Jeg vil ha kjæreste!!

Vræææl, er så lei av å være singel!!

Begynner å synes at arrangerte ekteskap er en fin ting.

Hvor er du, drømmemann? Jeg fatter ikke at jeg ikke klarer å finne noen. Vært singel i 2 år nå og jeg er pen, smart, hyggelig, har god jobb og er generelt et kupp! I tillegg kjenner jeg at jeg har lyst på en liten kjernefamilie......... Begynner å haste litt!

Er det noen av dere gutter som kjenner på denne frustrasjonen eller er det bare jenter som drømmer om samboerskap og barn?

hadde du ikke vært anonym..kunne jeg ha løst alle dine bekymringer og flere til ;-))

he-he...

Blir ikke noe en-natts-opplegg med meg. Det blir livstid! :-)

Kan jo ikke avsløre identiteten min her. Avsløre meg som fullstendig desperat... Du kan jo oute deg selv, da, så kan jeg heller kontakte deg...;-)

Du har da hele livet foran deg. Hva skal jeg si da!! jeg er også pen, smart, god jobb, hyggelig osv. Ha vært singel snart i fem år, men finner ikke han som for hjertet mitt til å dunke fortere. Singellivet er ok, men sex er definitivt bedre med en man har følelser for. :-(

Heisann jente28!

Du får bli mer aktiv på å datinga - så blir kanskje løsning dette "problemet" snarere enn du hadde tenkt :)

Ganske sikker på at det ikke er bare jenter som ønsker seg familie. Jeg har vært singel i over 3 år og trodde jeg var en normal gutt. Begynner jo å tvile på akkurat det... Jeg ønsker meg kjæreste til jul. Ikke frustrert enda, men får jeg ikke noen til jul, begynner jeg på salsa og da er jeg vel straks over i kategorien desperat :)

Klart det ikke er bare jenter som tenker sånn.. .. noen av oss gutta har jo også lyst til å endelig finne ei som man har lyst til å ha barn med.. :-) .. blir jo liksom litt nytt det.. en ny fase av livet.. .. og så er det jo det at det er greit for alle at man ikke er gammel fosil når ungen er 10 år.. :-) hvilket betyr at det kanskje betynner å haste litt? :p

Men men.. :-) .. det viktige er jo at det er ei jente som man kan være sammen med.. ei som man ikke bare lever sammen med.. men som man har ett konge bra forhold til.. synes selv familie er viktig.. egen familie.. ev barn.. men også hennes.. synes det er like viktig at hun har en familie som hun trives med.. .. og det er rett og slett fordi det er den verden jeg kommer fra.. .. har pratet med mange jenter opp gjennom årene som ikke skjønner at familie er så viktig.. .. fordi de kommer fra en familie hvor ting har skjært seg.. .. og da synes jeg jo enda mer synd på de..

.. Har ikke lyst til å ha meg ei jente so jeg føler synd på.. .. har lyst på å ha ei jente som gir meg følelsen av at vi begge utvikler oss.. og ca i samme retning.. at vi liker noen av de samme tingene.. kan bruke tid sammen.. og er enige i de vi velger å bruke tiden på.. .. og ikke minst kommer fra omtrendt den samme verden.. så det å ha en familie sammen blir litt lettere.. :-)

Hvem sier at livet skal være lett? .. men jeg tror det blir desto bedre når det da endelig dukker opp :-) .. hehe. men jeg er jo gutt.. og ung.. :-) .. så det er vell ikke klokka mi som tikker fortest.. :-)

Swing er vel litt mer anvendelig på by'n i Oslo enn det salsa er... swingkurs neste, hvis jeg får ånden over meg...mulig det er løsningen på alt :-)

Vil gjerne svare jente28 her med noen tanker fra "den andre siden" :)

Jeg synes det er så merkelig når noen personer i dette forumet prøver å klassifisere hvilke type mennesker som er her inne, eller til og med enda mere generelt hvilke mennesker som bruker nett-dating. Av og til er konklusjonen at alle bare ute etter moro (altså ikke forhold). Av og til er det bare parallell-datere som er her, og de monogame menneskene får altså lete andre steder. Og av og til er folk her inne bare ute etter sex.

