Plutselige forsvinningsnummer

Har nå opplevd to ganger på to måneder å skrive ~1000-1500 meldinger med noen over ca 3-4 ukers tid (altså 20+ hver vei per dag) og følt å klikke veldig godt med begge. Etter første ukenish på begge har jeg forsøkt å få møte i person, men det har vært småting i veien, egen ferie, deres ferie, + + +

I begge tilfeller har personen plutselig forsvunnet fra Sukker uten spor. Den ene logget bare ikke inn mer og den andre har enten blokkert meg eller slettet profilen (til gangs på den dagen vi hadde avtalt å møttes). Nå jeg forstår at det er normalt at man får nei og blir avvist, det er en del av gamet, men er det ikke normal folkeskikk å gi et hint i det minste? Begge to har forsvunnet bokstavlig talt mitt i en setning etter som sagt 1000++ meldinger av til dels meget personlig, koslig og intime mail.

Er det mange som bruker Sukker kun som tidtrøyte og aldri har noen intensjon om å møtes i person? Er det mange som gjør dette som skriver 20+ meldinger med enkeltpersoner hver dag?

Minner om ting jeg har opplevd. Det er så mange her som bare forsvinner. At man har skrevet sammen i ukevis og gjensidig skrevet at man ønsker å møte hverandre, er ingen garanti for noe som helst. Den gode kommunikasjonen kan vise seg å være et luftslott.

En gruppe som driver med nett-flørting er ikke interessert i å møte den/dem de flørter med. Nett-flørtingen blir en slags tørrtrening i å forstå det motsatte kjønn. Den reelle flørtingen tar disse IRL, det som skjer på steder som sukker gjelds liksom ikke. Jeg tror denne gruppen er et mindretall, men den finnes!

Jeg har vært borti endel slikt selv, men regner med at usikkerhet o.l. har vært mer utslagsgivende.
Ei som sendte meg førstegangsmail og som jeg chattet med avbrøt sannsynligvis chatten mens vi holdt på.
Ei annen fikk jeg to avslag fra pr mail, og ingen av dem overbeviste.
En mnd etter første avslag opptok hun kontakt med en mail, og hun ble så inaktiv i en mnd før de siste mailene.

Huff,-nei....dette høres ikke bra ut.... normal folkeskikk gjelder visst ikke her på nettet har jeg skjønt....folk blir bare borte... jaja...sånn går nu dagan.... Jeg har ihvertfall sluttet med å chatte så mye,-vi blir kjent,-og deretter kan man evt.ringes,-det fungerer bedre syns jeg...(er ikke så veeeeldig glad i å sitte så mye stille&glo påskjerm heller...) med mobil&handsfree,-er jeg mobil&kan snakke underveis,-mens jeg gjør ting eller sykkler...

Hvorfor skrive i ukesvis? Mye enklere å møtes raskt og bli enige om at det ikke er noe å satse på slik at begge kan gå videre.

Jeg tror nettopp det at dere har skrevet 1000-1500 meldinger uten å treffes, er et tegn på at personen ikke kommer til å treffe deg noensinne.

Da tar jeg et forbehold om at personen i øyeblikket er i utlandet, på ferie e.l..
Er personen derimot i samme by/tettsted/landsbygd som deg, bør ikke et firesifret antall meldinger være nødvendig. Som @pgmp sier, å møtes raskt er best, da sløser man mindre tid og slipper å bli så skuffet...

blir ikke overrasket om det er fler her inne som ikke er her for annet enn positiv oppmerksomhet og ikke har til hensikt og møte folk de snakker med her inne. folk som egentlig er i et forhold for ekesmpel. men tror ikke de er i overtall. er nok heller andre tilfeldigheter som spiller inn

Jeg synes det blir spesielt når man leser en profil, ser bilder der h*n smiler som en sol, skriver at venner og familie er viktig, er sosial og empatisk, dyrevenn.... I det hele tatt, et godt menneske ser det ut til.

