Jenter og chatting

Jeg er sikker på at omtrent alle jenter her inne synes at kjemi er en viktig og avgjørende faktor for om de ønsker å møte noen eller ikke. Kjemi er noe av det jeg legger størst vekt på selv. Men etter noen uker her på Sukker, så må jeg si jeg er litt skuffet (og forundret) over mange av jentene her… For etter å ha utvekslet 3-4 mail til hverandre, og det faller seg naturlig å ta neste skritt, så skjer følgende nesten hver gang:

Jeg skriver til henne og foreslår å snakke mer sammen, og legger ved mitt telefon nr. Og jeg føyer alltid til at hvis hun er litt sjenert, så kan hun gi meg hennes nr og jeg kan ringe henne. Men da kommer hun med motforslaget og gir meg msn adressen hennes…

Og det er nettopp dette jeg ikke helt skjønner. Hvis man ønsker å finne ut av om man har noe kjemi sammen, finner man best ut av det ved 15 min på telefonen, eller 1-2 timer med chatting? For meg er tid en viktig ting som jeg ikke liker å kaste bort. Døgnet er altfor kort, og jeg liker å få mest ut av det, så hvorfor skal jeg sitte halve kvelden og chatte? Dessuten, jeg syns det er et dårlig medium for å utforske kjemi på. Det er altfor lett å mistolke det som skrives. For meg er chatting noe som jeg forbeholder for folk jeg allerede kjenner.

Jeg er klar tilhenger av en kort telefonsamtale. For det første så sparer man enormt med tid, og det er mye enklere å finne ut av om man har noen kjemi, eller ikke. Men jeg får hele tiden høre at hun enten ikke tørr, eller ikke er klar for en telefonsamtale ennå. Da lurer jeg på om hun i det heletatt er her for å møte noen, eller om det er bare for å sanke brevvenner? Hvis hun er redd for at jeg skal “finne ut for mye” om henne gjennom nr hennes, kan hun godt ringe meg på skjult nr, jeg er som oftest dum nok til at jeg svarer på de… ;P

Hadde vært kjempe fint å høre fra noen av jentene her hva de syns om dette! Hvis man ikke er klar til å prate på telefonen etter 3-4 mail, når er man det da? Etter 10 mail? Hvor mange timer med chatting må til som regel for at man har etablert kjemi? Pussig at man må gjennom 2 faser med kjemiforskning (først chatt, så telefon)… Hva er forskjellen med å møte ei jente her på nettet, og å møte henne ute på byen? Det er som regel mye lettere å få nr hennes når jeg er ute, så hva er det som gir henne større trygghetsfølelse med å gi meg nr sitt der ute, enn her inne? Akkurat like lett for meg å misbruke nr hennes fra byen som her inne, hvis jeg hadde vært ute etter det.

Jeg har selv foreslått telefon med noen jeg var interessert i på nett fordi jeg ble lei av å maile, men han foreslo msn i stedet en periode fordi han ikke likte så godt å snakke på telefon. Det var jo en skuffelse der og da fordi jeg absolutt foretrekker telefon, men msn er jo bedre enn trege mailer, og bedre enn ingenting..

Jeg har også merket når jeg blir spurt om tlf nummer og om noen kan ringe meg at jeg får litt 'panikkfølelse' hvis jeg ikke er så interessert. Da har jeg ikke så lyst til å prate med vedkommende..
Så til en viss grad har det jo med interesse å gjøre tror jeg..
Noen har jo telefonskrekk også, selv om det ikke er så vanlig blant jenter kanskje. :)

En annen grunn er kanskje at noen/mange av de her på sukker er de som har vanskelig for å møte noen ellers, pga usikkerhet eller andre ting, og kanskje de har behov for at ting skal gå litt sakte frem. Dette er nok folk som ikke gir fra seg nummeret på byen heller, vil jeg tro..

Kanskje noen er redde for at folk skal finne ut for mye, men når man først har begynt å sende noen mailer så må man jo gi litt av seg selv, da! Tror ikke sikkerheten er det de fleste tenker på.

For min del ville det nok være litt rart å prate på telefon etter 3-4 mailer, men det kommer jo også an på hva slags mailer og hvor interessert man er. Også hvor mange andre man dater/mailer med osv. Kommer jo også veldig an på hvor mange man har møtt fra nett, og hvordan det har gått osv.

