Jeg har blitt dumpa igjen...Er synd,men følelsene til folk er noe en ikke får gjort noe med.
Men det er følelsen av aldri å være bra nok som jeg sliter med, og det begynner nesten å gå litt på selvfølelsen løs..
Hva sliter dere mest med når/hvis dere blir dumpa??
Beste er vel å komme seg ut. Ikke sitte hjemme å surne.
Lykke til og godnatt.
Tiden leger alle sår...ordentlig klisje..men min erfaring er at når du treffer en annen person som trigger din nysgjerrighet, så legger du bak deg den forrige:) når det skjer er selvsagt vanskelig å vite, men råder deg til å bare leve livet ditt, og smile til alle du møter:) dump ubrukelige venner på facebook, og ta heller kontakt med venner du har hatt lite å gjøre med..plutselig er du på et vorspiel med helt nye personer, og har utvidet din horisont:) ønsker deg lykke til;)
Gå raskt videre,ingen grunn til å sitte inne og surne.
Lykke til!
Skjønner nå at du trenger råd fra en proff i faget å bli avvist..... :)
For ditt vedkommende er det viktig å tenke på at det finnes minst 3 mrd menn her i verden... En som ikke vil ha deg er ikke verdt å bruke tid på. Det er tøft til å begynne med, men som det har blitt sagt tidligere på denne tråden "tiden leger alle sår". Ideelt sett er det bare snakk om å bryte kontakten med vedkommende som du ikke kommer til å gå videre med.... I de fleste tilfeller hvor dere har forskjellige ønsker for et evt. vennskap vil bare føre til at du blir såret...
Det siste du absolutt ikke må gjøre er å låse deg inne å gruble over hvorfor ting gikk som de gikk.... Det er bare å gå videre.... Se fremover....... for fremfor deg er det mange menn som vil møte nettopp deg.....
Videre start med blanke ark i forhold til en ny date...... Det er utrolig lett å sitte å vente på å finne en som gir deg de samme følelsene som den som nettopp dumpet deg..... Det kan lett få litt uheldige virkninger i jakten på den rette..... Og det kan lett ødelegge kommende dater.... Been there - done that.. Husk alltid på at det ikke er deg det er noe gal t med - det er hans tap uansett.... Den er enda vanskeligere å se når man blir avvist - men det er alltid tilfelle.... :)
Gå ut i sola/regnet gå en tur...... Smil - livet er fremfor deg..... Og av og til snubler man over tullinger..... :)
Spørsmålet gikk på hva man sliter mest med...... Jeg sliter med å gi slipp på jenta..... Klamerer meg til halmstrå etter halmstrå..... etter halmstrå...... Inviterer på reiser - Håper på en siste sjanse til å overbevise osv.... Og så leter jeg alltid etter den egentlige grunnen til hvorfor ting ikke går min vei.... Har liksom aldri fått de helt klare svarene...... Menmen..... som du sier - det kunne jo gått på selvtilliten løs - men for mitt vedkommende vet jeg hva jeg står for og jeg bygger ikke selvtilliten min på annerkjennelsen fra en evt. date.... Det kommer etterhvert når man lykkes i kjærligheten... for det gir en jo litt "boost" å være sammen med noen....
@X-dreamer
Hm.... var det jeg som skrev innlegget ditt eller??? hehe. M a o sliter med akkurett de samme tingene.
Hm, leste gjennom begge innleggene mine..... Synes @TS også skal vite, selv om hun sikkert vet... at det er helt naturlig å reagere som hun gjør..... Vi er da tross alt bare mennesker og med mindre man har blitt totalt kyniske, noe som heller ikke hadde vært særlig bra..... så er det greit med en "sorg-reaksjon" - heller det - enn å være likegyldig..... Hvis man havner i den situasjonen hvor man blir likegyldig - tror jeg man bør finne seg selv før man drar andre inn i livet sitt..... Jeg er en ukuelig optimist på kjærlighetens vegne.... :)
@Lille frø
Jeg opplever det akkurat sånn selv : at jeg ikke er bra nok!
