Ambisjoner i jobben

Ok, dette er et tema litt på siden her inne, men noe jeg har fundert litt på i det siste. Jeg er 31 år og har vært i arbeidslivet i underkant av 6 år. Tidligere var jeg veldig ambisiøs i jobbsammenheng og gjorde en god del mer enn det som var forventet av meg. Det lønte seg, og jeg fikk tidlig mye ansvar og kom meg raskt frem. Men de siste to årene har denne driven gått veldig tilbake.Jeg byttet jobb for noen måneder siden, fikk en god stilling med gode utviklingsmuligheter og høy lønn (rundt 800k + bonus på 100-200k). Så jeg har det egentlig veldig bra. Hadde håpet at driven skulle komme tilbake med ny jobb,men merker at jeg har forandret meg. Er langt mindre fokusert på jobb og kvier meg for å jobbe lange dager. Tror jeg leverer en ok jobb, og har ikke fått annet enn positive tilbakemeldinger, men synes mine manglende ambisjoner er litt skremmende,jeg har tross alt 30++ år igjen i arbeidslivet...

Så spørsmålet er, er det ille å miste alle ambisjoner i en så ung alder?? Noen som har erfaringer med det samme,og hva gjorde dere i såfall?

Ambisjoner trenger vel ikke nødvendigvis å være jobbrelatert. Selv om selve begrepet betyr å hevde seg, gjøre karriere. Om du liker jobben din som du har nå kan du vel ha andre ambisjoner/mål/visjoner:)) Som en hytte du ønsker deg, eller en reise du vil oppleve en gang. Elller du vil lære deg å spille piano osv!:) Så lenge man ikke bare sitter der og lever et A4 liv uten å være lykkelig, så synes jeg det er greit at du ikke vil klatre lengre opp på karrierestigen. Det går faktisk an å klatre nedover også. Om en ikke er lykkelig der man er.:)

Nei, det er max chill å bli laidback og stresse ned litt. Fatter gav seg som elektronikkingeniør og ble anleggsgartner, det virker som han trives veldig med det.

Selv har jeg stresset opp de siste årene og er fornøyd med det så langt, men har egentlig mest lyst til å jobbe 20 timer i uka på en strand i karibien eller Thailand eller noe. Bare spare opp litt penger først og leke kapitalist en stund :)

@ trådstarter

Hva slags bransje snakker vi egentlig om her? Bare nysgjerrig...:)

Sånt går opp og ned over tid. Ingenting å stresse med. Men mitt råd er å prøve å finne ut om du jobber med det du trives med? Var ambisjonene dine å bli flinkere i det du gjør? Eller gjøre karriere/penger? Jeg har alltid hatt ambisjoner om å bli flinkere til mitt fag, og elsker faget, og det har ført meg ganske langt mens jeg har hele tiden vært trygg på hvor ambisjonene ligger.

Og om du tjener 400k eller 800k har ingenting med motivasjon å gjøre, det kan faktisk slå feil vei om man plutselig sitter en dag og føler at man ikke gjør en jobb som er verd pengene du får. Det viktigste med lønn er at den legger bekymringer for regninger bort, så handeler det mest om hva som er lidenskapen.

Ellers så har Poppy også gode poeng i å finne noe som kanskje er utenom jobben. Bare det å lære noe nytt kan gi en ny driv i alt man gjør.

Lykke til :)

Det er krig i verden, og du fant ikke noe annet å sutre over?

Hi,

Question is what was driving your ambition, i am not being rude but it would seem to me that it was mainly the salary, i say that because in your inset you chose to specify the amount rather than just say a good or very good salary, and of course if this was the case then you should be more than able to live well on that, so that will of course lessen the drive and in the end you will benefit from that. You only have to look around at the damage that is being done where profits/salaries/incomes are the bottom line. Don't join the rat race ,fight it !!!

Finn meningen med DITT liv, og lev deretter...

Jeg har aldri hatt godt betalt jobb, men har det mye bedre økonomisk enn mange i omgangskretsen som tjener over dobbelt så mye. Ok, så kanskje jeg ikke benytter meg av det feteste hotellet når jeg er ute og reiser, eller har ny fin bil. Men har alt jeg trenger og ferierer vel mer enn de fleste (noe som gir meg verdi i livet).

