Om du hadde en venn som du alltid har sett på som perfekt som tar sitt eget liv, hva vil du tenke når du etterhvert forstår at han gjorde det på gurnnlag av kjærlighetssorg?
For meg var han den klassiske kjekkasen..høy, blond, atletisk, ga andre en trygghet med å bare være tilstede og stort sett god i alt så lenge vi kunne huske.......det var alltid litt bittersurt å gå ut med han siden han fikk alltid mest oppmerksomhet av jentene og jenter kunne til og med bruke meg for å komme til han.....selv om det er over et halvt år siden så hender det iblant at jenter spør etter han når jeg går ut.
Mer behøver jeg ikke å skrive da det kan bli litt vel lett for omkretsen å kjenne både han og meg igjen.
Men kan kjærligheten være for farlig for en mann? Kan menn knytte seg så mye til en jente og få en slags "eier/min jente" følelse som aldri går bort og smerten blir rett og slett for vond at det kan være andre løsninger innvolvert?
Er det egentlig sunt å anbefale unge menn å trakte etter den store kjærligheten, finne henne og knytte seg til henne? Er det moralsk riktig? Når tapet innvolvert kan kanskje sammenlignes med følelsene som kommer av økonomisk ruin eller dødsfall?