Og har nettopp opplevd det IGJEN. Legger masse tid og energi i et forhold når det virker så lovende. Og da føles det tomt når det brått tar slutt etter en god stund. Og det går helt klart på selvfølelsen!
Jeg er overhodet ikke bitter eller sur for å bli dumpet folkens. Det er bare den såre følesen av at jeg ikke er bra nok som kommer snikende.
Jeg mister ikke motet av den grunn og håper jo at det fins en spesiell for meg der ute et sted:)
Tja. Av de ørten datene jeg har vært på herfra er det jeg som har blitt "dumpa" i nærmest alle tilfellene, og det er klart det går på selvfølelsen løs. Man lurer jo på HVA det er som er galt? Særlig når man som her har en matchprofil som ser bra ut, får se / vist mange bilder på forhånd, skriver en stund på forhånd, snakker kanskje på telefonen først, osv.
Standardsvaret er at 'kjemien mangler'. Så... da er det altså et eller annet med personligheten da. Siden det ikke er utseendet, felles interesser etc. Og DET er vel verre. For da går det mer på mitt indre 'jeg'.
Men man kan ikke grave seg ned. De fleste av oss har vel opplevd å møte noen vi ikke hadde 'kjemi' med, og vet jo dermed at det ikke nødvendigvis betød at det var noe 'galt' med den personen; det var bare noe som skurret og ikke passet.
Så jeg tror vi får prøve å ikke ta det så personlig. Men lett er det ikke.
Det gjelder å finne den vi HAR god kjemi med, og som kan ta oss for den vi er; tilogmed synes at 'småfeilene' vi måtte ha er sjarmerende, og som er klar over at h*n ikke selv er perfekt. :)
Egentlig, at kjemien mangler, som du forøvrig skrev i gåseøyne, har vel ikke noe med personligheten å gjøre. Ikke direkte ihvertfall, og ikke utseende eller interesser heller. Jeg vil mene at det handler om samspillet mellom dere. Kanskje du er usikker, nervøs e.l. og at det merkes for godt, kanskje du gir for mye eller lite av deg selv, kanskje du gir for mye eller lite "motstand", eller kanskje det rett og slett ikke er deg, men h*n du dater...
Du er enestående
Du er verdt mer enn noen kan måle
Du kan noe som er spesielt for deg
Du har noe å gi andre
Du har gjort noe du kan være stolt av
Du har store ubrukte ressurser
Du duger til noe
Du kan godta andre
Du har evne til å forstå og lære av andre
Det er noen som er glad i deg
Å bli dumpa er sjeldent en hyggelig opplevelse, og de første dagene er den ofte altoppslukende og derfor ødeleggende for det meste.
Selv opplevde jeg å bli dumpa for 2 år siden på en måte som har satt dypere spor enn jeg har vært klar over, før inntil nylig.
Kjemien mellom oss var helt yppelig, og på 2 daten skjønte jeg at hun var interessert, ved å 'tilfeldig' ta på meg, osv.
Vi ble jo kjærester, og jeg syntes vi hadde det som plommen i egget, og det tror jeg hun hadde også. Det rare var at HUN, etter få uker, begynnte å snakke om felles bolig, felles feriested, gifte seg med meg, ungene veldig glad i meg, laper med "jeg elsker deg" når jeg var handy man-en hennes, som fikset det aller meste for henne. I tillegg til å fortelle hvor forferdelig psykopatex-en hennes var, og hvor mye 'bedre' jeg var.
Vel, etter en stund kom en e-post, av alle ting, om at tenkte for mye på ex-en sin, og at det derfor ikke var liv laga.
Prøv å se deg selv som en han ikke vet hvor dum han er som dumper.
Det er aldri lett å bli dumpet.
Noen ganger forstår man virkelig ingenting!
Eller kanskje man ikke har fått tydelige svar på hvorfor det er slutt .
