Det er alltid snakk om den berømte listen som man må nå opp til. Mange snakker om høye krav. Jeg lurer litt på hver enkelt legger i høye krav.
Personlig så syns jeg mine såkalte krav er helt normale. Altså slike egenskaper de fleste normale mennesker innehar. Det går mer på indre verdier. Ikke være psyko i hodet, det har jeg prøvd. Ikke vær overstadig sjalu, det har jeg også prøvd. Er jeg helt dum i hodet som tenker at krav i hytt og pine fratar meg sjansene til å treffe et menneske som er fint på innsiden og som jeg liker på utsiden? Om man ser bort fra generelle fysiske preferanser som jo alle har, som i at man ønsker en dame/mann som er lavere/høyere enn seg og at h*n skal være slank/trent/passelig/lubben eller hva nå man liker, er det ikke litt merkelig å stille krav til øyefarge, hårfarge, cm rundt håndleddet, bredde på ørene og diverse? Og om man ser bort fra at man generelt ønsker en som er normalt oppegående, er det ikke litt merkelig å ønske seg en rakettforsker eller adm.dir i Statoil når kanskje den perfekte for deg jobber som lærer eller som konsulent i blindeforbundet?
Dette er kanskje smør på flesk i forhold til alle andre ørti tråder som stadig vekk inneholder det ene eller det andre om hvordan personer skal være, men jeg tar meg altså likevel i å undre på om ikke formen til din fremtidige kjæreste er litt for velstøpt, uten sjanse til å finslipe på noe som helst.