Kunnskap - på godt og ondt

Det å være kunnskapsrik er i dag, som før, sett på som en viktig egenskap for å tekkes medmennesker. Det har av og til slått meg at higen etter kunnskap kan være et tegn på usikkerhet. Jo mer usikker man er, desto mer må man lære for å forsøke å kompensere og oppnå trygghet og anerkjennelse. Hva er det som gjør at noen har stort behov for å lære mest mulig? Er jeg helt på jordet nå, eller er det et snev av sannhet i denne slutningen?

Det er sikkert noe i det at de som ikke "vet hva de vil" i livet - enten det er utdanning, jobb, livssyn eller mellommenneskelig forhold, også vil "prøve ut" ulike teorier, veivalg og situasjoner. Da er det sikkert ikke til å komme bort fra at noen blir litt "ustuderte røvere", hehehe - som har hoppet mellom ulike retninger.

Personlig har jeg hatt veldig godt med tid - siden jeg "trakk meg tilbake" en periode fra det verste jobbmaset, og således fikk tid til de tingene jeg virkelig interesserte meg for. Det synes jeg har vært litt luksus. Ellers har jeg skrevet flere jobbsøknader, CVer og funnet studier for venner opp gjennom årene - så da har det blitt litt mere rådgiverrolle i mange sammenhenger.

Anerkjennelse er noe alle søker, enten det er i jobb, utdanning eller sammen med partneren - at man har en verdi og settes pris på. F.eks lager man middag en kveld, gjør litt makeover eller legger litt innsats i noe - eller om det er å vise affeksjon - man vil gjerne ha anerkjennelse. Dermed er jo ikke det noe negativt eller usunt i det hele tatt. Derimot kan det bli litt mye noen ganger - og der synder jeg gjerne - og innrømmer at jeg er litt overachiever ... men det har sine positive sider også. Har blitt kalt den mest kunnskapsrike medarbeideren flere steder og det får jo litt gode konsekvenser.

Tror det kan som sagt være flere årsaker, men vet ikke om jeg vil si det ligger noe negativt i noen av de til slutt. Det å tilegne seg kunnskap er en flott egenskap, og det er trangsynthet og stahet som heller setter kjepper i hjulene for egenutvikling. De som er åpne for ny kunnskap, er også villige til å vokse. Det kan være de ikke alltid har en like "fast kjerne" eller holdepunkter, holdninger - men det at noen er på søken, sier iallefall litt om tiltakslyst og nysgjerrighet.

Hehe, litt blandet drops - men som sagt - det er sikkert tusen ulike grunner til at man søker kunnskap. Noen ganger er det jo i rent konkurranseinnstinkt også - ta f.eks sjakk eller andre kunnskapsorienterte spill.

-Rune
;-)

Mjaa...inte helt ute på vidderna men det är nog att dra alla över en kam att påstå att det är osäkerhet.

En del av oss som hela tiden vill lära sig mer gör det dels för egen del och dels för att till exempel jobben kräver det av oss. Jag tycker om att veta hur ting fungerar eller historien bakom något, blir liksom lättare att förstå helheten då, och att förklara den för andra (också något jobben kräver av och till).

Blir annars till exempel som att säga att alla som tränar gör det för att de är osäkra eller har dålig självbild, några av oss gör det helt enkelt för att det får oss att må bra, eller som i mitt fall, för att kunna fortsätta äta vad jag vill när jag vill...

@runekki - Næh, er du litt overachiever? Ville liksom aldri falt meg inn....:-) Helt alvorlig, jeg tror de fleste har tatt den for en god stund siden. Innleggene dine bærer preg av avhandling, uansett hva du svarer på. Kunnskaprik er du nok, men du er litt slitsom også.

Ja, man trenger kanskje ikke lese alt jeg skriver. :)
Men det er kanskje litt moro for meg å skrive, lese og lære - også er det jo bare slik jeg er uansett ...

-Rune
;-)

Vel, personlig så interesserer jeg meg rett og slett for alskens saker og ting. Så hvis jeg lurer på hvordan noe fungerer så prøver jeg og finne ut av det. Men det er jo ikke slik at jeg går å belærer folk på noen måte om min nyervervede kunnskap. Det finnes slike folk også, som uten noen sammenheng forøvrig bare sier noe de vet og vil markere seg. Jeg tror først og fremst at det for de fleste er et spørsmål om interesser, og ikke usikkerhet. Noen har i tillegg "klisterhjerner" som gjør at de lettere husker det de kommer over, og dermed blir mer kunnskapsrike.
Synes det er litt merkelig at du tror usikkerhet er hovedårsaken til at folk vil tilegne seg kunnskap, da det er mange ulike grunner for dette, men jeg er enig i at det nok er gjeldende for noen.
Og har man et yrke hvor man omhandler litt av hvert så er det jo veldig nyttig å kunne mest mulig innenfor dette.

