enkel Freud, dette.
Vi har med oss eit "bilete av den rette" frå fødselen av; det er sjølvsagt stort sett ubevisst, men det ligg både i ryggmargsrefleksen og i hjernebarken.

Eg har sjølv opplevd å rote meg borti kvinner som ikkje er bra for meg.
Og eg hugsar etter eit vondt brot - at det verste i grunnen var at eg ikkje lenger kunne stole på mine eigne kjensler!
Eg kunne "falle pladask" for ei kvinne - og brått oppdage at det (i grove trekk) var ein kopi av den førre!

Likevel kan ein ikkje sitje med utkryssingsliste og verneutstyr når ein treff nokon (ein kjapp assosiasjon går til "date-scena" i den svenske filmen "Kopps" :-)) - nei, ein må stå i det, ta sjansen og hoppe. Som Tor Åge Bringsværd så treffande har sagt det: Den som har begge beina planta i jorda, står stille.

Svaret på denne utfordringa er imidlertid langt ifrå enkelt og eintydig! Men har ein blitt såra - og er på vakt - så er det beste rådet å ta ei lang pause. La tida hjelpe. Og kanskje søkje profesjonell hjelp til å få "rydda opp" i kjenslekaoset!

Uansett - lukke til!

@Tillitsløs)

Jeg tenker som så. Dersom en god venn av deg skuffer deg og du mister tilliten til denne, ville du da aldri funnet deg nye venner og gitt dem tillitt?

Jeg skjønner at man ikke direkte kan sammenligne en kjæreste og nær venn, men prinsippet er det samme :-)

Lykke til!

Men du vil ikke være interessert i en vanlig snill, mann.

Det beste som kan skje deg er en voldelig, slem, psykopatisk faen av en drittsekk, han behøver ikke engang å være kjekk.

Du har kommet et stykke på vei når du anerkjenner at din holdning er et problem for deg, og du ser symptomene og ser hva du selv gjør. Du ser mekanismene i tankekraften din. Når du har kommet så langt, kan du bevisst jobbe med disse tingene. Kanskje du trenger profesjonell hjelp, men jeg synes du viser god forståelse for hvordan tankene dine manipulerer deg.

Jeg har klart å overstyre tankene mine, så i dag er jeg tillitsfull.

Jeg har dessverre også vært vitne til at en kjæreste ble dømt for noe som ikke hadde skjedd, nettopp på grunn av den offentlige "sannheten" om at alle menn er noen svin. Den opplevelsen har gjort noe med meg. Kjæresten min ble ødelagt rett foran øynene mine, og jeg kunne ikke gjøre noe som helst for å hjelpe ham. Han var skyldig fra det øyeblikket han ble anmeldt.