Vennskap

Nå har jeg kommet i en situasjon som jeg trenger litt gode råd til. Jeg har ei venninne som har truffet en mann som hun er overbevist om at er mannen i hennes liv. Jeg har ikke truffet ham så jeg kjenner han ikke personlig. Jeg er selv en mann forøvrig om det skulle bety noe. Saken er den at hun har truffet denne mannen og hun er som sagt sikker på at han er den hun vil ha, men han er i en situasjon hvor han ikke er i stand til å gi forholdet den sjansen det fortjener. det har med jobb og barn å gjøre. Det er noe jeg kan forstå, men når hun sender en sms til han svarer han ikke på dem før det har gått veldig lang tid og noen av dem ikke i det hele tatt. Hun prøver å holde kontakt, men han ikke. Hun sier hun er veldig redd for å miste han, men hvis ikke han gir mer vil han forsvinne for henne og hun vil la han gå. Jeg har hele tiden sagt at det er fryktelig dårlig av han å ikke kunne respondere mer og vise mer interresse hvis han vil noe med forholdet. Han fortjener henne ikke og hun fortjener definitivt noe mer. Og her kommer problemet. Jeg har sagt at hvis hun nå velger ham bort så må hun kutte kontakten helt og ikke respondere når han kommer "krypende" tilbake. Til det har hun svart at det vil hun IKKE. Da har jeg videre sagt at da vil ikke jeg snakke om han mer. Det skal sies at hun er fryktelig frustrert og er veldig lei seg, nærmest syk blir hun. Hun har snakket mye med meg om det. Jeg mener at som en god venn er jeg pliktig til å si ifra til henne at hun ikke har godt av han og vil ikke bidra til at hun har noe mer med han å gjøre. Hun sier at jeg må tåle hele henne og støtte henne i det henne gjør. Jeg vil ikke støtte henne i noe jeg mener ødlegger henne og hun har begynt å skyve meg bort som en nær og god venn. Hva gjør jeg?
Dette ble sikkert veldig langt og tungt, men fint med gode råd.

Som venn er man pliktig til å følge sine venner uansett hvor de går og til tross for gode råd vi prøver å gi dem :-)

Du mister henne helt klart dersom du ikke er i stand til å godta at hun gjør sine egne valg til tross for hva du som venn mener er mest riktig for henne.
Det er slikt venner gjør... man prøver å fortelle at det han/hun gjør akkurat nå, ikke er bra for han/henne. Dersom man ikke blir hørt på det, så er det bare å støtte han/hun selv om du er uenig med valgene, og ellers være til stede for å ta i mot og være en støtte i tilfelle ting går skeis. Vi kan ikke fjernstyre våre venner!
:-)

Glad jeg ikke er i din situasjon. Ikke mye moro når noen man bryr seg om er så oppslukt i en person som tydeligvis ikke er interessert i det hele tatt. Har hatt menn "etter" meg som har vært veldig interessert og veldig uinteressert, og de sistnevnte har alltid oppført seg som han du beskriver. Heldigvis har det ikke vært så mange av de der. ;-)

Desverre er nok dette et litt mere dyptliggende psykologisk problem. Hun har sikkert hatt tendenser til dette tildligere i livet også. Man må ofte tilbake til oppvekst og foreldre. Gjerne forhold til mamma og pappa. Disse typer damer tiltrekkes av menn som behandler dem som møkk. Det virker relativt harmløst når det kun er med en nisse som sikkert har kone også. Men det som er værre er at denne typen damer i mye oftere grad treffer en som kan være slem...og til og med farlig. Fellesnevneren for slike jenter er at de er usikre og ikke vil bli avvist for enhver pris. De er ofte people-pleasers og sier sjelden nei til noen. De vet i hodet hva som er riktig, men klarer ikke si nei til en drittsekk som legger seg flat for de. Disse damene forelsker seg også på en mye mer intens måte enn andre. Problemet er at det ikke er hans feil, men hennes. Vi må alle lære oss hvem som biter og hvem som koser. Går bort til en løve fordi den er så søt så blir man drept. For de fleste er dette noe veldig enkelt å forholde seg til, men for mange jenter må de miste armer og ben før de lærer....noen ganger livet....men heldigvis ganske så sjelden her i norge i alle fall.

