Tennåring i huste kan være ganske dyrt.. Hvor mye kan vi forventa av at dem hjelper til hjemme og når å hvor mye kan dem jobbe uten om skolen??
Og hva kan dem evntuelt jobbe med og hvor når dem er under 18 år ??
Har en jente på 17 år som går almen.
Synes dette er vanskelig..... sliten mamma ;)
Husker at vi fikk lommepenger når vi gjorde husarbeid hjemme. Var ikke direkte pålagte arbeid, men det var alltid fint å få penger for å hjelpe til med å vaske/støvsuge huset, mat etc.
Vet at det er mye forskjellig, husker at en eks jobbet siden hun var 18 år (butikk) på fritiden for å tjene egne penger (alle hennes søsken jobbet og etter at de fylte 18). Hun måtte ellers hjelpe til hjemme med vask/middag!
Synes at du bør kunne forvente at de hjelper til hjemme, og så får du selv ta stilling til dette med lommepenger eller om de må arbeide ute for å få penger.
Er ikke sikker på hvordan reglene er for lønnet arbeid for de under 18!
Hjelpe til med husarbeid er en selvfølge. Være det seg male huset, bære ut søpla eller dekke på bordet. Barna dine burde tross alt lære at tøy ikke vasker seg selv, at maten ikke kommer automatisk på bordet eller at regningene aldri kommer - FØR de flytter ut hjemmefra.
Hva hun vil jobbe med velger hun vel litt selv? Å jobbe på et callsenter, telefonsalg, gå med avisen eller jobbe på gulvet i en Meny-butikk. Søke jobb der hun haddde arbeidsuke på ungdomsskolen - den er jo ikke for moro skyld.
Vær for all del ikke tilbakeholden med å sette krav. Om hun fortsetter å bo hjemme etter videregående er fullført er det HELT naturlig at man da bidrar noe økonomisk, til mat o.l. Klær begynner man mildt sagt å kjøpe av egen lomme.
Arbeidsmengde vil jeg ikke anbefale noe særlig mer enn 1 hverdag, samt annenhver helg. Evt. 2 dager i uken. Kommer ann på henne, hvorvidt hun klarer å strukturere leksene sine med jobb. Dessuten kommer hun til å like at det kommer selvfortjente penger inn på konto - og får et sunt/sunnere forhold til verdien av penger.
Barnevakt
Gressklipping
Snømåking
Gå med avisen
Ekstrahjelp i butikk
Cafémedarbeider (utenom alkohol)
Plukke jordbær
Handle for naboer
Beise hus
Vaskejobber
Hun er 17 år, da er det på høy tid å begynne å jobbe, synes nå jeg - jeg begynte da jeg var 13 år, med jobb i helger og ferier. Egne penger har en annen verdi enn de man får, så det er fint for arbeidsmoralen ;-) At hun hjelper til hjemme er selvsagt, synes jeg. Jeg har en venninne med en datter på 17 og denne datteren har verken jobbet eller hjulpet til hjemme noengang - med det resultatet at hun er ekstremt bortskjemt, tar alt som en selvfølge og ikke kommer til å holde et kvarter i arbeidslivet engang, når hun skjønner hva det går ut på. Det er jo til deres egen fordel at de begynner å jobbe ved siden av skolen, å dytte puter under armene på de er en bjørnetjeneste.
http://www.lo.no/u/ungdom1/Dine-rettigheter/Rettigheter-og-plikter-i-arbeidslivet/?c=3128&t=571
Skulle bare mangle at hun hjelper til hjemme. Jeg lagde middag en gang i uka allerede da jeg var 11-12 år gammel (enkle middagsretter som pannekaker), og det ble forventet at jeg hjalp til med å vaske gulv, støvsuge, rydde oppvaskmaskinen etc. lenge før det. Og så fikk jeg i blant litt ekstra lommepenger for å gjøre disse tingene som påskjønnelse. Lufte familiehunden før skolen et par ganger i uka gjorde jeg fra jeg var 8. Det her trodde jeg egentlig var helt normalt? Mine første to jobber hvor jeg tjente egne penger utenfor hjemmet hadde jeg som 13-åring, som avisbud og for et filmselskap. De fleste av vennene mine den gangen gikk enten med reklame eller med avisa for å tjene litt ekstra. Hvis datteren din på 17 fortsatt ikke hjelper til i huset eller tjener sine egne penger til klær, ferier m.m., kanskje utover et minimum av lommepenger, så synes jeg det er på høy tid at du stiller noen krav.
