"Vellykkede"damer positivt eller negativt?

Hvordan vurderer gutter jenter som er mer "vellykkede" en de selv?
For eksempel bedre utdannelse, bedre jobb, høyere lønn, bedre bolig, bil etc...?
Ser de dette som en trussel, eller er det greit?
Jeg opplever ofte at gutter ser på dette som en trussel, og at mange trekker seg unna nettopp av denne grunnen.
Det skal liksom ikke være lov for en jente å være stolt av å ha klart seg bra i livet? (Jeg mener da ikke de som har fått alt sånt opp i hendene gjennom foreldre etc..)
Er det virkelig så viktig for gutta å være "forsørgeren" i et forhold?

Så lenge du er søt og snill kan du gjerne være statsminister for min del ;)

Jeg stiller det som et særdeles viktig kriterie at dama er mer vellykket enn meg!

Så lenge dama er trygg på seg selv, og ikke må påpeke at hun klarer seg selv stadig vekk, så skremmes jeg ikke av slikt.

Det hele avhenger nok heller av hennes forhold til bedre jobber, utdanninger, lønninger, boliger og biler, og hvor høyt hun verdsetter dette i forhold til andre sider av livet.

Det er mange sosialpsykologer som nå går for en + - 2 teori i matching. Tror sukker gjør noe av det samme. Dvs på en skala fra 1-10 bør det ikke være et større gap en 2 poeng per "egenskap" for at et forhold skal funke. Er det større gap må det kompenserer tilsvarende på annet hold.

Altså: Er du 9 på skalaen "rik" og en fyr bare er 5, bør han være tilsvarende mye penere enn deg. Samtidig må dere helst score omtrent likt på "Humor", "Like å gå tur i skogen", osv.

Selv mener jeg forøvrig at det er veldig flott med jenter som har klart seg bra i livet, men det er slitsomt med jenter som er "achievers" grunnet kronisk dårlig selvbilde. Dvs at de hele tiden må gjøre et poeng av at de er så vellykket. Slapp heller av og la vellykketheten være en bonus oppå en flott personlighet. Og - let's face it - helst et flott ytre også. Da tror jeg ikke vi trekker oss. Med mindre vi også har et kronisk dårlig selvbilde selvsagt...

Jeg mener jo selv i allefall at jeg ikke skryter meg selv opp i skyene og fremhever dette som viktig, men det er nå en gang sånn at om jeg skal fortelle om meg, hva jeg gjør og min bakgrunn etc så må jeg jo fortelle om det. Jeg prøver alikevel å presisere at for meg er det så mye som er viktigere enn penger og status.
De myke verdiene i livet, familie, venner, opplevelser sammen med sine kjære betyr så mye mer enn det som materielle goder kan gi.
Selvsagt er det godt å ha klart å bygge seg et relativt trygt økonomisk fundament i livet, men det skal ikke være det som er hovedfokus i det livet man lever...

Hei!
Hvis jenta er så velykket, så kan lett menn tenke at de er ikke er bra nok for henne, og dermed trekke seg litt.

Ellers så er det en del vellykkede jenter, som bare er "vellykket" og gir lite inntrykk ut over det og det oppfatter jeg ikke som interessant.

Jeg tror noe av problemet kan være at menn ser etter lett synlig empatiske damer. Økonomisk vellykkede damer ofte kan virke litt kaldere og beregnende selv om de sikkert ikke er det. Menn kan da bli litt nervøse. Og så er det jo noe med dette farsinnstinktet. Det er jo godt å beskytte.

Hei Klarerselv!

Har du vurdert muligheten for at det er du som har definert deg som "bedre" og at de aktuelle merker dette? (Adjektivene du benytter i din beskrivelse er bedre utdannelse, bedre jobb, bedre bolig, bedre bil..)

Jeg har stor tro på at det du opplever ikke nødvendigvis henger direkte sammen med de objektive (utenifra) omstendighetene, men kanskje mer om hvordan andre merker hvordan du setter dem når dere er sammen.Hvordan du EGENTLIG definerer deg selv i forhold til andre :)

Bare en tanke - bare ett gjett

Tror "Dårligere" har litt rett her... lett å tenke at "her er jeg ikke nok" når andre definerer mye ved seg selv som "bedre" .... selv klarer jeg meg selv jeg også... med en vanliglønn, vanlig bil, blokkleilighet og campingvogn:)
Bare det å "klare selv" for mye... kan nok være skremmende. Får heller være litt ydmyk, ta imot hjelp råd og veiledning. Viktig å få andre til å føle seg nyttig også:o)

Bare en ide´ :o)

Hehe..

Interessant diskusjon... Jeg synes det er damas personlighet som er viktigst, ikke hva hun har til yrke, tjener eller liknende. At vellykkede damer er mer selvgode kan nok stemme i noe tilfeller ja, men det viktigste er jo at man er seg selv uansett synes jeg.

