dama i butikken

Kjære dagbok.
Jeg labber rundt i butikken og leter etter sjokoladesaus som stivner på isen og spør til slutt pjokken som jobber der hvor det er. Han peker selvsagt rett foran nesa mi og forteller at jeg har den rett foran samme nesa. Så kommer dama jeg åpenlyst har kikket på i smug og forsyner seg med samme greia. "Populær, den der" klarer jeg å floskle ut av meg til gutten med pekefingeren. "Ja, faktisk et must" kvitrer frk deilig og gliser så jeg ikke klarer å snakke mer. Så sirkler vi rundt i sjappa og havner i kassekøen hvor hun stadig vekk smiler til folk rundt seg, og til og med til meg som selvsagt mentalt har kledd av henne opptil flere ganger. Jeg presterer å begynne å diskutere ølsalgstider med en som skal ha to pils kl 19.58 i håp om å virke utadvendt og morsom. Så vrikker hun fanden meg på den praktfulle bakstussen og åler seg ut av butikken. Iført kun produkter fra Victoria Secret. I hodet mitt. Men uansett 75 c og helt sikkert et råskinn i bingen. Så hva søren skjedde? Hun kunne jo vært gift og klint til meg med handlekurven om jeg ba om nummeret eller enda verre. Faktisk så jeg et par ringer, men om det var adgang forbudt-ringer aner jeg ikke. Kan ikke gå i butikken mer. Blir jo bare rar.

Oi, det hørtes spennende ut å gå på butikken da :-))

HAHAHA, bra skrevet, vel spøken om ølsalg er jo ikke SÅ døll da, og NESTE gang så kliner du til og spør om tlf nr...!!

Jeg kunne godt ha vært den damen på butikken. Kjappe kommentarer, smil og blikk betyr at jeg liker utseendet ditt, smilet ditt eller utstrålingen.
Dersom du på en eller annen måte hadde klart å harke ut av deg at du var singel, skulle jeg jammen ha klart det samme.
(Og spurt om vi skulle treffes ved iskjeksene neste dag til samme tid.)

Da virker du da jo, og det er jo supert:-)
Veldig br askrevt forresten, jeg gliser.