Føler du at dette stemmer så kan du jo vise henne innlegget ditt og svaret mitt. Kjenner hun seg igjen så bør det i det minste være en tankevekker. Lykke til, men jeg tror du er 100% maktesløs.

@emontanus
Nei, han er ikke av den typen du beskriver. Han er seriøs på en måte, men holder henne på gress til han klarer å finne ut av hva han selv vil.

@frøkna

Er det riktig å følge henne fordi det er det hun ønsker. Er det ikke mer riktig å si stopp når personen selv ikke klarer å se hva som ødlegger den. Jeg vil føle det hyklersk å støtte henne fordi hun ønsker det når jeg ikke kan stå inne for det.

Hvis jeg kommer med en analogi da. Min datter er dypt forelsket i en som er notorisk utro. Jeg vil akseptere og respektere at hun elsker ham, men jeg vil jo gjøre alt jeg kan for å få henne vekk fra han. Jeg vet jo at hun vil bli følelsemessig knust etterhvert

@The one
Viljen til å holde på den som sårer deg er som regel større jo vanskligere det er. Hvis du hadde tvunget din datter vekk fra en mann hun trodde 100% at hun elsket ville hun mest sannsynligvis ha skjøvet deg ut av livet sitt, og deretter gått tilbake til den mannen. Når hun endelig innser feilen, eller blir dumpet, vil hun mest sannsynligvis fremdeles ikke ønske deg i livet sitt.

Jeg tror du bare kan uttrykke din mening, men være der for henne. Et vennskap skal være tosidig og hun må også respektere at du ikke vil involveres så mye i et forhold som du ikke støtter pr dags dato.
Støtte betyr ikke nødvendigvis at man er enig i de valgene som din venninne gjør.

Som en god venn støtter du henne i de problemstillingene hun opplever - du kan ikke hindre henne i å gjøre de valgene hun tar, men du kan gå de sammen med henne. Gled deg hvis hun opplever å få den responsen hun ønsker, trøst henne hvis hun ikke når frem.

Diskuter gjerne frem og tilbake men til syvende sist er dette hennes avgjørelse, ikke din.
Ved å stille krav så skyver hun deg vekk, hun trenger ikke motstand på to fronter - hun ønsker din støtte. Ikke nødvendigvis din støtte til å ha et forhold til han, men støtte/tillit til seg selv.

Takker for svar og tror jeg skal prøve å være der for henne selv om jeg ikke liker det som skjer. Jeg får heller svelge de kamelene og være forberett på at det kan komme mange skuffelser for henne.

Jeg er enig med de fleste her i at venner skal strekke seg langt for å ikke skyve bort og avvise (for det er det du i praksis gjør når du sier du ikke vil snakke om det hjertet hennes er fyllt av).

Jeg synes man må skille mellom å ta over styringen i de tilfeller der en person har mistet dømmekraften på en måte som gjør det direkte skadelig eller farlig for noen. Om det var en person som ble voldelig og slo foran deres lille barn, da er saken en ganske annen enn her.

Her handler det tross alt bare om manglende respons, og at DU ville valgt annerledes og synes hun burde valgt annerledes ut fra det. Hun får det neppe bedre ved å kutte ham ut. Hun vil likevel tenke så mye på ham at smulene hun får og derved følelsen av håp i hengende snøret ikke oppleves verre enn ingenting. Men du kan trøste deg med at før eller siden vil dette gå i en eller annen retning. Han vil bli mer tilstede for henne eller mindre tilstede. Før eller siden går hun lei (om det ikke blir en progresjon, da).

Så mitt råd er: Forsøk å være tydlig på hva DU ville gjort i hennes sted, samtidig som du aksepterer at hun ikke er deg, og dermed forstå at hun rett og slett ikke klar til å gjøre de samme prioriteringene akkurat nå. Lykke til!

