Mitt lodd i livet er at jeg gang på gang kommer ut for menn som jeg har investert mye i. Gitt mye av meg selv og fått mye tilbake...
En stund.
Så dukker det opp noe i livene deres som krever all deres tid og all deres energi. Jeg blir satt på vent. For deretter at ting sklir ut i sanden. Eller at problemene er av en sånn karakter at dating utgår. Ingen av disse " Akkurat nå må jeg ta meg av den og den krisen", kommer tilbake. Påskudd, tro? Eller er det mange som har mye greier som må tas hånd om, slik at det å være på Sukker egentlig er litt prematurt? Eller har jeg kanskje bare hatt ufaks?
Har du noen gang selv skyldt på kriser som ikke er mer alvorlig enn at det brukes som en måte å avslutte kontakt på?