Skjult ID med pseudonym brukere
Sun 18 Mar 2012 19:50
....folk som har få eller ingen venner?
....folk som har få eller ingen venner?
er så sinnsykt forskjell på folk, noen må være med andre hele veien, mens andre liker og trives som regel best alene, pleier egentlig ikke dømme folk etter om de har så mange venner eller ei, teller vel mere hvordan de er da.....
Mislykkede?
Jeg tenker at de er introverte, og trives vel så godt alene som i en flokk. De kan jo selvsagt også være asosiale, men mer sannsynlig er at de velger å leve uavhengig og definerer "venner" som f.eks Ole Paus gjør:
"Den som har en venn er heldig, den som har to er gudenes yndling... den som har tre - tar feil!"
..og "facebookvenner" høres ut som venner du har kjøpt på postordre, haha.
Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke har noen venner - men om folk som har få venner regner jeg med at de i likhet med meg ikke har så stort behov for å sosialisere hele tiden.
Blir mer stressa av folk som tilsynelatende har 40 nære venner...heller noen få, nære enn en masse bekjente :)
@Koraboros
Det er kanskje grunner til det?
Har jeg aldri reflektert over. Men damer som skriver at de elsker vennene sine lever et liv for klissete liv føler jeg.
@bors
At jeg ikke kjenner noen som ikke har noen venner? Ja det er det nok.
Blir en målt etter hvor mange venner en har? Jeg har noen få gode venner, men det er altså kvantitet fremfor kvalitet som gjelder?
Brb, adde venners venner og venners venner venner på Facebook for å få opp friendscounten!
@BruceW
Eller det har med følelsesliv å gjøre.
Det går fint an å ha kjærlighetsfølelse ovenfor en venn (men det er ikke samme som føles ovenfor en kjæreste).
Hva legger man i få venner, og hvor mange må man ha for at det blir mange?? Sikkert ganske individuelt vil jeg tro. Selv så er jeg nok av de som har såkalt få nære venner. Det går bra for min del, da jeg ikke er avhengig av å ha folk rundt meg hele tiden uansett... Men det merkes jo såklart når man er eneste single i den indre nære vennekretsen, det må jeg innrømme.
Det betyr ikke noe for min del.
Det er personligheten din som teller til syvende og sist.
Kjenner meg litt igjen der neapel. Jeg flyttet også fra mitt hjemsted for 17 år siden, og har selvsagt noen venner og bekjente igjen der. Men de ser man jo desverre litt for sjeldent.. Når jeg sa jeg har få nære venner, så tenkte jeg også på de jeg har rundt meg i nærheten av her jeg bor.
Noen venner har man hele livet, andre får man i perioder av livet. Selv setter jeg stor pris på mine venner og jeg vet at de vil stille opp for meg og jeg stiller selvsagt opp for dem når de trenger meg:-)
bors
Da er du enten gay eller jente. Jeg kan føle hengivenhet og kameratskap, men om en kompis sier han elsker meg så har han per def kommet ut av skapet..
Er helt enig med deg, neapel. Har selv en del gode venner som jeg holder kontakten med, og skal til arendal for første gang i sommer for å besøke en god venn der. Det gleder jeg meg til!
Eller så kødder han :)
Tenker at det må føles ensomt, men at det er en situasjon det er mulig å endre.
@BruceW
Og hvis en kompis sier det i en litt beruset tilstand så stikker du fort som fanden? :)
De som er religiøse kan også føle kjærlighet for Gud uten at det har noe med legning å gjøre.
@ts
Selektive og ærlige.
Ref: Dunbar's number & Allen curve
At de kanskje har hatt eller har et problem man ikke burde dømme dem for?.....
bors
Nei.
Nei, det er psykose.
Nei nei, det er vel ingen som vil kjenne meg.
Jeg har kun to venner som bor langt unna, møter dem altfor sjeldent, så jrg kan nesten si at jeg ikke har noen i livet mitt, og sånn har det egentlig alltid vært...
Hva tenkes det om grunnene til det?
@TS
Det første jeg tenker er Hvorfor stilles spørsmålet på den måten?
Hvis man har verdifulle venner så dreier ikke sosial livskvalitet
seg om antall venner. (Det er kanskje det du ville høre...uten selv
å ha innledet til det?)
Angående de som føler seg venneløse...Første tanke:
Er de mennesker som andre bør holde seg unna for ikke å bli
forgiftet, eller er det de ensomme som ikke tåler giften rundt seg?
(Eller kan være 1000 andre grunner.)
Kanskje de er slike som andre har grunn til å holde seg unna?
Kva er ein ven?
@BruceW: Jeg kødder ikke..
