Vil virkelig treffe en som er mamma eller pappa?

Jeg er pappa til en gutt på snart 5 år. Jeg har ingen problemer med å komme i kontakt med jenter/damer IRL, og opp gjennom årene har jeg fått plenty med tilbakemeldinger på at jeg er en sjarmerende og kjekk gutt. Men så inne her på sukker.no ...jeg har besøkt mange, mange profiler her inne, jeg har satt mange, mange hjerter, og sendt mange mange mail. Og da har jeg kun sendt mail til de som har krysset av for at de synes det er ok å treffe aleneforeldre. Men jeg har en misstanke om at veldig mange, uten at jeg kan si noen prosentandel, ikke egentlig har tenkt gjennom akkurat det å treffe folk med barn, forså bare å avvise de som tar kontakt og som har barn. Dette er en liten oppfordring til alle dere. Dere burde være helt sikre på at dere har lyst til å treffe folk med barn, for ellers kan dere bare drite i å krysse av på at dere også vil treffe aleneforeldre....når dere egentlig ikke mener det...begynner å bli ganske lei av at dere ikke svarer. Jeg har fått flere mailer og hjerter fra jenter som har barn, så jeg er ganske sikker på at det ikke er profilen min det er noe galt med.

Men det er vel en viss fare for at du ser en sammenheng der det ikke nødvendigvis er noen. De av oss som ikke har barn har samme problem ofte, men kan jo da ikke si det skyldes at vi har barn. Så vi må skylde på andre ting, som at vi ikke er bra nok, pene/kjekke nok osv. -Som igjen ikke behøver å være årsaken heller.

Når det er sagt er det nok noen som har krysset av for at de kan treffe de med barn, som har gjort det mest for å ikke virke "kjipe", og for å utvide antallet mulige interessenter. Så det er vel litt både og. Men ikke ta alt på person eller tro det er noe feil med det at du har barn. Vi vet jo ikke hva de vi skriver til tenker eller føler.

Jeg tror det hel del mennesker her inne som rett og slett ikke eier folkeskikk.

Nei men jeg synes jeg bare ser et mønster nå etter ganske lang tid...men for alldel, det kan jo hende at de uten barn ser meg som en slesk småfeit julegris, mens de med barn ser meg i et annet lys ;p hvem vet...

@Antigone.
Jeg tror det er akkurat samme fordelingen av mennesker med og uten folkeskikk på sukker som det er ellers i verden..

Tror det er rett og slett mange som ikke søker noe egentlig og trenger bare sin daglige dose av en eller annen bak en dataskjerm for å få bekreftelse at de har draget

Jeg har opplevd d samme..,gang på gang.. Så nå er d nesten det første jeg spør om i en mail.."hvordan stiller du deg til å treffe noen som har barn..som er låst hjemme på kveldstid.. en ferdigpakke".. kan de ikke gi ett ærlig ett fornuftig svar på dette kan d være det samme=)hehe.. Og meget mulig jeg skremmer bort de jeg skriver dette til.. men men..da får d bare være! For jeg er først og fremst mamma..

Jeg har krysset av for at jeg også vil treffe noen med barn, men det er ikke til å stikke under en stol at hvis jeg skal bli sammen med noen som har barn, har jeg høyere krav til "andre kriterier", eller dvs. det skal mer til før jeg blir interessert i noen med barn, rett og slett fordi jeg synes det er en stor ulempe ... Ærlig her nå :) Det er litt det samme som at utseendet har litt mindre å si hvis en mann er smart, snill og morsom og har noe spesielt ved seg, eller at jeg foretrekker en helt ok utseende kar på 1,90 fremfor en dritkjekk en på 1,75 ;) Eller en (tilsynelatende) morsom og sjarmerende fyr uten utdanning fremfor en arrogant forsker med medlemsskap i Mensa. Generaliserer her nå, da, så hiss dere ned :)

Samtidig vil jeg jo ikke utelukke de med barn helt, for det KAN jo dukke opp noen som man har kjempelyst til å treffe selv om de har barn ...

Jeg tror kanskje mange tenker litt på samme måten, at de vil ikke utelukke de med barn kategorisk, men at de muligens har en litt høyere terskel for å maile/date disse når det kommer til stykket.

Carrik, mye mulig det - selv om vi sikkert kan diskutere i det vide og det brede hvorvidt vi er et representativt utvalg her ;-)

Poenget mitt er bare at jeg er overrasket over hvor mange som er uhøflige og rett og slett ikke gidder å svare på hyggelige meldinger.

Jeg har også barn. Men det jeg ser som det største "problemet" er at dersom jeg skal treffe noen andre med barn, så må han bo i nærheten. En mann som har barn vil jo ikke være flyttbar over en lengre avstand enn et par mil. Er han det, må han enten ha barn som er så store at de har flyttet hjemmefra, eller så må han være en ren "feriepappa". Men da stiller jeg meg kritisk til hvorfor han ikke ser ungene sine oftere enn kun i feriene. En mann med mindreårige barn som sier han kan flytte, ønsker jeg jo ikke, for det viser jo at han ikke setter barna først.