Men det er jo påfallende at du har opplevd det samme flere ganger. Har du spurt hvorfor? De har jo sikkert ulike grunner til at de ikke vil snakke på telefon, og det er nok helt tilfeldig at du har funnet 'alle'.. Uflaks!! :)

Jeg er en av dem som så langt det lar seg gjøre unngår disse telefonsamtalene. Fremstår som, og oppfatter meg selv som en rimelig trygg og utadvendt person, men synes telefonsamtaler er noen skumle greier likefullt. Det gjelder ikke bare ovenfor folk jeg treffer på nettet, men generelt. Det kan neppe merkes på meg av folk som ikke kjenner meg, men jeg kjenner meg ukomfortabel og fremstår da bl.a. som langt mer hektisk enn jeg er ellers. Så jeg foretrekker faktisk å møte folk uten å ha snakket med dem først, jeg. Da er jeg mer "meg selv", og vedkommende jeg treffer vil ha bedre mulighet til å finne ut av hva vi kan være for hverandre.

Samme her J32. Du verden som jeg kjenner meg igjen :) Ikke at det funker fordet, men vi har det iaf kjempetrivelig ute sammen, jeg og de jeg møter, uten at vi finner "den store kjærligheten" fordet. Tar svært(!) sjelden slike tlf.samtaler, til dels til stor irritasjon, men møter gjerne hvemsomhelst nærmest på strak arm og har en fin-fin kveld, tur eller hva-det-måtte-være-vi-har-lyst-til! Etter å ha vært her ei stund prøver jeg å unngå disse mailing-sekvensene også. Og msn er bannlyst. Noen mail for å se at det ikke er helt skakkjørt, og så er det ut og finne på noe sammen som gjelder :)

Vel, artig at noen er villig til å treffe andre uten å snakke på telefon først! Det må jeg si er modig. For meg er telefonsamtalen ganske essensiell. Hvordan kan jeg vite om jeg vil møte henne uten å ha snakket med henne først? For alt jeg vet er hun fullstendig psyko. Og man kan faktisk ikke vite om hun er dramadronning, eller ikke bare basert på mail...

Til J32 og M36, hva er det som er så skummelt med en telefonsamtale? Er dere flaue over hvordan stemmen deres lyder? Eller er du bare redd for at du ikke skal finne på noe å snakke om? Det er nettopp derfor jeg liker å prate i telefonen, for hvis vi ikke har noen kjemi, da gidder jeg ikke å møte henne.

Jeg var på en annen datingside for en stund siden, og jeg skulle møte ei som jeg hadde skrevet litt med, uten at jeg hadde ikke snakket med henne på tlf først. Det endte med at jeg dro etter 10 min... Vi hadde ingenting til felles, og hun liknet ikke overhodet på bildene sine! Så fra det øyeblikket bestemte jeg meg for å i det minste ta en kort telefonsamtale med de potensielle datingkandidatene.

Jeg skjønner godt de jentene som ikke vil gi fra seg sitt nr til kreti og pleti, men det er jo derfor vi skriver et par mail til hverandre først. Jeg gir heller ikke mitt nr til de som ikke virker som min type. Men noen føler jeg har en sjanse til å gjøre inntrykk på meg, og de vil jeg gjerne snakke mere med.

Jeg er definitivt ikke klar for å prate på tlf etter 3-4 mail. Blir det mas om det, så backer jeg ut. Tror det er like mange ønsker om hvordan man vil gå fram her på sukker, som det er medlemmer. Min erfaring er at er det interesse, så ordner ting seg. Jeg syns jeg får et inntrykk gjennom msn, så går jeg for møte (etter bilde selvsagt).

Interessant å se hvor mye tid folk tydeligvis har. For meg er msn noe tidkrevende... Da foretrekker jeg heller å utveksle et noen flere mail. Og ja, hvis hun virker som ei lovende jente, og hun har lyst til å treffe meg uten å ha pratet på telefonen først, så utelukker jeg det slett ikke. Men av erfaring fra et par møter, så opplever jeg at det blir oftere mislykket uten en kort samtale først

Til PUA: Jeg dro fra henne etter 10 min fordi jeg følte meg løyet til. Hun var overhodet ikke sånn som hun hadde fremstilt seg pr mail, og hun liknet heller ikke på bildet sitt. Hvem vet, kansje vi hadde hatt en koselig stund sammen, men når hun rett og slett hadde løyet for å treffe meg, da mister jeg interessen med en gang. Og jeg vet ikke med deg, men jeg synes det er en sunn holdning. Ville du sittet der hele kvelden hvis hun hadde løyet til deg? Jeg har jo ikke noe imot å gå på bomturer, det er sånn man må regne med, men jeg ønsker jo selvsagt å prøve å filtrere ut eventuelle bomturer før jeg går på de. Og til det synes jeg telefonen er et ypperlig medium. Takk for rådet, men jeg opplever ikke selv at jeg har et for høyt spenningsnivå.

