Litt på siden, men trenger hjelp med et spørsmål...

Dette hendte for noen år siden. En jeg kjenner hadde kjøpt en pent brukt Ford Scorpio, med takluke og diverse ekstrautstyr. Den gang et relativt spenstig kjøretøy.
For virkelig å få prøvet denne bilen, dro min bekjent, hans kamerat og respektive kjærester på Danmarkstur en helg midt på sommeren.
En dyrepark der man kjører egen bil gjennom dyrenes innhegninger var målet, pluss å kose seg litt med god mat og godt drikke. De dro av sted med Danmarks båten, og videre neste dag i retning dyreparken.
Bilen gikk som en klokke, og svarte til forventningene. Vel fremme i sommervarmen, og i bilkortesje gjennom parken bar det. Mye spennende var det å se på, og alt var koselig, inntil en bil lengre frem i køen fikk trøbbel og ble stående. Dette førte til at alle bilene ble stående. Også våre venner sin bil.
(historien fortsetter innenfor -----> )

De hadde heldigvis takluke på bilen, så varmen var ikke noe stort problem. De kunne sitte i bilen å se på dyrene i den innhegningen de var blitt stående i: hos giraffene. Giraffene syntes faktisk også det var ganske artig å se på de som satt nede i bilen, med åpen takluke. Faktisk så spennende at en av de aller modigste giraffene våget seg helt bort til bilen og kikket ned i takluken.
På de som satt der. Etter hvert ble den faktisk så modig og nysgjerrig at den stakk hodet ned i takluken, for riktig å få tatt passasjerene i øyesyn. Og øyesyn ble det. Det er ikke godt å si hva giraffen tenkte, men etter å ha stukket hodet helt ned i bilen, til jentenes store skepsis (og det var ikke fritt for at guttene var litt skeptiske heller…) fikk giraffen dessverre hektet hornene (de butte knottene oppå hodet) på innsiden av karmen til takluken, og der satt den fast uten å komme seg løs.
Og nå tenker jeg leserne lurer på hva en giraff gjør i en slik tilstand? Skal jeg fortelle det?
Den sparker kraftig rundt om kring med benene for å komme seg løs. Det kan for eksempel ha en svært negativ effekt på et blankpolert bilkarosseri.
De lange bena sparket og spente i dører og på karosseriflater.
Bilen fikk en ny og eksperimentell form.
Dersom det ikke hjelper å sparke og spenne, hva skal en stakkars fastgjort giraff gjøre?
Kaste opp kanskje?
Helt riktig, ut av giraffen kom det kaskader av grønt blad-spy. Over dashbord, instrumenter, seter, sommer skjorter, shortser og ikke minst over nystrøkne sommerkjoler og langt, flagrende hår.
Lukter kanskje?
Helt riktig det også, det lukter helt forferdelig av halvfordøyde bladrester og giraff-magesyre. Heldigvis kom giraffen seg løs etter hvert, og galopperte lettet, men sulten vekk.
Denne opplevelsen satt naturligvis en noe negativ stemning blant våre venner, men ikke verre enn at alle 4 kjørte videre, for å finne et ledig hotell. Det gikk greit.
Jentene var glade over å få dusjet seg og skiftet tøy, mens guttene tok den tunge jobben med å grovrense bilen innvendig for de illeluktende matrestene.
Dekke seter med plastsekker, og få skrapt blad-spy av tepper og tilgjengelige flater, samt få skiftet pærer i de istykkertrampede lampene. Menn som utfører slikt arbeid trenger øl. Store mengder øl. Og da snakker vi ikke om mellanøl, men ordenlig sterkt, Dansk øl. Og øl ble det. Så store mengder øl at arbeidet nærmest ble artig. Og det var ikke så farlig med den nye bilen lenger. Det var nærmest litt komisk hele greia, d

der mennene lå på bakken, i fylla med krampelatter.
Arbeidet ble avsluttet, og kvelden fortsatte på nærmeste pub. Det ble veldig sent.
Dagen etter ble preget av bakrus, anger, bladlukt og kvinnenes olme blikk og syrlige kommentarer.
Turen tilbake i retning fergeleiet var derfor noget ubehagelig. Takk og lov var takluken fremdeles inntakt, slik at det gikk an å få luftet ut både mavesyre og syrlige kommentarer.
Underveis ble ferden dessverre avbrutt, fordi de ankom et ulykkessted.
Det var ikke noen alvorlig ulykke, men nok til at en Dansk motorsykkelpatrulje ble purret ut, og måtte avbryte morgenmad og morgenkaffe. Lett grettent inntok politiet stedet.
Bredbeint og med hendene plantet i siden, inspiserte den myndige politimannen ulykkesstedet.
Hans granskende blikk falt straks på bil nummer 3 i køen, en Ford Scorpio. Politiet knakket på sidevinduet på førersiden for å snakke med sjåføren, og få en orientering om hvordan denne Forden var innblandet i ulykken. Etter noe fomling greide føreren å få det elektriske sidevinduet ned, og kunne forsikre Politiet om, på tross av hans åpenbare bakrus, at det var en giraff som hadde øvet vold og magesyre mot og i hans bil. Jentene i baksetet var nå plutselig forbløffende enig i påstanden.
Politiet festet ikke lit til denne forklaringen, og ba sjåføren om å komme ut av bilen med vognkort og førerkort. Førerkortet tok Politiet straks hånd om, og det ble hos Politiet i lang tid faktisk.
Bilen var det ikke så farlig med syntes Politiet. Den var uansett kondemnabel.
Den ulykkelige sjåføren mistet førerkortet, bilen og jobben (fordi han jobbet som, nettopp: sjåfør)
Senere forsvant også damen.
Så kjære lesere kommer mitt spørsmål: hva slags moral har egentlig denne historien?
Nu er jeg meget spent på svarene!

Si fra hvor du går :-)
Ta med kart og kompass og grav deg ned i tide?

Kjøp ALDRI ford!

Ha aldri takluka oppe når du kjører gjennom en dyrepark!

Se opp for giraffer i taket og elefanter i ølen

At han ikke var bra nok for dama lenger, når han ikke hadde jobb, bil og lappen ?

Fantastisk historie!!! Jeg blåser i moralen, du er en komiker og skribent av rang! Har ikke hatt så latterkrampe på mange år - det var nydelig!! Men kommer til å være støl i magemusklene lenge....hahahaha :-D