Man går rundt og føler at man savner en kjæreste av mange grunner, en å dele det gode med, leve ut drømmer med, en å være glad i, en å sovne i armene til..
Men når man er på besøk hos ett en vennepar og de krangler så busta fyker over de minste ting, ja da er det jammen meg godt og være singel også, så man slepper den biten:P