Man håper jo at man en gang skal være heldig og lykkes også. En gang, en gang må jeg lykkes også! Det tenker man jo!
Prøv kanskje å fokuser på deg selv, ta massasje, prøv å gjøre hyggelige ting for deg selv, dyrk deg selv.
Uff, det er langtifra lett dette her! Har selv opplevd det mange ganger i livet mitt.
Jeg pleier å spise is. Og kutte håndleddene mine. Det er derfor jeg alltid går med klokke og armbånd.
@JarlH: Er det ikke upraktisk med blod i isen??
Blod er undervurdert.
Rotte iblant få vinger og fly opp til vakker damehals og suge blod.
Sitter og lurer på dette med uekte profiler... De melder man jo inn i hytt og pine.... Det er jevnt over de damene som har kontaktet meg..... Bare det i seg selv tilsier jo at det er noe galt..... Men alle disse som jeg tar kontakt med - og som sender meg sånne avvisninger - det har faktisk skjedd!!!!.....
Skal man da trykke på "Slem/ufin"-knappen????
At en uekte profil synes du er uinteressant er vel hverken ufint eller slemt?
@Diagno
Du skriver mye vettugt støtt, men den 13.31 var spesielt bra. Skal ta med meg din erfaring og de tankene videre, akkurat hva jeg trengte nå :-))
Synd vi er i helt forskjellig aldersgruppe, heldig er hun som finner deg...
@TS "Dersom du ikkje sviken var så mang ein gong, du kjærleik aldri sunge har med rette song."
Aasmund Olavsson Vinje
Det stilles så høye krav idag,-så man må egentlig forsøke å stålsette seg og ikke legge for mye i datingen før man har møttes noen ganger og blitt bedre kjent...Jeg syns selv også at dating/flørting osv er kjempevanskelig...Jeg føler at dating&sånn ikke er helt MEG...og at det er så mange usriøse menn,som enten ikke har gjort seg ferdig med eksen,eller de bare forsvinner uten at man vet hvorfor...tilogmed FØR man i det hale tatt får sjansen til å treffe dem engang,-noen menn har også veldig dårlig folkeskikk...desverre...de vet ikke hva normal høflighet er..og hva de egentlig vil her inne er nærmest en gåte for meg iallefall.....Heldigvis er det jo endel hyggelige menn her også...og de er somregel nærmere 50år...de fra 42år og yngre er utrolig umodne........
Jeg har også blitt dumpa noen ganger. Uten å ha sett det komme. Og det er bra, tenker jeg! For det betyr kanskje vedkommende at har tatt det opp ikke lenge etter at tankene meldte seg... ?Ikke noe er verre enn å gå med en uggen følelse og få "ingenting!" til svar når man lurer på hva som er galt. Og så kommer det likevel...
Det er aldri gøy å ville forskjellige ting. Men jeg tror veldig ofte at ting ryker fordi man ikke er ops. på å gå i samme takt. Ja, jeg tror man må det i starten. Man må gire litt opp og litt ned avhengig av hva den andre signalisierer, så det blir mest mulig jevnt.
Nesten værre å dumpe noen enn å bli dumpa.. :-( Bekymrer meg for mye for andres følelser enten de fortjener det eller ei..enn mine egne.. Men alt avhengig av hvor innsylta man eventuelt er i den man blir dumpet av blir konsekvensene deretter ;o)
Noen ganger er det bare helt uforståelig. Ikke at det nødvendigvis var veldig seriøst enda, når alle tilbakemeldinger og følelsen tilsynelatende er så gjensidig at alt går på skinner. Timer flyr irl, MSN eller telefon. Humor og felles interesser osv osv..
Noen ganger er det meg andre ganger er det damen. Følelsene kommer bare ikke av uforklarlige grunner.
Bare å akseptere at selv om alt tilsynelatende fungrer så må man få en følelse av noe mer for å stå løpet ut.
Følelser og fornuft er ikke to sider av samme sak ;-)