Når man passerer 18 kan man vel ikke forvente at foreldrene skal forsørge en lenger. Kanskje greit å minne henne på at hun er myndig og ansvarlig for eget liv om noen måneder?
Jeg forventer at ungene skal hjelpe til hjemme og bidra til fellesskapets hygge uten betaling. Når de likevel får lommepenger fast, presiserer jeg at det er samarbeid, skoleresultater og slike ting som påskjønnes. Tror dessuten at det bare er positivt at en ungdom har en liten jobb ved siden av skolegang.
Svært gode innlegg, så langt etter min mening.
Tror det er svært viktig at våre barn bidrar i hjemmet. Da lærer de at det er forventninger til dem og de forventer da noe av seg selv. Det er en del av det og bygger opp selvtilitt som er så fordømt viktig.
Hvordan man legger det opp vil jo avhenge litt av type barn.
Hos meg maste "barna" om å få barnetrygden til egen disposisjon. Vi gikk da inn i forhandlinger. De fikk ansvar for ett rom, dvs stue, vaske klær, kjøkken. Dvs disse felles rom var på rullering, en uke av gangen. Deres eget rom måtte de ta hver uke.
Og vi klargjorde i detalj hva pengene skulle brukes til. Alle klær og lommepenger. Og gjorde de ikke jobben deres, var vi enige om at det skulle bli trekk i "lønnen"
Det jeg mener er viktig i dette, er at man tar med ungdommen på råd. Da føler de at de er med på å bestemme, de lærer seg å forholde seg til et budsjett. De skjønte plutselig at ting kostet penger og at de måtte prioritere og spare til noe de ønsket seg.
Som bivirkning sparte jeg en god del penger er jeg sikker på, og ikke minst alt mas om penger til det ene og det andre var slutt.
Mener alle parter gikk seirende ut av dette :-))
Tusen takk fort flotte svar.... jeg kjenner at jeg blir lettet over støtten.
For det er ikke alltid så enkelt å sette ned beina eller si klart i fra til dine egene barn om sånne ting, men grensesetting og krav er vel noe alle bør være flinkere til, for at barna våre skal bli mer selvstendige.
Jeg satte meg sammen med min datter i går å viste henne dette.... hun lo litt da å så " du er gæærn du mamma" hehe men da så hun i allfall at det ikke "bare" er meg som tenker og forventer noe av en tenåring =)
Tusen takk !!! Ha en fin dag!
Det er viktig at man lærer seg å jobbe for pengene! Mamma sendte meg i butikken for å handle når jeg var yngre. Siden jeg satt i elektrisk rullestol så kunne kunne jeg jo få med meg flere varer enn mange andre så det gjorde ikke så mye om handle lista var lang. Et større problem var vel at jeg ikke fikk tak i varene i hyllene men da var det bare å spørre noen og det gikk jo bra! Vi hadde ikke akkurat det mest tilgjenglige kjøkkenet hjemme, men fikk til en del. Det er alltid noe man kan gjøre man må bare finne ut hva! Og da føles ting litt bedre etterpå også isteden for å bare få alt man peker på eller ikke få noe som helst...
En annen litt artig historie anngående det å handle! Var inne i butikken for å kjøpe melk, også var det ei dame der som kommenterte hvor flink jeg var som kjøpte melk. jeg sier vennlig tilbake at "ja, det er jo ikke så vanskelig" Det hadde seg sånn at vi kom ut av butikken samtidig og når hun så at jeg var på vei inn i bilen så ble hun stående å glane jeg brydde meg ikke ikke noe om det! Dette var på sommeren så jeg tar ned vinduet og hun sier "kjører du bil også?" Og jeg svarer "ja, det er jo ikke så vanskelig"... Greit nok at det er litt vanskeligere å kjøre bil enn å kjøpe melk, men skal ikke en mann på noen og 20 år klare å kjøpe melk selv om han sitter i rullestol...