Hvilke ulemper kan man leve med

Hvilke ulemper kan man leve med hos en kjæreste, venner eller noen andre i livet?
Og hvilke er over grensen og som ikke godtas?

De fleste ulemper kan man leve med.

Er man glad nok i det mennesket kan man leve med omtrent ganske mye...men går man lei da nytter det ikke om det så er prince charming :P

Så lenge man er forelsket kan man leve med alt. Men forelskelser varer ikke så lenge, og man går fort lei av folk. Derfor bør man finne seg en kjæreste som er så nær det perfekte som mulig. Da er sjansen større for at man holder sammen. Hvis det er et mål å holde sammen lenge.

@kommode1, og så levde de lykkelig alle sine dager? Og det ble fred på jorden? =)

@kommoden, Takk! Lykke til med å prøve å overbevise deg selv om at det finnes mennesker helt uten ulemper :P Og ikke minst finne et slikt menneske ;)

Kan faktisk godta at han klemmer kaviartuben midt på, glemmer å lukke skuffer og skapdører når han har herjet på kjøkkenet, at han bare på ett av tjue forsøk faktisk greier å få skittentøyet sitt nedi dunken, glemmer å lukke dolokket, og sikkert en masse annet også.....men når han klipper tåneglene på stua og legger avkappet oppi blomsterpottene..., DA begynner det å bli litt ekkelt.... ;-)

@sirene

hahahaha :)

Strengt talt så heter det vel: "Love conquers all."
Men vi har jo alle våre "rammer" som partneren skal passe inn i, og disse er individuelle.
Ulempene er vel noe man oppdager over tid.

Skulle håndtert de fleste, men ting som irriterer meg er når noen alltid er 5min for sen, ikke setter inn ferskvare i kjøleskapet, likeverd for andre, og sikkert flere.

Jeg har et problem med mennesker som har sine holdninger, meninger og tilhørigheter basert på hva jeg anser å være uvitenhet og irrasjonalitet.

Så om en person er fremmedfryktig eller religiøs vil det være problematisk for meg.

Jeg spiser alt jeg ser, er kåt hele tiden - døgnet rundt...snur meg og ser på alle jenteromper jeg ser, må se på løve og leoparder på youtube minst 3 ganger om dagen og snakker mye samt er ekstremt nysgjerrig på omtrent alt, hater å krangle og synes ting som ingen andre synes er morsomt er forferdelig morsomt og snakker ofte med meg selv.

Har dumpet flere gode menn fordi de hadde det for skittent hjemme. Et par andre fordi de ikke hadde peiling på hva som skjer i verden rundt dem.

Begynner å bli kresen, men det handler om tenkemåter/oppførsel og ikke utseende.

Føler jeg aksepterer det meste, og ønsker defor å bli akseptert tilbake for den jeg er.Mennesker som er genuint negative og pessimistiske i sitt livssyn sliter jeg med, selv om at det fasinerer meg at det er mulig å gå gjennom livet og bare være trist og lei:))

Min erfaring fra forrige forhold er iallefall at jeg kan leve med nesten alt så lenge man kan greie å snakke sammen. Jeg var i et lengre samboerforhold hvor alle konflikter og uenigheter bare samlet seg opp og eksploderte med ujevne mellomrom, og det gjorde at man irritererte seg over alle mulige filleting. Kommunikasjon og selvinnsikt er fine greier, alt annet er detaljer.

Er for mange falske ateister der ute. De påstår at de er ateister, men skal absolutt, uten diskusjon, gifte seg på religiøst vis.....

Så falske ateister er vel det jeg ikke kan leve med.

Var borti en interessant ting for litt siden, der det viste seg at en jente jeg prøvde meg på hadde stomi. Da fant jeg i hvert fall ut at dette ikke var noe problem for meg. Nå viste det seg riktignok at hele jenta var av den mest ondskapsfulle typen der ute, så ble ikke noe av til slutt. Men likevel. Fint å lære om hva slags ting man fint kan leve med.

Jeg tror det er mye småting jeg kan leve med, hvis vi har bra kommunikasjon og begge bidrar på sine måter for å gjøre forholdet til noe positivt. Med småting mener jeg sånt som manglende evne til å lukke skuffer, noen tema og verdier som er ulike (så lenge det ikke er FOR grunnleggende og viktig) og vanskelige å diskutere, ulik interiørsmak, ujevn fordeling av husarbeid osv. Ting jeg IKKE kan leve med er: Rusmisbruk (eller i mine øyne for høyt forbruk av alkohol og ulovlige rusmidler), kriminalitet, at han bare tar ting for gitt, at han ikke ser sin egenverdi og tar litt vare på seg selv. Jeg kan absolutt ikke være sammen med hvem som helst :)

Har ingen "liste", men tror at hvis hun har som prosjekt "å forandre meg" (til det vedkommende vil se på "til det bedre", hva nå enn det måtte være, da) vil det nok bli litt vanskelig, ja... Har i hvert fall ikke planer om å gjøre det andre veien! Legger til at slike ting finner man vel ut i en ganske tidlig fase og kan skygge banen i tide... :)

Et fint "ordtak" som jeg synes passer bra: Jeg vil ikke elske ei jente på tross av mange små lyter, jeg vil elske henne på grunn av dem :)