Hvis man tror på "kjærlighet ved første blikk" så er det vel ingenting i veien for en slik kontakt ...
Var selv innom et slikt forhold noen måneder, men det er jo klart man må huske å puste, tenke over hva man gjør så det ikke brenner opp. Og i alle tilfeller - er det ikke akkurat det du vil ha, noen som er fullstendig betatt av deg og er ordentlig forelsket? Er det så nøye om det er etter å ha blitt "skikkelig godt kjent først" eller om det er fra første sekund? Er jo noen ganger slik at man fanger hverandres småblikk noen ganger på gaten og bare merker at "det er noe sterkt på gang der" ...
Synes iallefall det er en god egenskap å kunne gi seg hen til hva man føler for noen, og hvis man også klarer utrrykke det - vise handlingskraft ... da er det jo litt gode signaler for hvordan man kan få det gjennom et forhold, noen som klarer vise hva man føler for den andre. Da kan man like godt la seg "rive med" og kanskje vokse litt i samme retning, fordi den andre vil sikkert sette pris på noe likeledes oppmerksomhet - så lenge det er ektefølt.
Hvis man setter på bremsene fra første stund, da fornekter man seg vel egentlig bare å kunne være så lykkelig og forelsket, betatt?
Når det er sagt, en del folk (stort sett noen karer) sier også "alt" for å overvinne kvinner. Men slik er det bare. Du ser jo rimelig fort om det er ekte eller ikke. Iallefall - hvorfor ikke ha tillit til det folk sier som utgangspunkt, og heller ha det som en styrke at man også reflekterer grundig over hva man opplever. Hvis den ene er fullstendig åpen, mens den andre blir helt reservert - da er det jo dømt til å mislykkes. Så man må kunne motta følelsesuttrykkene, sette pris på disse og vise det - ikke bare lene seg tilbake og være fullstendig analytisk og skeptisk. Man kan lett slukne en lidenskapelig ild og snu denne til noe helt annet, eller brenne begge kraftig.
-Rune
;-)