Jeg snakker aldri i telefonen før treff, og foretrekker også å ikke gjøre det. Eventuelle pinlige tausheter fra den eller eller begges side kan på et såpass tidlig stadium med fordel unngås.

MSN foretrekker jeg derimot å vente med til kjemien er der. Altfor ofte i bli kjent-fasen kan MSN bidra til å senke meldingsaktiviteten i forhold til når man aktivt setter seg ned for å skrive noen velformulerte ord i en melding her eller på mail, er min erfaring.

Jeg har heller aldri hatt negative erfaringer med å treffe jenter fra Sukker. Forhåndsinntrykket har stemt bra.

Til Petter79: Ser at du har en innstilling som går på dersom en ikke ønsker å snakkes per telefon før et møte, så har man sannsynligvis noe å skjule. Sett fra mitt perspektiv tar du feil. Nei, jeg er ikke flau over stemmen min. Og nei, jeg er ikke redd for å ikke ha noe å snakke om. Ikke er jeg en psyko heller, hva nå enn du legger i det. Jeg er bare rett og slett ikke spesielt glad i å snakke i telefonen. Og synes jeg er mer meg selv når jeg møter folk ansikt til ansikt. Liker å kunne forholde meg til kroppsspråk og blikk, og liker at det kan være pauser i samtalen uten at de blir så øredøvende stille som de gjerne blir i telefonen. Min erfaring er at jeg får godt nok inntrykk av folk gjennom å kommunisere med dem her, og jeg har ingen negative erfaringer med å møte folk herfra.

Enig med J32 i absolutt alt hun skriver. Kanskje VI burde treffes ansikt til ansikt...

Til J32: Jeg tror absolutt ikke at hun "sannsynligvis har noe å skjule" hvis hun ikke ønsker å snakke i telefonen. Jeg bare prøver å forstå hvorfor det er tilsynelatende så mange her som opplever det som ubehagelig, eller unødvendig. Jeg har ikke vært på Sukker.no så lenge, og fra noen andre nett-dating sider jeg har vært på før, så var de fleste jeg snakket med der helt ok med en kort telefon før eventuelt møte. Derfor ble jeg litt forundret med hvorfor det ikke er sånn her...

Jeg har hørt flere nå sier at de foretrekker å dra rett fra mail/chatt, til møte, og at det tydeligvis funker for mange. Det syns jeg er både interessant og inspirerende! Men til de av dere som har gjort det på denne måten så har jeg noen spørsmål:

Hvor mange dater har du vært på hvor du har hatt suksess med dette?
Har du noengang møtt noen som ikke var slik de utga seg som i det heletatt da du møtte de?
Og hvis du hadde tatt en KORT telefon før dere møttes, tror du det hadde styrket, eller odelagt møtet deres? Og hvorfor?

Du må gjerne sende meg direkte svar, hvis du ikke har lyst til å legge deg ut her. Jeg er ikke her for å kritisere noen, så jeg håper ingen tolker det slik! Jeg ønsker bare å skjønner åssen "sukkermetoden" er, sånn at kansje jeg kan ha litt mere suksess her jeg og. :)

Den smarteste metoden for å få fortgang i prosessen er definitivt å starte en kvalitetstråd frem som du gjør uten pseudonym. Være velformulert, oppriktig og foruftig som du er. Den gode Sukkermetoden blir enda bedre med litt ekstra eksponering så jeg synes du gjør det bra her jeg Petter! Blir forundret om du ikke får mange hyggelige samtaler snart :)

Hei Petter79!
Har du tenkt på at noen ikke har mulighet til å velge skjult nummer? Da er det vel bedre å la være. En vet tross alt aldri hvem som befinner seg i den andre enden selv om en ønsker det er drømmepartneren. Å gå til en telefonkiosk blir kanskje litt rart for å prate.. :-)

Petter79, du sier du vil finne ut om hun er fullstendig psyko... Gi fra deg nummeret til en som virkelig er det... og du får vel flere telefoner enn du ønsker...kanskje hun står på døren din til stadig også... Har du tenkt på hva det medfører? Det ideelle er kanskje at alle har hemmelig nr men litt upraktisk da.

