HDV,
ja, det er sant at man må både "gi og ta, bevare og kompromisse" i et forhold ...
Da kan det kanskje være litt interessant å tenke over hva det er man vil "beholde av seg selv og hva man kan tilpasse". Når det gjelder ens egen personlighet og egenskaper så tror jeg det er viktig å ikke "forsvinne inn i forholdet" slik at ens egen personlighet, vaner og egenskaper smeltes sammen i stadig kompromisser. Hvis man er bevisst på det å beholde de tingene man faktisk liker ved seg selv som selvstendig, så er dette noe som gjør at man også beholder selvfølelsen og en form for egenverdi som også gir en styrke gjennom forholdet - og enda viktigere - "til forholdet".
For at et forhold skal overleve, så må også personene overleve - som individer. Kommer man så langt i kompromisser at "man mister seg selv" så vil det komme en fundamental krise som det kan bli vanskelig å komme seg ut av. Mange opplever nok denne i en slags midtlivskrise der man stiller seg nettopp fundamentale spørsmål om seg selv og et evt forhold man er del av. Hvis man derimot "beholder litt ryggrad" - eller rettere sagt - beholder integriteten som individ, så vil det også være mye lettere for partneren å fortsette å sette pris på dine personlige egenskaper som består ut gjennom forholdet, og som bør være del av hvorfor man er sammen eller iallefall noe som verdsettes og tilkjennegis som positivt hos partneren. Dette knytter sterke bånd sammen.
Klarer man holde på sin integritet, men samtidig være fleksibel på det å tilpasse interesser, gjøremål og andre vaner som ikke utgjør essensen av ens egen identitet, så vil man fortsette være en sterk partner som også makter å bære et forhold i lang tid og gjennom flere prøvelser. Man vet rett og slett "hvor man har hverandre" og hvem partneren er som person - og ikke minst, man vet med seg selv hvem man er.
En litt mere teoretisk tilnærming til dette og filosofi er gjennom et nyttig prinsipp kalt "two-level utilitarianism". Er ikke noe spesielt tilhenger av å følge tillærte metoder eller moraler, prinsipper - men kunnskapen er iallefall et nyttig tillegg. Det er alltid best å tenke selv, være trygg og konsistent med det man føler og tror er riktig.
Hehe, beklager et litt tungt innlegg, men ble litt "inspirert" av posten over om det med lykke, vaner, forhold, nærhet og identitet. %-)
-Rune
;-)