Sånn er det med online dating, man kommer inn i en verden av tilbud, som blodfersk singel møter man et mekka av utvalg, en ICA Maxi på landsbygda, handelsmarked i Marrakech. Det bugner av ferske, overmodne, underprisede og supertilbud. Man kan sikkert prute? Side opp og side ned med flotte håpfulle damer på jakt etter sin store kjærlighet. Eller kanskje ikke den store, litt overvektige, heller en barsk, passe trent handymann? Hvem vet hva alle disse damene leter etter? Kanskje noen til og med leter etter meg? Så da går man håpefull til verks og søker følgelig innenfor sin nærmeste radius, noe som kan være utfordrende for en som bor i en bygd langt utenfor allfarvei som meg. I søket dukker det opp et par søte jenter og man går i sin aller første online datefelle og skriver til dem begge. Ikke så galt for all del, og ikke der feilen ligger heller. Lærdommen ligger i, sjekk facebook først, så hadde man funnet ut at disse to søte jentene, trolig er vakre fordi det er arvelig og ligger til familien. Leksjon nr. 1 ikke skriv til søstre, det kan fort slå feil.
Heldigvis mister man ikke motet når man driver med online dating, det er jo som å kaste garn i et oppdrettsanlegg, det formelig kryr av småyre jenter i alle fasonger og størrelser. Så man sprer på og som menn flest tenker man jo på effektivitet, vi er glade i å være litt produktive, så vi kaster ut garnet i form av et likt formulert brev til alle over middels vakker og gjerne med geografisk større spredning uten å tenke på deres mobilitet. Her er det statistikk som gjelder jenter. «For hver nei, er man nærmere en ja» dette har vært de litt beskjedne guttenes mantra når de begynte å gå på byen full av mot og håp før deres rungende nei knuste all selvtillit. Og jenter snakker sammen, leksjon nr 2 ikke skriv like brev til alle, det blir bare litt feil, og jenter er lumske de ser garnet og de smetter unna.
Del2 følger...