Og så klarer de altså å bare slutte å skrive, ikke lese din siste melding; de snur rett og slett den virtuelle ryggen til og driter i hvordan det føles, driter i at man kanskje sitter der og lurer på om det kan ha skjedd vedkommende noe. Er det empati?

Forbaska unødvendig. Heller en grei "Hei. Beklager, men du er nok ikke den jeg leter etter allikevel har jeg funnet ut", og blokkering, enn total ignorering.

" Egentlig: Ellers så har det kanskje skjedd noe som gjør at personen ikke har tid til å leke på sukker, at det har skjedd noe i den sosiale IRL sirkelen.... Det hadde vel vært verre om du så at h*n har lest din siste melding og ikke svart.. Har opplevd at folk ikke har lest mine meldinger og, men jeg tenker at da har det vel skjedd noe da...
Men det er meg..
Merker at det er endel sinte mennesker her på sukker gitt...

@rødhette:
Joda, det er den første tanken min også, som sagt. Men... vel, jeg har mine grunner for å konkludere.
Jeg er mer skuffa enn sint og bitter.

blir aldri skuff, sint eller bitter, her inne er det mye rart! :P

Det skjedde med meg, fikk fullt opp i privaten og var brått ikke tilgjengelig her. Da jeg kom inn igjen sendte jeg mail til de jeg brått hadde sluttet å svare, om hva som hadde skjedd og hvorfor.

Så av og til er det en veldig god grunn for at folk plutselig blir borte for deg.:)

Mye rart, men mye koselg og da! ;o)

Haha...fnis...jau... HER er det mye rart...sikkert&visst.... ;O Mange gærninger stakkars.... Desverre...man blir jo litt oppgitt innimellom... :O:O:O

1000-1500 meldinger?
20 meldinger om dagen?

Dæven! Jeg holder meg til én, kanskje to, meldinger om dagen til samme person. Avtales som regel å møtes før vi har kommet til 10 meldinger...

Ikke at dét har vært så stor suksess ennå heller, altså...

det er vei bare et tegn på at om en skriver bra , så prater den dårlig.............jeg er kjempe dårlig på og skrive , men kjempe god utenfor nett........

Med så mange meldinger på SÅ kort tid, kan det jo rett og slett være at vedkommende har fått akutt skrivekrampe og ligger på overvåkningen og får skrivkrampesprøyter.... Evnt. har pådratt seg skrive-utglidning og er hos skrivopraktor..

Nei, senga nå kjenner jeg! :D

Kanskje det har noe med hva de enkelte får ut av aktiviteten ... om det er å skrive, møtes eller prate på telefon etc. Regner med alle har en del ting de liker å gjøre - også sammen - men i det man skal lære å kjenne noen. Uansett så bygger det seg opp en kunnskap om motparten, der man kanskje "tøyer strikken" en del i hva man tolererer og legger i godvilje. Hvis man da ikke kommuniserer dette, så blir jo motparten gjerne bare et spørsmålstegn om hva som skjedde ... :-)

Selv liker jeg godt å skrive ... hehe, sikkert ikke noen bombe nå :-P
Men jeg liker godt å prate også ... og så mye annet.

Når stillhet blir ubehagelig og beklemt så kan man jo spørre seg hva man har av forestillinger om motparten, men hvis man har kommunisert hva man gjør så blir det stort sett ikke noe problem. Et eksempel kan være på MSN osv der noen "drøyer" mellom at man skriver og sender over noe - til man får tilsvar. Da kan man begynne å lure da, hehe. Men stort sett synes jeg man skal lære å slappe av, ikke stresse seg opp for mye av det. Kanskje var det et kjæledyr som ønsker oppmerksomhet, eller man gjør flere ting samtidig ... Det er så mange muligheter.

Hvis man prøver å forholde seg til andre på internett akkurat slik man forholder seg til dem andre steder, så blir man egentlig ganske roligere og har lettere for å la andre få rom til å utfolde seg med varierte væremåter. Litt toleranse kommer man langt med.

