Singelindustrien

Det hender jeg surfer innom ulike singelnettsider, og det slår meg ofte hvor stor og ikke minst glanset singelindustrien er. Ved siden av nettdatingen slår det meg at det er to hovedretninger:

1) Her finner du aktiviteter der du er garantert å treffe andre single.

2) Her bygger du opp selvtilliten din.

Nummer 1 er for så vidt grei, liker man å gå i fjellet er det sikkert greit å kunne gjøre det sammen med andre single og attpåtil ha mulighet til å treffe noen, selv om jeg må innrømme at enkelte aktiviteter jeg synes virker litt tilgjorte (for ikke å snakke om de bildene de illustrerer det med). Men nummer 2, med både psykologer, terapitimer og sjekketrening synes jeg virkelig at fremstår ganske så kynisk. Er det psykologiske årsaker som ligger bak ens singeldom er da dette psykologiske faktorer som også har andre følger og bør behandles deretter, ikke ut fra et fromt (men i bunn og grunn nok ganske så kynisk) ønske om en partner. For ikke å snakke om trening - er det i det hele tatt noe som er mindre realistisk for en sjekkesituasjon enn en kunstig situasjon? Det minner meg mest av alt om Sigurd Solliens "Sjarmørskolen" fra TVNorge uten de "praktiske testene". Er det virkelig noen som har utbytte av det?

Nei, takke seg til god, gammeldags nettdating!

Det er vel ikke så mye psykologiske vansker bak det med å være singel i dag, men det har absolutt noe å gjøre med samfunnsutviklingen og menneskers forhold til samfunn, ansvar og andre.

Det meste ligger nå for konsum, og vanskeligere ser vi at ting forblir "prisløse" - men alt integreres mer og mer med kostnadsbehov og ekstra tjenester for å utvide tilbud, opplevelse og løse tidspress. Samtidig kommer vi ikke bort fra at man som singel i dag overøses av aktiviteter og "hjelpemidler". Det skal være vanskelig å kjede seg som singel - alle kan ha sine egne aktiviteter også selv om man er "sammen med noen".

Rundt 1925 i Europa så var det 3x ganger så mange unger under 5 år som det var eldre over 65 år. Nå er det helst motsatt, men 3x ganger så mange eldre. I dag er de eldre rundt 10% av verdensbefolkningen, mens de vil være rundt 32% om få tiår. I USA ble det avsatt USD 10 bn for forskning og utredning om bedre livskvalitet for de over 100 år. Vi blir lettere eldre, lever lenger - men bør jo helst ikke leve alderdommen i sykdom eller kjedsomhet. Telomerase kan gi oss et stort byks opp i alderdommen også.

Det er ikke til å komme bort fra at dagens raske endringer i samfunnet byr på store utfordringer, og kanskje raskere er med på å danne skiller som vi ikke fullt er klar over ennå. Kravene som settes for "det å lykkes" blir stadig større, og samfunnet mere komplekst med flere ting å forholde seg til, ikke minst lover og regler, samfunnsnormer. Filosofen Michel Foucault skrev en del om disiplinære instituisjoner som setter rammer for normativ oppførsel og "oppdragelse" - som skoler, helsevesen og justisvesen.

Hvorfor skulle dating klare unngå den generelle samfunnsutviklingen, "monetization" - der økonomi kvantifiserer mer og mer av hverdagen? Det legges opp til et konsum og markeder, for størstedelen av vår tilværelse. Det betyr igjen flere forretningsmuligheter. Ser man på Keynes og begrepet om "mixed economy" så innser man også at man ikke kommer foruten inngripen av økonomi også i de mere sosiale aspekter. Da kan man likeså spørre seg hva er økonomi, penger og hvorfor bruker vi disse? Og svaret er jo enkelt at ikke alle kan være fiskere, slaktere, snekkere, leger i en og samme person ... og da trenger vi kunne bytte mellom disse tjenestene, produktene og godene - ved bruk av penger.

Det er progresjon, framskritt - men man bør vite holde tungen rett i munnen - også når man leter etter noen å kysse!

-Rune
;-)