Kan vi nå engang for alle konstatere at mennesker her inne er akkurat som mennesker ute i "den virkelige verden"?! Og hvorfor skulle det være noe annerledes?

Såklart er det mulig å finne det man leter etter, men akkurat som man må lete i den virkelige verden må man også lete på nett..

For å gå tilbake til temaet i tråden så kjenner jeg igjen i "frustrasjonen" din jente28 :) Jeg skjønner ikke hvorfor ting behøver å være så vanskelig. Jeg er selv single, og anser megselv som en omgjengelig positiv og attraktiv gutt med en god jobb. Allikevel er det vanskelig å finne den rette...

Jeg er av den bestemte oppfatning at vi alle (inkludert megselv) gjør det vanskeligere enn det trenger å være! Dette er mine tanker om hvorfor

- vi er ikke åpne nok. Vi har gjerne på forhånd tegnet et eller annet bilde av partneren vår. I stedet for å prøve å til å godta at folk er litt annerledes, er det lett å ty til tanken "dårlig match"
- vi har veldig høye krav til en partner. Spesielt gutter / jenter i alderen 25-30 er det merkelig hvor mange som egentlig ønsker en parter som skal være med på at dem får realisere seg selv.
- vi er ikke tålmodige nok. Er det ikke sommerfugler i magen etter 2 dater - vel - da var det vel ikke "den rette"
- vi mangler storsinn i forhold til egenskaper / væremåter. Hva er det egentlig som betyr noe, og hva kan man overse?
- vi prioriterer det ikke nok - egentlig. Kanskje mange single allerede har et nokså travelt liv der jobb, trening og andre hobbyer og reising allerede opptar kalenderen..

Noen andre som har noen tanker?

tro meg du kan finne drømmemannen på nett. en av mine bestekamerater var singel så lenge at vi begynte å bli engstelige. han nærmet seg førti og var til tider litt smådespo. vi maste i nesten to år at han måtte komme seg på nett for å finne flere damer å velge mellom. i des i fjor registrerte han seg på et par dating sider. han fikk få svar men fra bra damer. etter to uker kom mail fra drømmedama som han ble sammen med i februar, forlovet nå i desember og bryllupet skal stå til sommeren. jeg har kjent han i snart 15 år og jeg kan med hånden på hjerte si at det var NØYAKTIG en slik jente vi hadde håpet at han skulle finne. så stå på jente28 det er håp.

Takk for fine svar, mann 27 og jente 34. Jeg lurer dog på om han kameraten din (jente 34) ble forelska eller bare fornøyd med å finne noen at det ikke var så nøye?? Når skal en fire på kravene for å unngå å ende opp ensom og barnløs???? Jeg vil jo ikke fire på kravene... Da kan du være sikker på at drømmemannen dukker opp! Etter at jeg er gift og har barn...;-).

Men jeg tror jeg skal bruke det neste året til å date litt mer (og kanskje legge ut bilde på profilen min!), så får vi se om det ikke finnes en løsning på problemet. :-)

til jente 28
det var nettopp det som var så kult at kompisen ikke bare tok til takke med første og beste. hvis du hadde sett de sammen hadde du skjønt hva jeg mente. det er ikke alltid like lett å finne en knallmatch hvis man har et litt spesielt yrke og bor på et lite sted. derfor er nettet genialt. kanskje drømmemannen er i tromsø men uten nettet ville du aldri truffet han :-)

Hvor er du, drømmemann? Her er jeg Jente 28.. Hvor har du vært i hele mitt liv..
Hehe må man jo spøke litt, men man vet jo aldri...

Hvem er ikke lei av å være singel.. Jente28...
Kanskje en liten kjernefamilie hadde vært noe..

