Hva er empati?

Jeg lurer på hva dere andre legger i ordet "empati"?

Jeg ser det er mange her som bruker ordet her , men er usikker på hva man legger i det

For meg betyr det evnen til å se hvordan andre har det; glad eller sint osv, og kunne sette seg inn i og forstå deres situasjon, mens jeg har opplevd at noen som sier at de fhar masse empati tvertimot viser det motsatte nemlig egosentrisme,(manglende evne til å se ting fra en annen side enn sin egen).

Det ble veldig seriøst men pga dårlig erfaring, må jeg bare høre hvordan dere andre tolker det

Som du sier; forståelse for andres situasjon. Selv om man ikke har opplevd ting så kan man likevel klare å se ting fra andres ståsted. Det å kunne være støttende, selv om man ikke er enige eller liker hva den andre personen driver med. Det å respektere andres avgjørelser og holdninger og ikke skulle kritisere sett fra sitt eget standpunkt. Sånn kort fortalt.

Nei, empati har lite, eller kanskje til og med ingenting med å "se hvordan andre har det; glad eller sint osv,". De tingene har mer med med sosial intelligens å gjøre.

For å ha empati, må man ha evnen til å føle det samme som andre. Hvis noen i nærheten av deg slår seg, så skal du også føle smerte.

At man kan vise innlevelse i en annens situasjon betyr ikke at man må føle det de føler.

Du har forøvrig brukt ordet "tolker", og det skal du være forsiktig med. Definisjonen av empati er ganske klar, og det er lite rom for å tolke den. De som prøver å vri på eller redefinere hva empati er for noe, er gjerne manipulatorer, og da gjerne også psykopater, og en psykopat er en person som selv mangler empati.

Slå opp disse tingene på wikipedia.

@Dragefrukt, hva er det du prøver å si med "At man kan vise innlevelse i en annens situasjon betyr ikke at man må føle det de føler."?

Empati handler vel om evnen til å leve seg inn i andres følelser, evnen til å skjønne hvordan ting og tang fortoner seg for andre, kombinert med medfølelse for den andre.

Hvis sympatien for andre mangler, vil empatien fort gå over i å kunne beregne andre. Som taler hadde Hitler god evne "til å se hvordan andre har det; glad eller sint osv, og kunne sette seg inn i og forstå deres situasjon". Men han brukte folk til å bygge seg opp som fører og diktator, han elsket ikke tyskerne, men ideen om Stor-Tyskland.

Til Trådstarter: I dag vet alle at det er fint å ha empati, så enhver vil påstå at de har bra evne til empati. Det nytter derfor ikke å "måle" empati på de ordene folk kommer med, du må også vite noe om deres handlinger før du kan mene noe om en persons evne til empati.

Det er selvsagt veldig viktig at vi ikke går rundt og hele tiden ignorerer alle andres problemer. Var det slik ville verden bli et grusomt sted. Samtidig, er du 100 % empatisk med alle i hele verden hele tiden, risikerer du å bli ganske utslitt. Det var nok lettere å være naturlig empatisk før vi fikk TV, radio og internett.

Odret empati er et populært og positivt ord, det er mange som ønsker å vise evne til empati, og mange som håper at de har empati. Empati har liksom erstattet ordene sympati, medfølelse og å føle synd på noen. Det å synes synd på noen, synes jeg forøvrig er fint at er på vei ut som et positivt trekk.

Empati er vel å kunne sette seg inn i en annen persons opplevelsesverden og følelsesverden samt å anerkjenne og ta på alvor det den andre opplever, føler og tenker?

Å ha empati er i mine øyne like i skuddet for tiden som å trene, være fast i kroppen, gå på toppturer og å ha en spennende jobb, så en må vel regne med at mange prøver å ha en image som empatisk uten at de kanskje alltid får det til, eller helt vet hva det vil si ;-)

En skal vel være litt forsiktig med å beskrive seg selv som empatisk, eller se på seg selv som en empatisk person, for det er godt mulig at det bare er noe man tror man er, mens man egentlig er helt ute på viddene ;p

Fyh!, SteinR ;-D

De fleste av oss er vel slik at vi velger selektivt de vi inderlig ønsker å være empatiske mot og der vi er villige til å dempe vårt eget ego for å virkelig forstå hvordan en annen har det, men jeg tror også at det er mange som ganske enkelt bruker den evnen stort sett hele tiden og uansett hvem de møter. De bare er slik :-)

For meg handler empati om å ha respekt for andres modell av verden, og anerkjenne andres tanker, følelser, reaksjoner og opplevelser. Det betyr ikke at jeg føler det de føler, eller tenker det de tenker.
Jeg trenger heller ikke akseptere alt som andre sier eller gjør.
:-)

Fra mitt ståsted så vil det å ha empati for et annet menneske være å både se og legge merke til, men også å kunne forstå hva som skjer og ikke minst hvorfor. Evnen til å sette seg inn i hvorfor det andre mennesket gjør det han eller hun gjør. Å se det fra den andres ståsted.

