Begynner å virkelig savne en kjæreste.Så mye at det blir eksistensielt.
Har hatt så mye motgang at jeg sjeldent er ute på noen ting lengre.Arbeider heller ikke.
Begynner å virkelig savne en kjæreste.Så mye at det blir eksistensielt.
Har hatt så mye motgang at jeg sjeldent er ute på noen ting lengre.Arbeider heller ikke.
Du trenger et ligg du!:)) Det hjelper alltid på humøret:D
Jobb,heng med venner og flørt med jenter.
Eller innse at du må ta deg selv i nakken... Det er kun du som kan endre denne situasjonen, vet du.. *oppmuntrende klem*
Kjenner meg litt igjen, bortsett fra at jeg både studerer og jobber. Det blir litt for mye virkelighet, og virkeligheten er virkelig ikke pen ;p
Som carbar sier er det kun du som kan gjøre noe med situasjonen. Husk at ingen blir sammen med noen av medlidenhet. Det å synes synd på seg selv er veldig lite attraktivt, både for gutter og jenter. Jeg vet at det er lett å si det, men du må faktisk bare komme over det, og slappe litt mer av. Ikke tenke så mye på at du ikke har det sånn som du vil ha det, men prøv heller å gjøre det beste ut av hvordan livet faktisk er. Og jobb mot målene du ønsker å nå.
Lykke til! :)
Den eneste jeg føler evig kjærlighet for, og som fra før hadde lagt store restriksjoner på hva jeg kunne kommunisere, vil ikke lenger kommunisere elektronisk med meg.
Veldig trist.
Vær din egen lykkes smed
se på porno. onaner - spekin of... ;)