Jeg har flyttet 12 ganger de siste 12 årene i forskjellige byer og deler av landet, iblandet å ikke ha vært flink å ta vare på de man har, så ender jeg med noen få nære venner og jobber med nye omgangskretser for hver flytting. Nå er jeg lei og vil slå meg til ro ett sted :) men det blir IKKE i bergen :)
Jeg har mindre venner idag enn jeg hadde før. Men jeg er mye ute og reiser og jeg forstår jo at venner blir lei av å ringe for å finne på noe og jeg ikke kan fordi jeg er i Bergen, Trondheim, Narvik, Stockholm, Island, you name it. Jeg er glad jeg har facebook så jeg kan holde kontakten med mange hjemme, ellers hadde jeg vel stått igjen som viggo venneløs etter enda noen flere år på reisefot.
Hvis det er få venner, kan noen av grunnene være at de er innadvendte med få venner, eller vil ha kvalitet fremfor kvantitet.
Hvis det er ingen venner, så er det nok et så tabu tema at sukker ikke tillater diskusjon (slettes).
folk som har få eller ingen venner?
j... smarte.
Livet er for kort. Bruk tiden på damer og fransk vin 2005, 2007.
Det er helt iorden.
Det er best å bruke mest mulig tid på seg selv, og å bruke tid på venner er helt bortkastet.
Best med få ,men gode venner å ha kontakt med
Blir nysgjerrig, som jeg blir på de fleste mennesker, det er jo så mange ulike grunner.
Noen har få venner fordi
- de har lavt sosialiseringsbehov, eller de få vennene de har, dekker behovet.
- de er litt sjenerte og beskjedne og er vant med å ha det slik, mens noen av disse skulle kanskje gjerne ha flere
- de er nye på stedet og det kan være vanskelig å bygge seg opp en krets, fordi så mange har allerede etablerte vennekretser og ikke "plass" til nye
- de er rett og slett ikke så gode på de sosiale kodene og er vanskelig for andre å forstå seg på
- de kan ikke by på noe bra vennskap; har noen usympatiske trekk (som egoister, folk med stort markedringsbehov, som er selvopptatte og lite interessert i andre mennesker, "konkurrerer" med alle og dermed også potensielle venner og unner derfor ikke andre sukses, ikke er rederlige eller til å stole på) - dvs har noen trekk som gjør at folk holder seg unna
Tror mange mennesker er gode på å fange opp dette med manglende sosiale antenner eller mangelnde rederliget, ubevisst eller ikke, det er endel av stammeinstinktet eller flokkdyrinstinkitet vårt.
Bryr meg ikke i d hele tatt, men jeg bryr meg om folk rundt meg. ;-)
Jeg har kun to bestevenner som jeg møter så ofte det er mulighet for det og to andre som går under pseudonymet "venner" som jeg bare møter litt her og der, nå og da. Kanke akkurat si at jeg er fornøyd, med tanke på at jeg er 20 år og har like mange venner som en på rundt 70/80 år skal ha kanskje...
Bedre men noen få gode venner enn å ha mange bekjente eller mindre gode venner synes nå jeg.
Men om man er av den typen at man ikke klarer å holde på vennene sine så går alarmklokkene mine..
Hva er det med denne personen at ingen har lyst å holde kontakten med han eller hun?
Har vært borti denne typen to ganger og det er faktisk en god grunn for at de er alene.
Det gjelder sikkert ikke alle noen trives best i eget selskap....
@nimik
Re: "Hva er det med denne personen at ingen har lyst å holde kontakten med han eller hun?"
Godt spørsmål.
Men siden du har vært borti denne typen to ganger, kanskje du også kan oppgi grunnen til at de er alene?
@watkins
De jeg kjenner til var rett og slett kranglefanter som manglet egenskapen å være hyggelig mot andre mennesker.
Han ene av disse hadde i tillegg et rusproblem som jeg tror er grunnen til denne oppførselen.
Den beskrivelsen der passer nok hos flere på forum.
Var det ikke mer som skulle til?
Trådtittelforslag; "Hva tenker du om folk som er så sykelig opptatt av det å ha få eller ingen venner at de dermed starter den ene tråden etter den andre om temaet under 6-7 forskjellige psevdonymer og tillike bumper disse med jevne mellomrom?" Nuff said.
Eller annet trådtittelforslag:
Hva tenker man om folk som er så selvopptatte og oppmerksomhetstrengende at de må si noe i en tråd selv om de er så tomme og innholdsløse personer at de har null å si?
Tja, si det? Føler meg slettes ikke særlig truffet på hverken "selvopptatt og oppmerksomhetstrengende" (det er ikke JEG som starter og bumper tråder om dette temaet om igjen og om igjen her...), eller "tom og innholdsløs", så temaet kan kanskje være av interesse for flere?