Lær å nyte de små tingene og finn ut hva du vil med livet. Opp og ned går det for alle ;)

Det sies at ikke alt handler om penger. Og det er nok riktig.
Jeg skulle gjerne sett at jeg tjente mer, men samtidig ser jeg ikke for meg å drive med noe annet enn det jeg gjør. Så da er valget lett. Heller en dårligere betalt jobb som jeg trives med, finner utfordrende, og har det både bra og moro med, enn en jobb som er godt betalt men som jeg gruer meg til å stå opp for å utføre hver dag.

@ts

Det ser ut som om du har kommet på toppen av dine tidligere ambisjoner og DET har gjort at du har tatt det litt med ro og nytt tilværelsen :) BRA ! Motivasjonen videre hva blir det ? Det ser ut som om du må sendes på kurs
pumpe litt motivasjon i deg . Er du av den kategorien som må stri mye for å føle tillfredshet :) ?

Ikke nødvendig å ha dårlig samvitighet for at du ikke trenger å jobbe overtid :)

Gode poenger over her, og mitt råd til deg @_TS er å finne ut hva som gjør at du kan brenne for jobben din, hva som gjør at du gleder deg til å gå på jobb eller ta tak i en utfordring eller ti i jobben din, finner du ikke dette "brennstoffet" i jobben din, så ta gjerne en prat med din leder, eller en annen som du ser opp til, om der er andre utfordringer du heller vil gripe fatt i, kanskje reise eller utvide arbeidsområdet ditt, få deg litt ut av komfortsonen din. Eller som nevnt over her, om der er noe annet i livet ditt du kan brenne for, som igjen vil gi deg energi til å glede deg over jobben din. Gi rimelig blaffen i pengene, de gir økonomisk trygghet, men ikke la de være et mål i seg selv, og jobber du, står på og gir jernet så kommer pengene inn av seg selv :-)

Å være for trygg og satt kan bli kjedelig i lengden, jeg merker selv at jeg må ha tyngre utfordringer faglig, det må være litt vanskelig og helst utenfor komfortsonen, da har jeg noe å strekke meg etter, og det blir med en gang mer spennende. Uansett, det er ok å slappe av innimellom også, er ikke bra å bare hige etter nye mål, pust i bakken og å kjede seg er sunt, så lenge det ikke blir for en lengre periode og du blir værende der.

Ønsker deg uansett lykke til, husk, ikke begrense deg eller tenk du kan ikke, alt er mulig: the world is your playground & man isn't who he believe he is, but who he thinks he is :-)

Takk for mange gode innlegg! Jeg ser at penger nevnes mye her, og det får jeg ta skylden for som nevnte spesifikt beløp. Da jeg begynte å jobbe hadde jeg langt under halvparten av det jeg nå har, og da var lønn et issue, ift å komme seg inn på boligmarkedet etc. Nå har jeg det veldig komfortabelt, så jeg bryr meg ikke så mye om lønnen lenger.Ihverfall er det ikke slik at jeg motiveres til å jobbe hardere for å få en høyere lønn. Jeg tror Prospero har et godt poeng, at jeg har en ok lønn kan nesten være et stressmoment, fordi jeg føler at jeg bør levere et veldig bra stykke arbeid for å fortjene den.

Det som tidligere har motivert meg er det å mestre arbeidsoppgaver og få gode tilbakemeldinger på det jeg gjør. At min innsats blir lagt merke til. Og det å få mer ansvar og lønnsopprykk er jo ganske direkte konsekvenser av dette. Jeg tror min greie er at jeg setter høye krav til meg selv og når jeg ikke selv føler at jeg leverer bra nok, så påvirker det min hverdag i at jeg blir demotivert og mister spiriten. Jeg har nok i for stor grad definert meg selv gjennom jobben jeg gjør, så bør nok som noen nevner finne ting utenfor jobb som kan inspirere meg, og heller leve med å kun gjøre en grei jobb.

Dette ble et rørete innlegg, og gir sikkert ikke mening for alle, og det er sikkert fordi jeg selv ikke er helt sikker på hva jeg tenker!! Uansett takk for fine innspill, og nyt den fantastiske sommeren som har kommet! :)

@Lila Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Som deg har jeg jobbet hardt, har stilling med god lønn og merker at motivasjonen er langt dårligere enn den var.

Jeg har dog et tips, det er ikke hvor hardt du jobber som har mest å si. Det du bør fokusere på er å konsentrere innsatsen din der den virkelig gjør en forskjell. Så leverer du bra resultat der. Forsøk å selge inn dine ideer til ledelsen lenger opp og lever gode resultater på disse. Det er noe som virkelig blir lagt merke til.

Og til slutt, nyt livet! Jobben er virkelig ikke alt :)