@emontanus..wow!! jeg er nærmest imponert (not) over at du faktisk nesten stiller en diagnose både på vennen til TS og mannen hun er forelsket i bare etter du har lest noen linjer om situasjonen. Hvis du jobber i, eller har noen som helst befatning med helsevesenet og psyken til folk, burde du vite, og holdt deg for god til, å komme med slikt svada av noe pølsevev. Du har alt for lite informasjon til å begi deg ut på noen dypere forklaring av hvorfor ditt og hvorfor datt. Hvis du bare leker hobbypsykolog for morroskyld...slutt med det, det passer seg ikke.

The One, det er flott at du bryr deg og jeg tror du ahr rett i at denne fyren ikke er bra for henne, slik forholdet er nå.
Jeg synes venenr skal være ærlige, og at du har gjort det riktige med å si hva du tror og mener.
Hvis en mann er oppriktig interessert i en dame, så trenger man som dame ikke gå rundt å være usikker.

Når det er sagt, kan det hende han må vrakes en gang eller to før han ser hva han kan miste - det kan jo hende han er relativt nyskilt(?), og da trenger tid til å innse at han ikke så lett kan regne med å treffe noe bedre og hun er et catch (hvis hun er det da).
Men hvis hun allerede har gjort det et par ganger og det fortsetter, da må hun for sin egen del bare sette strek. Hun har det fælt må, men hvis hun innser at det blir en lettelse å bare få det overstått, blir det kanskje lettere? Hun MÅ devaluere ham. Han ER bare ikke en fantastisk mann, ikke for henne. Hun må ha mer selvrespekt; hvorfor skal hun ta til takke med en som behandler henne slik? Har du spurt henne om det?
Som venn, ville jeg sagt hva jeg mente, men jeg ville aldri boikottet å høre på henne, selv om hun snakket med ham.
Hadde en venninne som var i en slik situasjon, jeg sa han var ikke noe å samle på, de giftet seg (ups), men i dag forteller hun meg om vansker i samlivet pga de tingene jeg obsevrerte (hun e rikke for stolt til å fortelle om det, og jeg sier aldri hva var det jeg sa). Men jeg tror at det at jeg hadde sett disse sidene ved ham, gjør det litt lettere for henne å si det til meg, enn til andre som bare jattet med.
Så vær ærlig, men ikke boikott, det gjør det abre vanskeligere for henne.

Jeg har vært også selv vært i tilsvarende situasjon som din veninne, og var altfor tolerant mot en fyr som bare trengte å dyrke sitt eget ego (det endte med at kompisen hans og jeg begynte å date, så da kunne han bare ha det så godt).Aldri mer, en nyttig lærepenge ti år tilbake.

Hun kommer nok til og skjønne det, at hun ikke gjør det no er frustrende for deg ja..Kjipe for hun er vel at hun kommer til og ha det vondt då.. Du ser at hun kommer til og gå på smell her prøver å gjøre det du kan for og stoppe det.. Hvert med på det selv.. Ikke snu ryggen til hun fordet om det er frustrende og se på

Hvis hun er litt barnslig av seg, så forsterker det at du sier nei, lysten hos henne...
Om jeg vil ha en kos av ungen, som jeg ikke i utg.punktet får, er det bare å si: Du får ikke noe kos av meg - det har jeg egentlig ikke noe lyst på: og gjett om kosen kommer!! hehe