Hvem som er "forsørgeren" i et parforhold er ikke viktig for meg. Dessuten så tror jeg nok at i de fleste forhold så deler man broderlig på utgiftene. Men hvis den ene parten tjener mye mer enn den andre så er ikke dette noen enkel sak.. Det er soleklart..

Man sier jo ofte at like barn liker best, og det er jo til en hvis grad sant. For hvis begge i ett forhold har lang utdannelse så kan man ha mer til felles enn f.eks en person med lang utdannelse og en person med kort utdannelse har til felles. Men dette kommer jo også veldig ann på.

Men som sagt så synes jeg det er artig å møte vellykkede damer også jeg da, men man trenger ikke å være mangemillionær for å være vellykket da.

Vil gjerne svare dårligere og distrea her.
Jeg mener ikke at jeg har alt dette, og at det jeg har er så mye bedre enn andres, de var mer ment som oppramsing av eksempler.
Men konkret. Om man har høyere utdannelse f.eks høyskole,så blir jo dette definert som "bedre" enn "bare" videregående. Om man har en jobb der man tjener 500.000,- i året anses det som "bedre" enn en som tjener 400.00,- om man har en 3 roms er det "bedre" enn en 2 roms. Om man har en ny bil er den "bedre" enn en gammel rusten en. Ubevisst så tenker vel de fleste sånn.
Jeg sier ikke at hverken jeg eller andre blir bedre mennesker enn andre av det, men det er den gjengse oppfatning som folk sammenligner seg selv og andre med.
Når noen spør så må jeg jo svare ærlig hva jeg jobber med og hvordan jeg bor for eksempel. I forhold til veldig mange er det langt fra hverken bedre eller best. Faktisk ganske vanlig. Men i forhold til veldig mange kan det også oppfattes som "bedre".
Jeg føler på en måte at jenter ikke kan tillate seg på samme måte som gutta å være stolt av sin nye bil eller annet. Da er de stolt og alt for ovenpå...
Men jeg prøver alikevel å presisere og legge vekt på hva som er viktigst for meg.
At det er myke verdier som familie, venner, fritid, opplevelser, en å være glad i som betyr mest. Men, kanskje jeg rett og slett ikke er flink nok til å få fram dette?

Har sett det motsatte her. At en dame som hadde god jobb, bil og egen leilighet + sommersted møtte en mann som ikke eide nåla i veggen. Han ble svært interessert, men så viste det seg at det var kun fordi hun hadde så mye og han ingenting og synes det var helt greit å bli "forsørget" en stund. Til hun oppdaget hvordan det var og kastet han ut.

Forsto nok hva du mente og er i bunn og grunn enig med deg... men tror ofte det heller bunner i at man "klarerselv" for mye. Som jeg sier over her, at andre kan føle man ikke "er nok"

Mente bare forige melding som litt råd og veiledning. Trodde det var derfor du spurte:-)

Men.... jeg er jo like singel selv ;o)

Jeg tror egentlig vi er veldig enige distrea :-).
Tror dessverre det er sånn at jenter må passe seg for å vise at de er selvstendige. Gutta liker ikke å føle seg "overflødige", og kan gjerne fort da føle at de ikke er "gode nok". Det var dette med det sterke og det svake kjønn også da... :-)
Ideelt sett bør det jo være sånn at to parter i et forhold skal være likeverdige, uavhengig av hvem som har med seg mest inn i forholdet.

Man bør være likeverdige i et forhold, ja, men det betyr ikke nødvendigvis at begge til enhver tid skal vær selvstendige i alt av prinsipp. Jeg tror nok både kvinner og menn kan føle seg litt overflødige i et forhold hvor den andre parten til enhver tid skal klare det meste selv.

Det å føle at den andre parten trenger en er en viktig del av et forhold. Men jeg tror ikke at det er noe viktigere for oss gutta enn for dere jenter. Om man gjør at den andre parten føler seg overflødig synes jeg man har gjort en feil uansett hvilket kjønn man er.

Jeg tror fokuset ditt bør vekk fra det materielle i forholdet, og mer over på hvordan du stiller deg i forhold til den andre parten i forholdet Klarerselv. Uten at jeg skal påstå å vite noe om hva du har opplevd. Er du sikker på at det er dine materielle og utdanningsmessige kvalifikasjoner som har skremt gutta unna?

Da er vi alle ganske enige da:)

Føles behagelig. Nå ut å praktisere! :-)

Jeg vil ikke ha noen "nikkedukke". En vellykket kvinne er bare flott, ville ikke gjøre meg noenting om hun tjener bedre enn meg. Og det samme bør hun mene, uansett hvilken vei det heller.

