Rørt til tårer?

Hva berører deg?

Hva er det som gjør at du får klump i halsen og strever med å holde tårene tilbake? :-)

bøker og unicef-reklamene, av den grunn har jeg flere bøker enn jeg trenger og er med i flere hjelpeorgnisasjoner, men ikke på langt nær mange nok

Trist musikk, da spesiellt i en film.. Får noen ganger tankene til å vandre på litt vonde tanker.

Dagen derpå holder det med en reklame.

Når jeg tenker på de som offret alt i en krig for sikre oss friheten. Ungdom som med viten og vilje satset liv og lemmer for de "hjemme".

Jeg blir rørt når jeg ser at noen tenker ut gode overrasker i ren omsorg og kjærlighet for dette mennesket...

Man kan jo få klump i halsen og tårer i øyekroken både på en positiv eller negativ måte.

Kommer stadig vekk i det dilemmaet når jeg sitter på vakt på krisetelefon, før jeg begynte der hadde jeg ikke drømt om hvor mye elendighet det er i vårt land. Hver vakt gir nye sterke historier, og hver gang tenker jeg at nå har jeg hørt alt, men hver gang får jeg høre nye historier som overgår det jeg før har hørt. Det er trist og det beveger meg i høyeste grad.

Ellers er det mye positivt som kan bevege meg i jobben som lærer, små barn er eksperter på å få smilet fram på oss voksne. Det kan være noe de sier eller gjør. Feks. vanskelige elever som er harde som stein som plutselig sier noe hyggelig og gir en klem. Eller jeg kan være vitne til at barn hjelper et dyr og prater seg imellom mens de redder det, kan omså være en bille eller sommerfugl, er bare handlingen som får smilet fram eller tåren i øyekroken til å presse på, på en god måte da.

Sårbart men deilig å kjenne på sine følelser...

Det er så mye at det er vanskelig å si noe konkret. Nå nettopp var det Extreme Home makeover. Og det fikk meg til å lure på om vi er altfor lite glad i hverandre her i landet.

@amore
ble rørt og fikk nesten tårer i øynene bare av å lese det du skriver jeg....

Blir ofte rørt når jeg er sammen med min elskede guttunge. Når jeg tenker på hva han betyr for meg og hvor mye jeg antageligvis betyr for han, er det nesten ikke til å holde ut hehe. Barn utvikler jo raskt en evne til å sjarmere oss voksne og da, så det gjelder å passe seg litt =)

Jeg blir rørt av lykkelige mennesker. Les f.eks bryllyp i det de to går ut av kirken........huuulk

Har kun opplevd å bli rørt til randen av tårer under de mest tenkelige banale filmscener. Et eksempel jeg husker godt var da Lassie fikk hukommelsestap og ikke fant veien hjem. Hun virret rundt i byen alene til trist filmmusikk. I svarthvitt.

Det må altså være noe veldig dramaturgisk banalt. Venner som dør og slikt er utvilsomt en god del tristere enn fiktive hunder med amnesiproblemer, men likevel ikke bevegende til tårer. Rare greier.

Musikk kan også helt uventet frembringe tennisball i halsen. Og tidvis vakker kunst :-)

OG Extreme makeover, Usa. Jeg så tilfeldigvis på i sta, og jeg huuuulka.....hohoo

Enig med thetempest og legger til:
Da mora til Bambi døde.

Det eneste som virkelig gjør inntrykk på meg er det som makter å ta opp i seg livets store alvor, som dette diktet av Kolbein Falkeid:


DU TAR FEIL

Du tar feil
når du påstår at poeten flakser tre fot over bakken
fordi han har større forståelse for realitetene
i en markblomst enn for vedtektene til
Garanti-instituttet for Eksportkreditt,
KUDs skjemaformularer og Evalueringsutvalgets konklusjon.
Du tar feil
når du tror han vimser rundt virkeligheten
som katten om den varme grøten, forsulten
men redd for å svi seg.
Du tar feil
når du sier han flykter fra det du kaller facts
og er feig fordi han vil ha fred ved skrivebordet om nettene.
Du tar feil
når du setter ham i knapphullet til pynt
og kaster ham i søppelsjakta etter festen, like lettvint
som når du knipser lidelse og død bort
fra jakkeslaget på de fornuftige tankene dine.