Jeg tenker på intimvask hver gang jeg ser nicket ditt, DrGreve. Og ler. :p

@runekki - Jepp, det er nok bare sånn du er, men jeg begriper bare ikke at man har tid. Og neida, jeg leser ikke alt du skriver, men det er vanskelig å ikke legge merke til deg i debatter, når du er i alle :-)

Kanskje lurt å komme seg ut litt ... hehe, selv har jeg jo feber og influensa - så jeg har en grei unnskyldning. Men jeg føler absolutt ikke det er noe negativt å se andre som bruker sitt egennavn eller samme identitet flere steder og ganger. Jeg leser kanskje litt mange steder slik at det ikke blir "for mye" med de samme personene som gjengangere. Det er verre når det blir mye surmuling og krangling - for det er for mye bortkastet tid, og da utvider man jo ikke horisonten på noe vis.

Typisk så vil f.eks personlighetstyper som ENTJ alltid være interessert i alle mulig emner, og de går for de fleste av de "rasjonelle" personlighetstypene. Slik er det nå engang - noen er interessert i lange samtaler, lære mye nytt .. andre vil heller ta seg en blås, nyte utsikten og holde kjeft. Dem om det ... men variasjon fryder.

Kunnskap om andre mennesker - og enda viktigere - toleranse og respekt for andre er jo noe som oftest kommer med alderen. Da blir man "rundere i kantene" mhp livssyn og holdninger, og godtar litt lettere at andre er som de er ... Slik er refleksjon, selvinnsikt og kunnskap en nyttig egenskap i alle samfunn. Før vi hadde bøker og trykkekunst, så var de eldre våre kunnskapsressurser siden de var bærerne av tidligere informasjon. I dagens samfunn har vi en mye mere åpen og direkte kunnskapsformidling. Spesielt var opplysningstiden viktig, da "almuen" fikk tilang på avansert skolegang og undervisning - kunnskap. Overklassen var ikke særlig begesitret, og mente det ville bryte ut kaos siden de "mindre bedre stilte" ikke hadde de riktige forutsetningene for å behandle kunnskapen. Slike holdninger ser man heldigvis sjelden i dag, men spesielt innen medisin så er dette fortsatt normen.

Så spørs det om man klarer se informasjonen eller om man kun borrer seg ned i ett enkelt område. Da kan man jo få spesialkunnskap om noe, men så spørs det om denne kunnskapen har noen praktisk og videre verdi. Der er f.eks overachievere litt ute å kjøre - siden de kan spore av litt uten å komme dit de vil. Da er det fint å være bevisst hvordan man fungerer selv, og hva andre som avhenger av en faktisk forventer. Resten er ikke alltid så viktig.

-Rune
;-)

Uforbedrelig nysgjerrig, er jeg redd :-)

Alternativt, desto mer man lærer, desto mer skjønner man at det er å lære. ;-)

Noen av oss har kanskje i større grad klart å bevare barnet i seg, som spør "hvorfor det?"
Andre muligens bare brenner for det de holder på med, atter andre ser en fremtid med bedre råd som f.eks arkitekt enn snekker. Jeg bare drar teorier ut av der hvor ryggen deler seg og bytter navn nå, og det skulle ikke forbause meg det minste om det fins en del engstelige og usikre kunnskapsjunkier der ute, men stort sett er jeg uenig i slutningen til Høna.

Ved å snu opp-ned på Hønas tankespinn, kan det være noe i at de som er lite kunnskapsrike gjerne er veldig trygge på sine meninger? Om man så er veldig trygg på sine meninger, er man da rett og slett en smule ignorant? Selv syns jeg at det ville vært i overkant enkelt å påstå noe slikt, og ikke noe særlig pent heller. ;-)

Det finnes jo mange former for kunnskap og mange former for usikkerhet.