Smiley: Jeg vil bare presisere at dette ikke er et veldig stort problem for meg. Jeg tok helst opp temaet siden jeg har opplevd det et par ganger, der jeg eksplisitt har blitt konfrontert med at gutten ikke føler seg helt konfortabel med settingen.
Ikke mange gutter som er så ærlige at de sier den egentlige grunnen til at de ikke ønsker mer kontakt, så, all ære til dem som sier fra. Er de ukomfortable med å ikke være mest ressurssterk om man skal kalle det det, så er det like greit å gi beskjed. Ikke bare gå rundt grøten og finne på andre unnskyldninger...
Heldigvis er vi alle forskjellige. Og jeg vet at det også er mange som synes det er helt OK.

Når det gjelder mitt forhold til det materielle, så skal jeg ikke si at jeg ikke liker å ha det komfortabelt rundt meg. Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke gjør det? Og.. om jeg forteller om jobben min, er det ikke nødvendigvis fordi jeg ser på det som et statussymbol, men fordi jeg har en jobb som jeg selv synes er spennende, og der jeg har veldig maange gode venner. Mulig dette kan misforstås...?

Materielle verdier er aldeles ikke det viktigste for meg. De som tar seg tid til å lære meg å kjenne, og hører på det jeg har å fortelle, det være seg materielle ting og følelser, empati og medmenneskelighet, vil fort skjønne at jeg aldeles ikke velger materielle goder foran et godt liv følelsesmessig. Men det er ting som er så personlig for meg, at detaljene ikke vil bli utlevert på første date. Men et lite glimt av det vil jeg nok vise en potensiell date eller partner ganske tidlig, om jeg føler at der kan være noe i luften. :-)

Jeg har også en jobb som jeg selv synes er spennende. Har i likhet med deg mange gode venner der. Hva annet har vi til felles? ;)

Jeg er enig med Haimat.. Hva er egentlig vellykket...

Er det gode venner, en jobb man trives i, positiv cash flow og man har det bra...

Selv om at "Money makes the world go arround" så er det som sagt ikke alt. Men har man masse penger på konto eller cash hvorfor skal man kunne bruke noen av disse på litt luksus, uten å bli sett rart på.. Samme om man er kvinne eller mann... Penger i seg selv er kjedelige greier, men det er hvordan man bruker dem som er spennende! Samme om man er blakk som en fjording eller har AAA ranking...

Men ordet ressurssterk kan jo også misbrukes! Anna Nicole Smith er jo en veldig ressurssterk dame økonomisk, men hva hjelper dette hvis resten er bob bob ikke sant...

Greit nok at man klarer seg selv, men når enkelte damer skal på død og liv skryte av at man klarer alt selv, så blir det litt tåpelig da..
Som f.eks Hva skal jeg liksom med en mann, jeg klarer jo å sette opp møblene jeg har kjøpt på IKEA selv...

Men uansett så vil jeg tro at ærlighet varer lengst...

Du må nok ha truffet feil type som ikke kan innse at faktisk du kan greie deg bedre enn den som trekker seg unna. Det er da kjempe positivt å møte ei jente det er "tak" i som vet hva hun vil og får ting til. Vaske gulv og lage mat kan jeg jammen greie selv så kan jenta være den som kan forsørge mere på andre områder om det passer.

Så utrolig enig med deg "klarer selv", jeg blir kvalm av å høre gutter si ønsker en selvstendig jente med bein i nesa. Men underbevistheten deres klarer det ikke. Bare se på friske gutter som er 32+, prestasjons angst i senga hele gjengen.
Alle single jeg kjenner er vellykkede, pene jenter som gjør alt for kjæresten sin. men likevel takler ikke gutta det. jeg begynner å bli skremt av å skulle være en erfaren jente på utkikk etter drømme mannen. For hvordan kan jeg selge meg selv når jeg heletiden må dempe meg selv.

forbanna frustrerende. Tror jeg skal gå på rovejakt, eller finne meg en som har vært gift og har barn. Kanskje de er litt mer modne.
Kan vi ikke være like, du er bedre en meg på de tingene og jeg bedre enn deg på andre ring. det er faen meg ingen konkuranse vel??

Bra innlegg forøvrig "hvor er du"...

Men jaja... At friske gutter som er 32+ har prestasjonsangst i senga er hipp som happ da eller hva!. Dette tror jeg vel er helt klart individuelt. Dessuten så handler vel ett forhold om mer enn bare sex, man er ikke kaniner...

Jeg synes det er spennende å møte selvstendige (vellykkede) damer , jeg kjenner jo damer som tjener flere milloner i året og er i høyeste grad vellykket også. Dessuten så er vel felles interesser osv viktigere enn hva man jobber med, man skal jo trossalt være sammen med dama, ikke jobben til dama eller hva...