Ja, du tar feil.
Mange frontsoldater skrev om kjærligheten
etter at de hadde onanert i skyttergravene.
Det hender at gode poeter drikker vind og trær on the rocks
for å stive seg opp og holde det gående.
De beste er utstyrt med et nattsyn
som skjelner sjofelhetene bak et mørke like tjukt
som jordklodens mantel,
men også lyset fra gode gjerninger
avsides som de fjerneste galakser.

Barn er de eneste mennesker
som kan holde seg flytende over bakken.
Føttene deres berører gresset
som lette streifkyss på ru kinn.
Poeten derimot er gravitasjonslovens egentligste fange.
Så du tar nok feil.

Når det skjer vonde ting med barn - eller barn dør......
Når noen dør generelt...fikk med meg litt av begravelsen til Gustav Lorentzen og da sleit jeg bra med klump i halsen........

Jeg kan og bli rørt til tårer av fine ting - som å se på de deilige sovende barna mine....da blir jeg varm om hjertet og kjenner klumpen i halsen - og når man kommer for å hente i barnehagen og blir møtt av et nydelig lite vesen som kommer løpende mot deg og roper mamma, og mans er hele ansiktet lyser opp av glede....Da blir jeg rørt, for hvor heldig er ikke jeg som får oppleve det!
OL i vancouver var et mareritt for meg, sånn rent følelsesmessig...ha ha...grein jo hver dag....så alle mesterskap OL, VM og EM...hjelpes ;.D

Anfield kan pirre tårekanalene litt.. sånn i real life. Ellers bare ting på TV.

Påflyet på vei hjem fra Kypros viste de "Romeo og Julie". Når hunden nærmet seg sine siste dager på slutten var jeg glad jeg hadde 4 seter for meg selv ;-)

Denne datoen, dette klokkeslettet. Og faenskapen kommer til å slå meg hvert eneste jævla år.

Fikk jaggu tårer i øynene da jeg leste minneordet som Øystein Dolmen skrev over Gustav Lorentzen i dag. Og den teginga der Knutsen feller tårer og bare pianoslipset til Ludvigsen er igjen. Det er liksom en del av barndommen som har dødd...

For å gjøre en lang historie kort, denne melodien frembringer fremdeles en liten tennisball eller to (~1:54) ved første gjennomkjøring.

http://www.youtube.com/watch?v=WRA7vFwLCkk

Just the way it is og glad for at den finnes :-)

Trist når "vår" samtidige dør ja. Knutsen og Ludviksen som team blir ikke glemt med det første. Folk vi festet oss ved i oppveksten som plutselig ikke er med oss lenger gjør noe med meg i hvertfall Får en til å mimre litt og en påminnelse om at vi rykker nærmere selv også desverre.

http://www.youtube.com/watch?v=Hx4RsCfL_fA
Denne gråter jeg av, den får meg til å tenke på allt som er/har vært vondt.

http://www.youtube.com/watch?v=oHTFmJk7fH0
Denne fordi den er så utrolig fin, både videoen og låta .Første gang jeg så den bare stirra jeg, mens jeg fikk tårer i øynene.

http://www.youtube.com/watch?v=DSKnkqAOhpA
Utrolig vakker, og får meg til å tenke på urettferdighet i verden- tårer.

Alle reklamer på tv med barnsom har det vondt, får frem noen tårer. Tanken på sønnen min, kan få frem tårer. Egentlig, så griner jeg for allt aom har med barnsom har det vondt/vanskelig å gjøre.

Voksne mennesker som forteller sin vonde historie. Filmer hvor det er trist.

Generellt allt hvor ting er trist, kun pga mum (låta over) jeg gråter fordi noe er fint.

Triste historier, happy historier, minner, en fin tilbakemelding, en trist tilbakemelding........
Det er i grunn utrolig mye, men heldigvis så er det også veldig mye som får meg til å smile og le :)