Jeg har møtt en mann som jeg er overbevist om er mannen i mitt liv. Han er i en situasjon hvor han ikke er i stand til å gi forholdet den sjansen det fortjener. Det har med mange ting å gjøre. Han fortjener meg og jeg fortjener ham.
Men mannen i mitt liv har valgt å gå en annen vei enn å fortsette samme vei som meg. Det gjør ham ikke til noen dårlig person, til en som ikke fortjener meg eller til en jeg har grunn til å være sinna, bitter eller forbanna på. Han gjorde sitt beste. Jeg gjorde mitt beste. Ingen er offer for noe som helst. Jeg kan velge å se på ham som en useriøs drittsekk, eller å se på ham som en som bare valgte noe annet enn det jeg ønsker meg at han hadde valgt. Trist, men sånn er sannheten.
TS ønsket ikke å være der for meg om jeg valgte å ha kontakt med denne mannen videre. Om jeg får muligheten, vil jeg selvsagt ha kontakt. Det er ikke hver dag jeg treffer mannen jeg virkelig ønsker meg i livet mitt. Han er en flott fyr, og jeg ser ingen grunn til at jeg skal legge han for hat eller la være å ha hyggelig kontakt om dette noen gang faller seg naturlig. Men dette er strengt tatt mitt valg, ikke verken TS sitt valg eller andres. Om mine venner ikke kan akseptere dette, vil de miste meg fordi da forstår de ikke at jeg vet hva som føles best for meg, da har de ikke tillit til min dømmekraft. Det som kan være rett for en, er ikke alltid rett for en annen.
Det er sant at jeg er frustrert og lei meg. Men det er også sant at jeg er stolt og glad for at jeg har vært ærlig og tydelig i kommunikasjonen med denne mannen og at vi har ingenting uoppgjort. Jeg har utelukkende gode følelser for ham etter bruddet, og respekterer hans valg.
Det er synd at TS mener dette ødelegger meg, for jeg føler det ikke sånn selv. Tvert imot er jeg mer "meg" enn noen gang, muligens. Men jeg setter likevel pris på TS sine tanker i denne tråden. Det sier tross alt noe om at han bryr seg om mitt ve og vel. Bare dumt at jeg ikke har noe kontakt med TS nå. Hilsen fra TS sin venn og vraket kjæreste

Er enig med Frøkna - og også Emontanus selv om jeg ser folk reagerer her. Hvorfor? Fordi jeg har vært akkurat der Emontanus beskriver og jeg var også forelsket i en mann som er akkurat som TS beskriver. Han var ikke ond, jeg tror ikke han var voldelig, men i ettertid ser jeg at bak den flotte utdannete og kristne fasaden må det ha vært en viss form for hensynsløshet og sadisme.

Han var fjern og utilnærmelig - og det var også min far. Jeg gikk noen år i terapi i denne perioden, og gradvis forstod jeg at denne mannen ikke var bra for meg, det tok faktisk fem år. I løpet av denne femårsperioden forklarte jeg han mange ganger hva jeg følte og bad om et svar, men det kom aldri noe annet enn tvetydige ord som kunne tolkes begge veier. Jeg ble også svært intenst forelsket og direkte syk hver gang jeg ble avvist.

Og om Emontanus kommer med forklaringen, så kommer Frøkna med oppskriften. Jeg vet, for jeg var utilnærmelig for mine venners gode råd. Jeg måtte til slutt bli krenket så dypt og savne han så inderlig og bli såpass frustrert at jeg ga han opp. Men fram til da var jeg rede for han når han knipset.

Du som svarer med skjult ID: Det kunne vært skrevet av meg for noen år siden. Jeg vil ikke kritisere deg, for jeg lærte faktisk noe i løpet av den tiden, og det er å elske ubetinget. Jeg ser at også du har lært kunsten å ikke dømme han, for vi vet ikke hva som ligger bak hans væremåte. Jeg håper han ser hvilken gave du gir han og at han ikke er upåvirket. Men hvis han er det, er han ikke verdt deg, men det må du forstå selv.

I dag vil jeg si at jeg også må elske meg selv ubetinget i så stor grad at jeg kan si at jeg fortjener noe bedre. Og fram til jeg møtte en som kunne være et bedre alternativ enn han, ville jeg ikke avvise han. Men hvor lenge greier du å holde på å bli tidvis avvist? Jeg greide det i fem år. Jeg håper du kommer ut av situasjonen på ett eller annet vis før den tid. Jeg følte hele tiden at jeg brant og måtte brenne ut, det er kanskje det du også må oppleve.

Og til TS vil jeg si: Ikke slit deg ut, distanser deg litt fra dette og vær en venn. Min venninne forlot meg fordi hun ikke greide å se at jeg ble revet i stykker hver gang han avviste meg. Hun involverte seg for dypt i meg. Det er ikke bra. Følg Frøknas råd.

@skjult id

Det var fryktelig leit å høre. Jeg ønsker virkelig det beste for deg. Du skal vite at du kan ta kontakt anytime hvis du føler for det.

Klem