At man har en konkuranse om å tjene mest mulig osv. Har vel lite for seg synes jeg også!

Men kommer ja selvsagt ann på hva som er kriteriene for hvem som er drømmemannen også: Og dessto flere kriterer man har, dessto mindre blir jo utvalget av single menn også.

Det finnes sikkert menn som sier at de liker selvstendige kvinner, men egentlig ikke mener dette, men dette vil nok alltids finnes...

En vakker kvinne behager øyet - en god kvinne behager hjertet. Den første er en juvel - den andre en skatt.

Vi lever jo trossalt ikke på 50 tallet lengre, utviklingen har jo gått fremover eller hva...

Hva kvinner tiltrekkes av, er vel høyst personlig ja, men om at hun vil ha mann i stedet for gutt er vel ikke så rart! Hvem som forsørger hvem i ett forhold er vel mindre viktig, det viktigste er vel at man trives i hverandres selskap... Men hvis det er stor forskjell så kan det selvsagt bli konflikter, men hvorfor henge seg opp i bagateller, når det finnes trær... Banalt men likevel en sannhet.
Hvorfor se begrensninger, når man i stedet kan se muligheter...

Om det er dama eller mannen som er tøffelhelt(inne) eller frustrert spiller vel ingen rolle, ideelt er det jo langt i fra ikke uansett. Men for de som har sett serien "Frustrerte Fruer" så er det vel ikke for noe at den heter "Frustrerte Fruer" og ikke "Frustrerte Ektemenn".

I ett forhold der begge er like sterke er vel like stor grunn for konflikter som for et forhold der den en ene parten er sterkere da... Hvis begge er like sta, så kommer man ingen vei da heller, men uansett er det smart at man bruker sine diplomatiske evner, og man trenger ikke UD's aspirantskole for å vite at nettopp dette er nøkkelen til ett godt forhold. Dvs gi og ta. Men alt er relativt.

At store deler av de gamle rollemønstrene fortsatt henger igjen sier mye om folks manglende evne til å tenke selv, mener jeg. Jeg mener ikke at alle tradisjoner og skranker skal rives, men mange av dem er absolutt hemmende etterlevninger fra fortida.

Jeg er faktisk enig med lysbryter..

Men det er ikke så rat at mange damer er single , hvis man har slike fastlåste tanker..

Så jeg tror ikke så mye på de dype psykologiske instinktene der, jeg tror heller det er gamle tanker og tradisjoner som tildels kunne vært utskiftet med noe mer moderne.. Når at vellykkede damer klarer fint å forsørge seg selv, hvorfor ikke man fungere i ett forhold?

Dette må jo være like tåpelig som at moderne menn velger damer som har store bryster og vide hofter, slik at de er klar til å føde mange barn. Samtidlig som de skal være flinke på kjøkkenet osv...

Men sier seg selv at man må stole på sin partner, samme om man er liten/stor, fattig eller rik.Men man vet ikke ut i fra bilde , hvem som er til å stole på..

Vellykkede damer er definitivt en turn on :)

Forskningsresultater kan jo være så mangt, man har jo forsket på at hvor mange måter det finnes å knyte slips på også. Det har også vært forsket på hva som er den beste måten å ha dopapiret hengende. Enten med papiret hengende utover eller innover. Bare for at noe er forsket på, så er det likevel mulig å gjøre seg opp en selvstendig mening, og ikke ta alt for gitt.

Det med høyde har jo vært diskutert opp og ned, men likevel virker som om mange har de samme "tåpelige" illusjonene om at "bigger is better"
Har vært mye forskning på dette området, men mesteparten er dessverre vissvass. Hvis man er høy og pen så er man gjerne attraktiv hos damene, men hva hjelper dette hvis personligheten er sugen. Men dette er det vel ikke mange som forstår da..

Men det tåpeligste jeg har hørt likevel, må bli dette, forresten fra DN.

Utseende teller! Jeg er adm.dir for et større konsulentselskap på vestlandet og er ofte involvert i ansettelsesprosesser. Jeg er en typisk vellykket blåruss med høyde og utseende godt over gjennomsnittet. Mine ytre kvaliteter har gjort det lett for meg å klatre til topps i flere oganisasjoner med middels faglige kvalifikasjoner. Det et viktig for meg å ansette pene mennesker fordi de ikke trenger å bevise sin dyktighet. Dum&deilig er en altfor undervurdert personkarakteristikk.

Makan til svada skal du lete lenge etter, og sier vel litt om kvaliteten til slike selskaper. Og når man leser dette , så kan man jo skjønne hvorfor mange ikke blir værende så lenge i konsulentfirmaer...

Det er vel ikke så rart at samlivsbrudd statistikken er såpass høy, hvis er det viktigste kriteriet er høyden... Det spiller vel ingen rolle om vi passer sammen, så lenge han er høy nok...