vil ikke ha alle fiskene i havet, akkurat nu

Er så inderlig lei meg.
Jeg tillater meg å være det akkurat nå. Jeg kunne sikkert heroisk sagt, pytt pytt, gå videre..men følelsene vil ikke helt være med på den fornuften, ikke akkurat nå..litt senere, men ikke nå.
Mannen..
Jeg ble litt kjent med mannen, han, håpet...
Kontakten fløt godt, vi lo av det samme, var på veldig lik linje på en del områder. Jeg likte så godt at han oppførte seg som en mann etter min smak...jeg en dame etter hans smak.
Begge med et intenst ønske om å treffe hverandre..
Så gjorde han det, han ble en gentleman og ordnet det..vi skulle treffes..idag..ta det som det kom...
For en natt..ingen søvn..konstant veksling mellom alle slags tanker og en veldig frydfull glede....
Uten nattesøvn men fabelaktig opplagt...nervøsiteten forsvant når jeg gikk ut døra, bare en glede å få treffe han var igjen..
Følte mæ nesten som ei tenåringsjente når jeg sto der å ventet...visste at dette var rett, nettopp fordi vi begge ville bare møtes, ta rundt hverandre, gi en god klem...en start for å bli videre kjent....

Han kom ikke....

Flere fisk i havet, hans tap, jaja gå videre skriker fornuften så høyt i hodet, øredøvende er det, men følelsene vil ikke være heroisk og fornuftig...de vil ikke treffe alle de andre fiskene..de vil treffe han...

Nå skal jeg la følelsene få råde litt..men bare litt... så skal jeg gli inn i en times søvn, nok til å lage litt avstand, å se klart igjen...

Huff da...

Sov godt, og lykke til:)

Så dårlig gjort.... hadde du fått telefonnr. o.s.v ? Hadde aldri møtt en som jeg ikke hadde navn og telefon.nr på for da er det så lett å bare snike seg unna... hold oss oppdatert om hvilken unnskyldning han kom med da! Stakkars deg.

huff så trist ....håper han sitter å vrenger seg i dårlig samvitighet....

masse lykke til videre:)

dumme dumme mannen! han fortjener deg ikke!

Hvis han ikke kom så var det ikke den rette :-(
Hvis dere hadde møtt hverandre allerede og han ikke møtte opp på 2. eller 3. date uten å ringe så var du heldig som fikk luket ham bort såpass tidlig.

Jeg er også skuffet i disse dager, regner med at det går over, men vet hvordan det føles når "motparten" ikke er med... Selv om du skjønner at ikke blir noe så tar det litt tid før det slipper.

Oj, jeg føler så med deg. Og innlegget ditt fikk meg til å føle som om jeg stod ved siden av deg og det kunne vært meg som deg. :-)) Men om det ikke var meg ønsket den ifra - så sender jeg deg en trøsteklem, for det er vi jenter flinke på iallefall.

Skulle liksom skrive at om det ikke var meg du ønsket en klem ifra - så gir jeg deg en trøsteklem.

Fysj og lett det er med disse skriveleiefene når jeg ikke leser innleggene mine to ganger før jeg poster.

Etter litt følelsesutløp så har jeg i tillegg fått sove litt...kjennes litt bomullsaktig ut hele greia....Telefonen..nei ikke en lyd..
Joda jeg skjønner at det er bra for meg å ha fått luket ut/bort en slik mann så tidlig, men den kom som ei kule, ei svær kanonkule..å den traff...
Tusen takk for dere som har sittet bak tastene å faktisk sendt gode ord å trøsteklemmer, rart men det føles godt .....(skjermen min er full av kinnmerker hehe...)

Da skal jeg forsøke å riste av meg bomulla, eller sukkerspinnet kanskje,..har bestemt meg for å tillate meg selv å vente ut dagen på en eller annen slags forklaring..og kommer den ikke...vel da skal jeg fortsette å riste, helt til fornuften overtar fullstendig....

klem fra meg til alle dere som har svart

Jeg vet ikke hvorfor innleggene mine er kommet med skjult ID, men jeg sendte over en trøsteklem med skriveleifer til deg.

Vil bare si at fornuften din fungerer helt utmerket, det er uten tvil lov til å føle det du gjør.

Og at du også er villig til å vente ut dagen på om det kan ha vært en veldig god forklaring som gir deg et helt annet bilde.

Gjør det som føles riktig for deg:)

Klem:)

Er så glad, et helt annet modus enn da jeg skrev sist her...
Jeg brukte lærdommen min, tillot meg å ikke avvise, ventet tålmodig...
Han, håpet, ringte, jeg lyttet....vondt men godt...en ærlig forklaring på hva som skjedde, en oppriktig unnskyldning..det triste gikk over, nå er det bare godt
Time etter time har vi brukt på videosamtaler og telefon...å det eneste som kommer til å gjøre vondt ganske snart er telefonregningen, på begges kant, hehe
Snart, ganske snart kan vi ta rundt hverandre, starte med den klemmen som vi skulle...

Velvitende om at det å våge er å risikere virvler jeg meg inn i dette...kjenner igjen små gryende forelskelses tegn, noe som er både litt skummelt og deilig...
Amours piler har skutt feil mange ganger, men kanskje noen endelig har lært Amour å sikte bedre nå...

Hvem vet....er i allefall glad for å våge meg ut igjen, å kanskje kan en nærgående 40 års dag feires sammen med venner...og en kjæreste :)

Såå braa..måtte du ha møtt mannen i ditt liv og grattis med kommende dag.

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Good luck.

Møtes man tidlig slipper man å bli så skuffet når daten ikke er som glansbildet man har malt i eget hode.