Lady Lada: jeg syns nå det er ganske enkelt.

Eksempel: jeg er mot abort. Sånn generelt. Men jeg ser da ikke svart/hvitt på livet av den grunn. Likevel har jeg opp til flere ganger vært den av de venner som skal ta/har tatt abort har vendt seg til. Fordi jeg støtter og ser deres synspunkter og er tilstede for dem, uten krav og belæring. Jeg har empati for deres situasjon, selv om jeg er tvers igjennom lei meg for hva de gjør. Ergo føler jeg ikke hva de gjør, tydeligvis, siden deres følelser fører dem på en annen sti enn den jeg ville valgt. Og grunnen til at de velger meg som støttespiller, tror jeg er fordi de vet mine synspunkter, men de vet også at jeg stiller opp for DEM når de trenger det og evner å støtte og være tilstede trass mine egne følelser oppi det hele.

Derfor mener jeg at man aldeles ikke trenger å føle det andre føler, for å utvise empati. Jeg er da ingen empat.

Fare for det, aleccore. Vi går rundt og påstår at vi er empatiske og ser ikke vår egen Egosentrisme

Ekte og dypfølt empati, det vil si medfølelse og innlevelse med en annen person, kan du nok først og fremst bare oppleve fra mennesker du kjenner, og har et forhold til. De aller fleste mennesker kan ikke føle empati med mennesker de ikke kjenner, det ville ha blitt for slitsomt. Man kan ikke ta inn over seg at mannen til kollegaen din har mistet sin mor i kreft. Og selv om de fleste synes det er ubehagelig å se på sultne barn i afrika spise ris med levende fluer, føler man ikke ekte empati, selv om vi selvfølgelig synes synd på dem, vi er ikke laget slik. Vi trenger beskyttelse.

Ekte empati viser du den dagen du krangler med kjæresten din, og kan se hans eller hennes frustrasjon samtidig som du opplever din egen, sette dine egne behov og følelser til side, for å imøtekomme og se din kjærestes side av saken. Når du selv er i affekt (sinne, frustrasjon, sorg, fortvilelse....), og kan føle empati med en annen, da ER du empatisk. Det å hjelpe et gråtende barn, er en slags form for medfølelse, men den burde være selvsagt. Selv en psykopat kan synes synd på et gråtende barn som har slått seg.

Du skriver:
"mens jeg har opplevd at noen som sier at de har masse empati tvertimot viser det motsatte nemlig egosentrisme,(manglende evne til å se ting fra en annen side enn sin egen)."

Jeg lurer på hvem "noen" er. Er det menn eller kvinner du har skrevet med, møtt på date, er det familiemedlemmer, kolleger?

@alecore jeg må nok dessverre si meg enig med deg :(

@marini et lenger forhold, så jeg kan vel si at vi ble litt kjent, men jeg kan vel ikke se om det var en mann eller kvinne har noen relevans

Jeg skrev mann eller kvinne, fordi jeg vet ikke om du er mann eller kvinne. Jeg mente altså en person du har skrevet med her inne.

"Et lenger forhold, så jeg kan vel si at vi ble litt kjent", hva mener du med det?

@Alecore & disiplene hans

Kan dere si dere enige i denne uttalelsen?:
"Andre avviser meg, da er de egoistiske"

Personlig har jeg en historie med å forveksle sympati og empati...
Kanskje det er flere som gjør det..
;o)

Jaja,da er det bare å fjerne empati fra profilen... Blir bare mindre og mindre der etter som trådene går..

@Mr.Pusten : I know.. jo mer jeg leser forum, jo mer innser jeg at alt er jo på et eller annet tidspunkt enten klisje eller heeelt feil å skrive!!!

Nå har ikke jeg nevnt empati i min profil, men profilen min er redigert endel ganger nå.. Det positive er jo at da dukker man i det minste opp igjen i søkefeltet, under nylig lagt til tekst eller hva det nå heter! ;o)

Nei,empati hadde faktisk ikke jeg heller... Siden jeg ikke får tid en stund fremover å flge med på forumet,så tok jeg like godt bort alt i profilen. Bortsett fra drømmekjæresten da. DER firer jeg ikke en millimeter samme hva!

@TS
Jeg ville kanskje sagt at det finnes ulike grader av empati. (vet ikke helt hvordan du definerer ordet)
Og mener man kan være både egoistisk og empatisk på samme tid.
Men om en person sier h*n er empatisk vil jeg tro det er ment positivt, ellers ville man kanskje valgt å bruke ett annet ord?
Handling sier mer enn ord.

