Kjærligheten kommer når den skal

Kjærlighet kan ikke styres eller kontrolleres, den kommer når den kommer. Du kan bare forbedre grunnen.

Fokusere på hva du har i livet, hvordan bli et bedre menneske, hvordan bruke tiden mer effektivt.

Treffe flest mulig fordi du lærer noe nytt av alle. Fantastiske og spennende mennesker med hver sin historie å fortelle, barn av tiden. Hun kan lære meg ting om meg selv jeg ikke visste.

Min mening: regelmessig sex er bedre enn sølibat, heller en elsker eller onenightstands enn ingenting. Sølibat og fravær av kroppskontakt er usunnt psykisk og fysisk, og fører til en stresset smånevrotisk, men intimitet og sex gir overskudd og harmoni. Pluss, prøve skoene før man kjøper dem. Det er først etter sex man kan vbære naturlig. Da letter trykket og guarden senkes - man kan lære hverandre å kjenne....hva skjer videre? Ingen vet.

Du kan respektere, beundre og elske noen uten å ville ha noe tilbake. Ikke se den andre som en eiendom, men som et menneske: medmenneskelig empati, omsorg og forundring. En spennende og unik person du har ved siden av deg. Et mysterium og en skjebne som deg selv.

Ingen vet hvordan ting vil utvikle seg. Vil dere holde det gående? Du vil bli overrasket - garantert. Det eneste du kan vite sikkert er at ingenting blir som du forventer. Du vet aldri hva som kommer til å skje. Du kan bare forbedre grunnen. Dra på flest mulig dater og holde mulighetene oppe, og gjøre ditt for å leve et best mulig liv.

Du drar deg på trening etter jobb fordi du har en kropp å ta vare på som trenger omsorg. Som et barn som trenger mat trenger den mosjon, og du gir den det den trenger fordi du elsker deg selv og syns du selv fortjener det. Du stapper deg ikke med junk fordi du bryr deg. Du foretrekker å bruke tiden på noe givende, unngå unødvendig stress og negativitet. Du lærer ting underveis og blir klokere for hver dag. Du prøver å ta din del av ansvaret for omverdenen og bryr deg om alle dine brødre og søstre.

Du har kun ett liv og du ønsker ekte kjærlighet, men kjærligheten kan ikke styres. Den kommer når den kommer. Gjør du deg selv tilgjengelig og lever med kjærlighet til livet har du gjort din del for å maksimere sannsynligheten.

Resten står skrivd i stjernene.

Er enig bortsett fra avsnittet med din mening og den siste linja.

Veldig vakkert skrevet! Og mye sant og positivt i dette som vi andre kan ha med oss....

Etter noen år så er ikke sølibat noe stress alså.
Man tenker så klart over det i perioder, men man innser etterhvert at det finnes mange ting å gjemme seg under.

Denne tråden fortjener bedre plassering og mer oppmerksomhet! :)

Ah. Jeg kan kutte ut jakten og resignere. Håper at Mannen befinner seg i nær fremtid.

Såklart er det bedre med en fast partner enn onenightstand. Men man må ofte prøve noen sko før man finner en som passer, og noen ganger frister ikke ting til gjentagelse av en eller annen grunn. Det er jo bare the name of the game, sånt man må forholde seg til. Akkurat som noen plutselig ikke vil treffe deg eller slutter å svare fordi de har truffet en annen, eller ting forandrer seg osv...at ting går annerledes enn forventet, er forventet.

Men ensomt sølibatliv er bare kjipt og jeg tror det er skadelig hvis du søker en kjæreste. Det fucker med hodet ditt på måter du ikke aner. Du holder det såklart gående på et vis, men du blir grunnleggende rar og sær og lukket ovenfor andre. Jeg tror det er mye større sjanse for å være langtidssingel og ensom når du venner deg til å ikke ha fysisk nærkontakt med andre mennesker.

Men hovedpoenget mitt er at det er unødvendig å stresse så mye med ting. Når du prøver å kontrollere ting som ikke kan kontrolleres blir hele greia stress, fordi du hele tiden lager forventninger som kanskje ikke blir innfridd. Og så føler du frykt for å bli skuffet. Et forhold basert på stress og frykt blir ikke bra. Jeg har ikke tall på hvor mange venner og bekjente som har gått gjennom et indre helvete på grunn av forhold basert på stress og frykt. Og forholdene går rett vest, og ofte er man ikke venner engang etterpå.

Jeg har mye mer tro på å isteden fokusere på å leve riktig. Gjøre din del så godt du kan, og la belønningen komme når den kommer. Ta vare på deg selv og behandle andre mennesker med respekt og omtanke. Komme seg ut av huset og treffe folk, gjøre aktiviteter, leve et balansert liv, ha det morro og lære deg nye ting. Sannsynligvis finner du riktig partner når tiden er riktig. Og uansett får du en mye mer lykkelig og bekymringsfri hverdag. Og ærlig talt: Har ikke en lykkelig, avslappet og energisk person også ti ganger større sjanse til å tiltrekke seg en partner?

Bottom line slik jeg ser det er: Hva er vitsen med kreve så mye av hverdagen, at alt må være sånn eller sånn eller sånn til minste detalj? Hvorfor ikke bare glede seg over det som ER? Være takknemmelig for alle gledene og ressursene man faktisk har? Fokusere på å gjøre sitt beste ovenfor seg selv og omverden?

Jævli bra poenger kryllbert! Bedre å fokusere på det man kan gjøre noe med.

Også kjent som "Alt ordner seg for snille gutter" og "Smil til verden, så smiler verden til deg"?