Bortsett fra skjult/hemmelig nummer så trenger mange jenter å føle seg trygge før de går til et slikt skritt. Hvor lang tid det tar er individuelt.
3-4 mail kan være veldig raskt avhengig av hvordan mailen er og over hvor lang periode de er skrevet. Om du skriver mail slik du skriver innlegg så burde du få napp hos noen om de har gått over et par dager i hvert fall.
Kanskje du kan spørre om de vil ringe før du legger ved telefonnummeret? Det kan virke litt påtrengende. Sier de ja so go for it :-)

Personlig har jeg snakket med noen per telefon med forskjellig resultat. Noen ble avvist på det grunnlaget, om det var feil? Ikke godt å si. En hadde jeg en kjempehyggelig samtale med men da vi traff hverandre... ingen passer vel dårligere sammen enn han og jeg.

Min erfaring er at kjemi/ikke kjemi oppdager en først ved personlig treff, og gjerne ved å ta litt tid å prate. Overraskelsene kommer gjerne etter en god stund... også de positive. Hvordan en person skriver, snakker i telefon eller ser ut på bilde, kan være ganske så forskjellig fra hvordan vedkommende er irl... og det går begge veier.

Sukker sier det kommer en chatteversjon snart... med mulighet til å "ringe" hverandre uten nr også kanskje??? Det krever selvfølgelig en del utstyr også....

Lykke til Petter79! Sukker er vel som mange andre steder... det er hva du selv gjør det til :-) Har du vært på sukkerfest? Kan anbefales!

Interessant lesing... Det har slått meg at telefon er blitt et slags tabu i den moderne date-verden, som bare skal benyttes hvis man ikke finner hverandre på avtalt sted... Jeg synes det er merkelig. Har respekt for for at noen ikke liker å snakke i telefon, men samtidig: Jeg har fått en melding på nett med : Skal vi ta en pils i kveld? Jeg rakk det såvidt, men da var jo sjansen til stede for at jeg hadde gått glipp av en hyggelig date!

Men en ting er FØR førsteinntrykket. Det kan jeg delvis forstå.
En annen ting er når du har truffet en fyr noen ganger. Når du faktisk har gitt bort nummeret ditt. Selv DA virker telefon tabu. Da holder man seg gjerne til SMS. Jeg synes det går med mye tid til meldinger fram og tilbake, og av og til blir det litt mye tolking og tvetydigheter for meg. Jeg ønsker telefonen velkommen tilbake!

På telefonen FORVENTES det at du holder i gang praten en stund.
Alltid. Sånn er det bare.
DERFOR liker mange av oss sms...
Så kan vi heller prate lenger under livedatene.

Folk er da forskjellige på dette også - heldigvis. For noen er det å snakke i telefon veldig fint, for andre ikke. Noen har gode grunner for å ivareta anonymitet en stund (brent barn osv), mens andre vil ta forskjellige veier inn i en relasjon. Er ikke det greit da? Det går jo også an å spørre (på en fin måte) om hvorfor en feks heller vil bruke msn eller epost eller meldinger her enn å gi fra seg telefonnummer og snakke i telefonen. (Og petter79: Da er jo det en god anledning for deg til å fortelle hvorfor det er viktig for deg å høre stemmen til den andre og snakke sammen...) Det handler da sannelig om kommunikasjon det også...

Jeg opplever også at vi har forskjellig tempo i hvordan vi ønsker at noe skal utvikle seg. Jeg synes feks det er greit å være "trygg på" hun jeg kommuniserer med før vi går videre til å snakke på telefon eller for den saks skyld møtes. For meg dreier det seg om å kunne by ordentlig på meg selv når vi er der, og jeg trenger å være trygg for å gjøre det. Når jeg er der ville jeg fort bli "skremt" i møtet med en som vil bevege seg mye fortere. Respekt for hverandre er en nøkkel for meg...