"Jeg vil ha kjæreste!!" og "Begynner å haste litt!" er ofte en fin oppskrift på å ikke finne noen med det første.. ;)

Det er kanskje en utbrukt klisjé, men du må nesten slutte å lete etter noen for å treffe på den du leter etter. Er du veldig frustrert over livssituasjonen din kan denne frustrasjonen lett overskygge det at du faktisk er et kupp. Videre vil du nok lettere kunne henge deg opp i ubetydelige mangler ved de du treffer når du er i søkemodus, og du vil allerede ha forkastet dem lenge før du faktisk har lært dem å kjenne.

Så slutt med å lete og vær fornøyd med dit du har kommet så langt. Selv har jeg ennå til gode å erfare at jeg har truffet på noen når jeg har vært i en frustrert fase av livet.

Grunnen til at man ikke blir like forelsket som "moden" er at det har med hormoner å gjøre. Da jeg var 15 var jeg forelsket i alle jentene i klassen. Da jeg var 20 var jeg forelsket i flere på universitetet omtrent smtidig. Da jeg var 25 hadde jeg flere kjærester, men ikke helt forelsket. Da jeg var 30 var jeg i et lengre forhold og det var praktisk, hyggelig og kos mer enn forelskelse. Så nå har jeg innsett at jeg kan få det fint uten å være forelsket. Høyt matchtall tror jeg likevel kan være nyttig.

Interessant innlegg, "Hormoner". Jeg hadde ikke vært skikkelig forelska på mange år da jeg for et halvt år siden forelsket meg hodestups i en jeg traff her på sukker. Av ymse årsaker gikk det åt skogen i forhold til ham, men nå som jeg virkelig har fått smakt på forelskelsen igjen, er det vanskelig å nøye seg med noe annet. Er nesten sånn at jeg gjerne skulle vært den opplevelsen foruten, for før det skjedde hadde jeg det samme nøkterne forholdet til det som deg. Men nå føler jeg at jeg er i ferd med å gjøre det vanskelig for meg selv...

Forelskelse ikek viktig.. huff, gruer meg til den dagen kommer at jeg er så "gammel" at sånt ikke spiller noen rolle! Men det tviler jeg på.. Forelskelse, bobling i kroppen, sommerfugler i magen..Hvem vil vel være foruten?! Greit at en forelskelse går over til noe annet etterhvert, men man må jo være forelsket i utgangspunktet?!

Forelskelse er en rus, noen blir avhengig av rusen og må stadig ha et nytt skudd (jeg har en hektisk hverdag :o) Andre klarer ikke å bli forelska av frykt for å gå glipp av den store forelskelsen (så mange bortkastede piler:o( Til slutt har man de som går fra forelskelse til kjærlighet – majoriteten! Så til alle dere som lengter etter VVV (Volvo, voffe og villa): Ikke se etter hva en partner kan gi deg, se heller etter hva du kan gi. Ikke se gjennom folk, se inn i dem! – @more

Hah, Hormoner, mine erfaringer er ikke helt like!

Den største forelskelsen jeg noen gang har hatt var for 2 år siden. Rask hoderegning gir meg tallet 25. Så... Det er vel kanskje individuelt, hva vet jeg, men for min del har det hatt mer å si hvor mange nye jenter jeg har møtt. Når man begynte i en ny klasse på undomsskolen eller videregående så ble man raskt kjent med 10-15 nye jenter, i tillegg kom parallellklasser. I voksen alder møter man generelt mye færre jenter. Færre jenter betyr færre forelskelser.

Det var min late-night teori.

Men Michi, det finnes jo ganske mye forskjellig i Norge også da..! Mine venninner er ikke sleipe åler, men vakre og intelligente og har likevel klart å bli fanget av normalt kjekke og intelligente (norske, om det skulle være et poeng for noen) menn.
Blir jo litt for dumt å si at utenlandske kvinner generelt er 'enklere' (eller hva det nå er som er saken) enn norske. Det er jo ganske mange kulturer det er snakk om, tviler på alle de er perfekte for den typiske mannen i gata i Norge!