Sant det @ kamelonen...en kan si hva en vil,det er handlingen som teller og er utslagsgivende for hvordan du er,blir oppfattet av andre..

@ kamelonen
Jeg er helt enig med deg at handling sier mer enn ord og det gjelder også andre ord som brukes mye her

Ja, det omtrent alle beskriver som empati her er egentlig sympati eller omsorg.

Empati er noe som foregår automatisk i hjernen, og du kan ikke trene opp empati. Akkurat som med tenner, kan empatien bli ødelagt, og den kommer aldri tilbake.

Derimot er det fint mulig for en person uten empati å være et godt menneske som viser både sympati og omsorg for andre. Men det er nok utrolig mye enklere om man også har empati.

Mener du at ethvert barn er født med fullt utviklet empati? Kan du lenke meg til info om dette?

Tipper det utvikles i barndommen, akkurat som tennene. :-) På wikipedia står det at "By the age of two, children normally begin to display the fundamental behaviors of empathy by having an emotional response that corresponds with another person."

Ja, og mener du at vi som foreldre ikke har noe å si der? At barna helt fint lærer av seg selv at det er bedre med kos enn med slåing?

Har du andre kilder enn wikipedia?

Jeg vet ikke hvordan barna lærer empati, men psykopater har jo ofte blitt slått helseløse som barn, så jeg tror nok foreldre har noe å si. (et av kriteriene for å være psykopat er at du ikke har empati)

Og finne andre kilder kan du gjøre sjøl, det er ikke så vanskelig å google litt. Wikipedia er forøvrig greit nok bare du sjekker kildene som er brukt, leser på diskusjons-siden, og gjerne også hva som står om emnet på andre språk. Det skjer forøvrig aldri at noen klarer å kuppe en artikkel om et grunnleggende faguttrykk (slik som empathy) på wikipedia slik at de får en annen mening enn det som er konsensus.

Et spørsmål, ikke tullespørsmål. Kan man føle empati uten å ha sympati? For eksempel en mor dreper barnet sitt fordi hun er helt overbevist om at det er besatt av en demon?!

Empati er ikke medfødt, men EVNEN til empati er medfødt. Empati må altså læres gjennom egne erfaringer, der man selv opplever empati fra omsorgspersoner. Det kan også læres ved å se andre være empatiske med andre. I en dysfunksjonell familie, der hovedomsorgspersonene ikke klarer å møte og se barnets behov og følelser, men bare sine egne, vil barnet ikke lære empati. Hvis barnet også er vitne til at foreldrene sine ikke klarer å møte hverandre med empati, vil hun eller han heller ikke lære gjennom å være vitne til gode eksempler.

Foreldrene kan likevel være omsorgsfulle på det fysiske planet, altså dekke barnets behov for mat, drikke, klær osv, uten at de er empatiske overfor barnets følelser (skuffelse, sorg, frustrasjon, sinne, glede). En empatisk omsorgsperson vil kunne møte barnets følelser, og anerkjenne dem, og veilede barnet til å takle sine egne følelser. Å være empatisk betyr ikke at barnet nødvendigvis skal få utløp for alle sine følelser uten korreksjoner, og veiledning, men at de skal ses og møtes, og hjelpes til å takle situasjonen. Et eksempel på dette kan være et barn som har bygget sitt livs største underverk med lego, som blir ødelagt. Barnet blir sint og frustert midt i foreldrenes yndlingsprogram på TV. Møtes barnet med forståelse, trøst og oppmuntring, eller med aggresjon og irritasjon, og lukket dør inn til stuen, slik at de voksne kan se programmet sitt i fred? Klarer omsorgspersonene å sette sine egne behov til side, er de empatiske. Oppfatter omsorgspersonene barnet sitt som plagsomt og irriterende, og synes reaksjonen er "feil", er de ikke empatiske. Et litt søkt eksempel kanskje, men håper det kan bringe litt klarhet i begrepet.

Barn som vokser opp under forhold, der de aldri føler at noen anerkjenner deres følelser, vil med den største sannsynlighet få problemer med å møte andre mennesker med empati senere i livet.

I den voksne verdenen, kan en kjæreste for eksempel møte sjalusi på to måter:La oss si at en mann er sjalu på sin kjære. Hun kan møte hans følelser ved å prøve å forstå den andres sjalusi (selv om den er ubegrunnet). Spørre den andre hva som utløste sjalusien, og prøve å imøtekomme de vonde følelsene så langt det lar seg gjøre. Fortelle han at det sikkert gjør veldig vondt for han, og at han har en jobb å gjøre, men at hun skal prøve å hjelpe han gjennom dette. Da er hun empatisk.Hun kan også bli sint, komme med motangrep, og stille seg fullstendig uforstående til hans følelser. Da er hun ikke empatisk.