Det er fredag og jeg har fri. Tvungen fri. Jeg hater å ta fri, jeg elsker å jobbe eller jeg elsker å gjøre noe, holde på med noe sammen med andre mennesker. Når en har fri kommer alle tankene, tanker om hvorfor livet er som det er. Jeg er ekstremt flink på to ting: jobben min og være medmenneske. Jeg er ekstremt dårlig på en ting, det og sett meg selv først. Tro meg når jeg sier at jeg er ei jente med bein i nesen som vet hva hun vil, men er veldig god på å finne de gylne middelvegene. Jeg husker den dagen jeg bestemte meg for å gå. En verdenskjent artist står på senen på Valle Hovin i 08. Forholdet har hanglet lenge, det er hans favoritt artist som står på senen og han er sur, sur for at jeg hilste på noen han ikke kjente, selvfølgelig var det en mann og uttalelsen var du og disse mennene dine, kan du ikke heller få deg noen venninner? Jeg gikk. Hans migrene holdt på å bli min bane. Men som vanlig mobiliserte jeg når jeg var nede. Jeg flyttet og mottok meldinger fra han om at jeg hadde ødelagt livet hans. Det stoppet opp en fredag.. Jeg hadde satt livet mitt på hold for at han skulle få lov å gå videre før meg og nå hadde han funnet noen – jeg var overlykkelig. Jeg kunne begynne å leve livet mitt igjen. Men nå er jeg så redd for å trå feil, redd for å ta feil valg. Kan man involvere en mann inn i mitt liv?
En kamerat spurte i går hvordan jeg med min store personlighet kunne finne på å være på et sjekkenettsted. Du må jo bare oppleves, det er da du er best. En annen ringte, jeg sa at jeg satt på sukker og beundret menn og fikk til svar at jeg kunne jo heller ta meg litt av beundrerne mine i ”real life”. Ja det er mange menn i livet mitt – men de er jo bare kammerater. Jeg ønsker meg jo noe mer enn en kammerat. Useriøs forspill forskning viser at det neppe bør være et problem, men det er alltid et men. Hvorfor? Jeg har begynt på Phden min. Disposisjonen er nok ferdig til jul. Det blir en doctor philosophiae grad og jeg tar meg i å tenke at jeg mest sannsynlig blir ferdig med hele graden før jeg har funnet meg en mann. Er man da mer kunnskapshungrig enn sulten på å få en mann? Er jeg klar nok til å lage en revolusjon i eget liv eller Suis-je un des plus misérables? Non, seulement l'un des plus révolutionnaires. Jeg setter meg ned med en av mine favoritt dikt Wear sunscreen og bestemmer meg: Jeg skal på følelsene bort fra håndledde. Jeg skal leke at jeg står på en sene og finne mitt A.k.a og ta hovedrollen i eget liv. Noen som har lyst på en bi rolle tro?