I en beslutningsprosess er det jo helt naturlig dersom du er usikker og søke kunnskap for å kunne ta en god beslutning.
Kopierer man andre sine holdninger og meninger i mangel av egen kan man jo fort bli avslørt som usikker i diskusjoner og liknende fordi man oftest ikke har bakgrunnskunnskap til å "backe opp" argumentene sine.

Tror det er viktig og ha en viss grad av samfunnsengasjement, oversikt over hva som skjer i innland og utland,
men heldigsvis kan vi vanlig dødelige besitte mye kunnskap, være smarte og nysgjerrige selv om vi ikke er kvalifisert til å være medlem av Mensa.

Men til syvende og sist:
Kunnskap er makt!!!

Her kommer kanskje det med ulike måter å se på det med intelligens inn ...

Edward de Bono sammenligner intelligensen med motoren i en bil - man kommer hurtig fremover ... Derimot for å komme fra A til B, så er det også viktig at den bak rattet har førerevner - for å komme effektivt frem. Da blir det slik at intelligens er et potensiale, mens problemløserevner blir viktige. Han skriver mere om det i "lateral thinking" ... Dessuten så er det to faktorer som testes under såkalte "IQ-tester" - krystallisert og flytende intelligens, der det ble bevist for få år siden at den flytende delen er noe man kan trene opp.

Det fins svært intelligente personer som knapt kan steke et egg ... Nobelprisvinner m.v. De er gode innenfor sitt fagfelt - men knapt noe mer. Det har jo litt med hva de har dedikert hjernekapasiteten til, men også det å kunne tilpasse seg - løse problemer og utfordringer.

- http://en.wikipedia.org/wiki/Lateral_thinking -

-Rune
;-)

Alt som gir mennesker en god følelse, vil mennesker oppsøke. Hvis noen får anerkjennelse og oppmuntring gjennom kunnskapene sine (f.esk skryt av lærere eller foreldre), er det naturlig at de vil ha mer. Hvis noen stadig får oppmerksomhet på grunn av utseende sitt, vil de tenke mer på dette, enn de som aldri får det. Det blir en større del av deres idientitetsfølelse. Hvis du som barn er flink i en idrett, er det naturlig at barnet fortsetter med denne idretten, som gir han eller hun er god følelse av mestring. Mestringsfølelse er faktisk et kjemisk stoff, dopamin som frigjøres i hjernen, som oppleves som veldig behagelig, av og til kan dopaminen også oppleves som ekstrem lykke.

Jeg kan f.eks tenke meg at Runekki får en god følelse, og får utløst dopamin i hjernen når han skriver. Ellers ville han ikke ha gjort det, men han vil gjerne at noen skal se det han skriver. (Og det er helt naturlig, fordi han skriver eksepsjonelt bra, selv om noen sikkert oppfatter han som i overkant analytisk og teoretisk, og selv om man kanskje ikke alltid er enig med han i hans synspunkter, så er skriveevnen overtruffen)

Det er helt naturlig at vi vil utvikler talenter fordi vi vil at noen skal se dem. Vi trenger anerkjennelse og bekreftelse på at vi er verdt noe. Så på spørsmålet til TS vil jeg svare: alle mennesker vil gjøre det beste de kan, videreutvikle sine egenskaper ut fra sitt potensiale, uavhengig om det gjelder kunnskap, musikk, idrett, dans, utseende, eller sosiale evner etc.

At usikre mennesker skal "gjemme" seg bak kunnskap? De finnes sikkert de også, men det sikreste tegn på usikkerhet er arroganse. Arrogante mennesker underkjenner andre menneskers egenskaper, for å fremheve seg selv.

Et godt eksempel på arroganse er SteinR's inlegg over:

"Alikevel tenker jeg at du ikke må være en glassveltende motorisksvak mensafjert for å like å tilegne deg kunnskap, hva om du går igjennom en mørk park en kveld uten gateblysning og du skimter en Rottweiler noen meter forann deg og du vil vite om hunder har godt nattsyn eller ikke, slik at du kan vurdere situasjonen? "

Jippy! Har ertet på meg SteinR!

SteinR
Du er arrogant, hovmodig, sarkastisk og nedlatende mot kvinner.
Da kan du ikke innta offerrollen, om noen bruker dine innlegg som eksempel på nettopp dette.

Jeg har ingenting imot deg personlig, for jeg kjenner deg ikke, men innleggene dine synes jeg sjelden noe om. Når man stikker hodet brautende opp av skyttergraven, og provoserer mennesker, slik du gjør støtt og stadig, må du også regne med å få det skutt av.