Byttetjeneste/naturalhusholdning

Det slår meg etter å ha sett mange kjærestepar, forskjellige mennesker i diverse omgangskretser eller som man møter underveis i sitt sosiale liv at svært mange, ja nesten de aller fleste forhold jeg observerer der en kvinne og mann er kjærester er grunnlagt på alt annet enn "flørt, følelser, kjærlighet, kjemi" men bytting av tjenester, deling av husleie på to og status.

Og det som slår meg enda hardere er hvor åpent det, hvor synlig der er og hvor selvsagt der men alikevel skal det ikke snakkes om og det er et ikke-tema, men jeg sier ikke at alle forhold skal bestå i to mennesker som må besudle hverandre i offentligheten.

Er ikke det noe en skal prøve å skjule? skal en ikke i det minste late som en er forelsket i hverandre sånn som de som skriver at de er glad i hverandre på facebook for å overbevise andre om at de liker hverandre men egentlig så vet en at de kanskje er ganske usikre.

Er det fasade-samfunnets store motstand mot sannheten som gjør slike forhold så vanlige? F.eks alle skal synge barn av regnbuen men nordmenn betaler alikevel hva som helst for å få hvite naboer, og ingen vil bo på grorud, mortensrud eller homlia..men de skal alikevel synge med for full hals selv om du vet at det er falskt.

Mitt spørsmål er om noen er enig med meg in min observasjon av forhold, og hvorfor er det så akseptert å være i et "bytte-forhold" det er en bytter til seg tjenester med en person som passer til det en en trenger å bytte til seg?

Burde ikke single da få mer respekt i samfunnet generelt, og unngå kommentarer som at "hvorfor finner du ikke noen, hvorfor er ikke du sammen noen?"

Gode poeng.

Noen velger seg venner på grunnlag av hvor nyttige de er for ens karriere og status (jeg vil kalle det å kjøpe seg venner).
Noen velger seg også "kjæreste"/partner/forhold basert på de samme kriterier, hvor nyttige de er for ens karriere og status.
(Jeg har tatt det opp i noen tråder tidligere.)

Men det jeg ofte tar meg selv i å undre hvorfor er det så akseptert i et samfunn som hele tiden messer om verdier, humanisme og medmenneskelighet? Jeg kan ikke tenke meg noe mer uhumant enn å skulle leve i et forhold med en person fordi det er billigere å være to for å betale husleie, fordi det er status hos familie, venner og arbeidsgiver å ha kjæreste/samboer.

om det er akseptert eller ikke er vel ikke relevant. Folk må få lov til å velge hva de vil gjøre i sitt eget land hvor de betaler skatt, uten at folk legger seg opp i det.

Kunne aldri tenke meg å gjøre noe sånt selv, da jeg klarer meg utmerket godt selv, og et sånt "forhold" kun ville gjort at livskvaliteten min hadde gått ned.

Det er akseptert fordi det er normen.
Kanskje det er et av mange tegn på at vi ikke har kommet så langt på de områdene du nevner der som vi selv tror.
(Og det meste av verden har ikke kommet så langt en gang, og deler av verden tar flere skritt tilbake for tiden.)

til LeChamp: du har et poeng, at en del forhold er basert mer på praktisk nytte enn av ekte kjærlighet. Men jeg tror ikke det er så mange som du tror. Du sier du hadde forventet å se flere klare tegn på kjærlighet i de forholdene du har observert, men jeg tror din tolkning er feil. Folk flest viser ikke slike tegn i offentlighet. Og særlig ikke når de lever i en stresset hverdag ellers. Det er to gode grunner til at par som deler kjærlighet privat, ikke nødvendigvis viser det offentlig.

@Kommode - Barn av regnbuen er en vakker sang, er selv oppvokst med omtrent bare venner fra andre land, men jeg synes det er veldig spesielt at alle plutselig skal synge den også er de villig betale absolutt alt for å få hvite naboer, eller det luften og treverket i bygningene på holmlia, bjørndal, grorud, hauketo, prinsdal osv som er blitt så dårlig?

Stjerne62 - Ja jeg vil mene det er svært vanlig, for noen er det så viktig å få samboer/barn eller lignende at de ikke engang blir sammen med en person de er fysisk tiltrukket av.
Det er endel av den menneskelige psyke jeg ikke forstår, hvorfor så mange frivillig går inn i en tilværelse der de bedøver seg selv og sine lyster for å få det som er "korrekt".

Fordi det er de kravene/rammene i samfunnet de må følge og velger å følge?
Fordi det er de kravene/rammene i samfunnet som blir dyttet på dem?

@kommode- Det du/vi leter etter, er en sjelevenn.... en elsker, beste venn og kjæreste( som kinderegget, tre ting på èn gang). jada, jada...VET mange troll her inne er allergiske mot klisjeer ;)

Jeg tror (kjenner hverkenmeg eller omgangskretsen min heller igjen i dette) at TS "krets" (eller hva man nå skal kalle det) er statistisk avvikende, og unntaket som bekrefter regelen... Ingen dissing av TS eller hans venner/bekjente, altså, men det er første gangen jeg i det hele tatt har vært borti problemstillinga (i "nåtida", om ikke annet, var muligens vanligere før av ymse årsaker).

@Watchersky - Og det er vel kanskje et sterkt signal på at samfunnet må gjøre det å være singel til en langt mer positiv ting, både når det gjelder boutgifter og "status".
De single menneskene jeg kjenner er langt lykkeligere enn de utslitte, triste og halvdøde menneskene i forhold, men alikevel virker det som det er minuspoeng for tilværelsen omtrent på alle fronter å være singel.

@Nref - Jeg har nok ingen statisk vennekrets og velger jo ikke heller alltid hvem jeg observerer, men jeg kan også si at når jeg f.eks jobbet som vakt i utelivet opplevde jeg hver eneste kveld å prate med det jeg oppfattet som normale jenter som sa de overhodet ikke var tiltrukket av kjæresten sin ( f..eks når jeg først traff han synes jeg ikke han var noe kjekk) men at det er praktisk å være i et forhold.

Så for meg fremstår dette legitimt som et av livets største mysterium.

Kanskje er det jeg som er blind, men noe slikt forhold har jeg aldri sett/lagt merke til. Utenom på ungdomsskolen kanskje.

Etterhvert i forhold når man går lei eller gror fra hverandre så blir det kanskje sånn for en del men, 50% skiller seg så............

Tviler på at folk(veldig få) starter forhold sånn men, mange avsluttes når det blir sånn og så holder noen forholdet i "live" pga barn osv osv..

Har tenkt det samme mange, mange ganger. Og tror det er litt dette som skiller de "evig single" og de som ikke er det. I alle fall i mange tilfeller. Jeg kunne aldri slått meg til ro med bare byttehandel, da er singellivet moro i forhold. Har også følelsen av at en del bare blir i kjipe forhold (i mine øyne) fordi de er redd for å bli alene og fordi de føler seg sosialt utenfor som singel. Da er det bedre med det trygge, men akk så kjedelige......

.... eller kanskje bare mine forventninger er helt far out. :)