Blir også skikkelig lei av å høre at norske jenter stiller så vanvittige krav til menn. Som om norske menn ikke gjør det!!?? Og hvorfor skal man ikke stille krav? Man skal jo ikke ta til takke med noe hvis man ikke vil! Jeg tror at når man finner noen det virkelig stemmer med så kan det hende at mange av de kravene man hadde ikke blir oppfylt, men at det ikke gjør noe likevel. Og noen ganger kan alle kravene være oppfylt, men det stemmer ikke likevel. Til slutt trenger man som regel å forklare for seg selv hvorfor et forhold tok slutt eller ikke ble noe av, og da er det lett å tenke på konkrete ting, slike 'krav' selv om de kanskje egentlig ikke var grunnen.. Da blir man lett oppfattet som kravstor av den som ikke oppfylte kravene.

Er det noen som forstår hva jeg mener..? Er jeg helt på jordet?

Ellers er jeg enig med Nicolay79 i at man kan bli stormende forelsket i litt mer voksen alder, det er jo da man vet hva man vil ha! Og hvis det stemmer da stikker det dypere enn i tenårene når man blir forelsket i 2-3 stykker i måneden!

Høres jo ut som om en hormonbehandling er tingen spør du meg...

Så det du mener "78mie" er at krav ikke egentlig har noe med suksess/ikke suksess i forhold å gjøre, men at det er den ubeskrivelige kjemien som bestemmer det hele, og at kravene bare får skylden når ting går galt?

Høres jo fornuftig nok ut det.. da er det jo tydeligvis vanskelig å ha god kjemi med norske jenter :)

Naturligvis litt satt på spissen..

Interessant dette Michi nevner om utenlandske koner.. Jeg er nok virkelig en av dem som synes norske kvinner er flottest! Bein i nesa, selvstendighet og at man er helt på likefot er viktige ting i et forhold! Den eneste måten å ha et innholdsrikt forhold på, for meg. Ellers er det jo ikke til å legge skjul på at norske kvinner er de vakreste i verden...

Jeg har langt ifra gitt opp! :)

Tja, 'mann27', jeg mener jo for all del at noen krav er absolutte, det som er virkelig viktig bør man jo holde fast ved! Men når man blir stormende forelsket så er det lett å tenke at det ikke er så viktig at vedkommende ikke nødvendigvis er akkurat som man hadde sett for seg at man skulle falle for, evt stikk motsatt. Og man er jo som regel forelsket når man går inn i et forhold.. Men når forelskelsen går over så er det vel kanskje viktigere om kravene oppfylles eller ikke. Hvis de da fortsatt er like viktige.

Men det er kanskje ikke så lurt å glemme kravene sine..? Kanskje et forhold varer lenger hvis man går inn i det med en litt større porsjon viten og vilje enn forelskelse? Eller er det bare trist?

Ellers er det jo synd for deg, 'mann 27', at du velger å være anonym når du roser norske kvinner oppi skyene... Tror du ville være tjent med å gi deg til kjenne! :)

Uff, er det dette du vil ha Michi?
-ikke så mye bein i nesa
-lettere for å innordne seg i forhold til gjøremål
-lar meg være mann
-mindre selvstendig, for da setter hun mer pris på meg

Du må bare kopiere de punktene inn i beskrivelse av drømmepartner i profilen din hvis du vil! :)

Jeg for min del vil heller være noen år eldre før jeg slår meg til ro enn å måtte bøye meg for de kravene... Kanskje det som er 'problemet' med norske kvinner.
Men jeg vil jo for all del ha en mann som er mann! Det er ikke noe poeng at alt mellom kjønnene skal være likt, men det skal jo være likeverdig allikevel! Det vil jo alltid være slik at en har ulike interesser og evner, og derfor man bruker tid på å velge en partner som kanskje utfyller en litt.
Noen har kanskje et større behov enn andre for å finne underdanige partnere som støtter opp under et sviktende selvbilde...? :) Men det er jo en ærlig sak, de finnes jo de partnerne også!

Bra argumenter, 78mie!
Tror Michi ønsker seg tilbake til det 19.århundre, da menn var menn og kvinner fint var nødt til å føye seg i alt!

Er så glad det er 2007 snart og at jeg kan velge å unngå sånne patetiske menn (no offence, Michi) og heller kan velge å få familie helt alene og heller ha vennesex inntil den rette dukker opp...;-)