Internett har derimot en snikende effekt på folk der kommunikasjon kan komme veldig i sentrum for "hele ens tilværelse" i hverdagen. Samtidig kan dette gjøre at man kommer så tett innpå, og likeledes som man bygger opp mentale bilder av beskrivelser fremstilt i bøker, så projiserer man ønsker og drømmer i tilbakemeldinger man får fra de man kommuniserer med. Da blir det lett til at man kommer inn i en stadigere mer intens spiral, som også kan virke utmattende. Etter en stund så kan motparten bli helt utbrent, har ofret mye tid og ressurser - forsaket viktige ting - bare for å fortsette kontakten som har hatt en kanskje berusende effekt.

Joda, kommunikasjon og nærhet, private emner kan gi en god lykkefølelse i perioder - samtidig så bør man som mange sier her også ha en progresjon, eller iallefall konkrete planer. Da begraver man seg ikke så langt ned i det jaget man utviser etter "nærhet nå" til den man er interessert i. Litt pusterom og refleksjon er bare sunt for alle.

-Rune
;-)

Jeg har vært borti samme greie. Vi skrev mange poster til hverandre, mens vi begge hadde våre ferier. Vi ble venner på facebook, skrev sms og hadde nesten daglig kontakt med formål om å møtes når ferien var over. Så kom vi begge til Oslo, jeg tok initiativ til å møtes et par-tre ganger og hun hadde ikke mulighet og siste gang lot hun være å svare. Det kom ikke noe initiativ fra henne og til slutt mistet vi kontakten. Det er jo selvfølgelig aldri gøy å bli ignorert, men kanskje hun ble redd eller kanskje hun hadde truffet noen andre? Det får jeg jo aldri vite.
Uansett så valgte jeg bare å slette henne som venn på Facebook, og sendte henne aldri noen avsluttningsmelding siden jeg følte meg ignorert og urederlig avvist. Det kan jo selvfølgelig hende at hun nå føler det samme?

Rips,

hehe - hva hvis en SMS fra henne, eller en Facebook-melding bare forsvant pga en eller annen feil i systemet? Hvem av dere er det da som har ignorert hvem? :-)

-Rune
;-)

Hehe my point exactly!

En del gode og en del halvveis uinteressante svar her.
For det første skriver jeg selvsagt ikke 1500 meldinger på så kort tid med alle. Normalt sett har jeg skrevet kanskje 50ish og så møtt personen. Spurte også om det i begge disse tilfeller, men ferier ++ har ødelagt. Grunnen til så mye skriving er åpenbare like interesser og masse å snakke om. I utgangspunktet er jeg heller ikke avers mot å ha online "venner" som man kan flørte med, men man burde være ÅPNE på dette når jeg får dette:

"Bello, bello.

Først av alt, beklager at jeg har skuffet og frustrert deg. Det har du absolutt ikke fortjent og jeg er lei meg for det.

Jeg var på fylla på lørdag, og hadde en liten ulykke hvor jeg falt med bakhodet på betong. Og for å gjøre en lang og veldig vag historie kort, ble jeg henvist til Ullevål for en CT og etterhvert generell observasjon. Jeg var der til i går ettermiddag/kveld, og har sovet nesten helt til nå. Nå er jeg bare veldig trøtt, svimmel og hodevondt - ellers er alt i orden.

Ihvertfall. Jeg skjønner at tålmodigheten din med meg begynner å forsvinne nå og at du blir usikker på meg. Det er naturlig. Likevel, jeg liker deg. Jeg har stor tro på deg, og du er den eneste herfra jeg har og har hatt ambisjon om at kan bli noe mer enn en sukkerbekjent for meg."

Dette var etter 2nde avlysning hvor jeg ikke fikk noe beskjed før denne dagen etter. Klart man blir mistenksom, men jeg tror det beste om folk og gjorde også det her.

At noen kan skrive slikt og egentlig bare gjøre det for gøy, er fullstendig utenfor mitt register for menneskelig oppførsel. Vurderer å se om jeg kan klare å google meg frem til noe kontaktinfo så jeg kan høre om en forklaring, men er vel ikke verdt strevet.