Når det kommer til menn uten barn, så er jo problemet ofte at de da ønsker seg egne barn, og da ser de ofte etter ei som er yngre og som ikke har barn.

Så jeg har egentlig ikke noen store realistiske forhåpninger om å finne en mann her. Men sitter man bare hjemme og ikke gjør noe som helst forsøk å lete etter noen, så finner man hvertfall ingen heller.....så man holder jo døra på gløtt :P

Har man barn har man automatisk færre å velge mellom. Dette er det bare å innse. Mange av oss barnløse har huket av at det ikke er noen problemer med barn. Og for meg så er det ikke det. Hvis alt annet er nærmest perfekt. Det ideelle er at en ny partner er barnløs. Barn gjør at man fraviker fra det ideelle, og da må noe annet veie opp for det.

jepp @japp, du har nok rett, det er nok slik mennesket fungerer. Det har jeg forståelse for.

Jeg har krysset av for at jeg også ønsker å få kontakt med aleneforeldre. Allikevel må jeg innrømme at det er stor forskjell på ett eller flere barn, barnets/barnas alder osv. Jeg kunne ikke tenke meg å treffe en mann med fire barn i alderen 2-13 år når jeg selv er 20. Men jeg har allikevel datet menn med ett barn i 2-årsalderen. Er det da villedende av meg å ha stående at jeg ønsker å treffe noen med barn?

@Husmus, Nei jeg synes ikke det er villedende av deg. Det er jo ikke akkurat enten eller, og jeg er helt enig med deg, det er forskjell på om det er 1 eller flere barn og barnas alder. Er ganske sikker på at jeg hvis jeg hadde vært 13 år så hadde jeg syntes det var en smule rart å ha en 'stemor' som var 7 år eldre enn meg...hehe :) og det hadde nok vært rart for stemoren også. Men en 2 åring er noe helt annet...Men hva synes du om å date noen med barn? syntes du det brakte med seg mange ulemper?

@ Pappa
Jeg har rukket å oppleve både gleden av det, men også ulempene. Jeg har vært i to forhold (kaller det forhold, selv om det aldri ble offisielt i forhold til familie og den slags) hvor det har vært barn involvert og i det ene var alt veldig bra. Sønnen hans var 2 år gammel, og han hadde et veldig ryddig forhold til barnets mor. Det at hun aksepterte at han hadde noe nytt på gang, og lot sønnen hennes treffe meg var utrolig viktig for min del.

I det andre tilfellet hadde han en ekskjæreste som ringte hvert 10. minutt uavhengig av om han hadde dattera si eller ikke. Da ble barnet en kjempebelastning, og jeg måtte dessverre avslutte hele opplegget på grunn av det.

Men det skal sies at jeg synes alenefedre ofte er fantastiske mennesker! De er ofte mye mer ansvarsfulle -og skjønner i tillegg min situasjon med bikkja. :)

@Husmus, Ja det er vel sånn som i det første forholdet du beskrev som det burde være. Det funker best om tidligere forhold er absolutt avsluttet, og begge har funnet en ny vei å gå. Hørtes kanskje ikke helt ut som det i det siste forholdet du beskrev. Men så er det det også da at den gamle x'n kanskje følte at hun måtte godkjenne deg eller noe, sjekke at du var bra nok for barnet osv..er noen som tenker slik også. Men da blir det nok mer en belastning som du beskriver ja.

Og at alenefedre er mer ansvarsfulle enn single menn uten barn er jeg ikke i tvil om. Det skjer ganske mye når man får barn, og hvis jeg skal snakke for meg selv så er det temmelig stor forskjell på meg før og etter jeg ble pappa. Og det er kanskje en av fordelene med å date single foreldre? man får en mer ansvarsfull person som regel, men ikke alltid. Feks moren til sønnen min ble gravid med en annen kar uten at jeg visste noe som helst (mens vi fortsatt var sammen), også flyttet hun rett fra meg inn til en tredje mann igjen. Levde et dobbelt liv kan man kanskje si...men ikke alle er slik heldigvis, de aller fleste forandrer seg nok når de får barn :)

@ Karvinen, nei barnet bør/skal alltid komme i første rekke. Uansett, hvor mange deilige damer som hadde stilt opp, så hadde ingen av de kommet mellom meg og sønnen min ;)

Jeg er pappa til to jenter på 4 og 5 år. Jeg sender sjelden meldinger til jenter her inne, fordi jeg vet at å date noen med flere barn ikke er em ideell situasjon for de aller fleste, særlig for barnløse i min aldersgruppe (islutten av 20, starten på 30-årene). Også for de med barn selv kan det være problematisk dersom de har flere enn ett, og/eller ønsker seg flere. Det blir fort mye barn om vi har flere på hver vår kant.

Likevel har jeg egentlig ikke problemer å komme i kontakt med jenter her inne. Jeg får meldinger og hjerter som jeg besvarer, og reiser på dater jevnlig. For min del er det først når man skal finne ut om det kan bli noe forhold ut av det, at problemene melder seg. Det er først da jeg får signalene om at de synes det er vanskelig å involvere seg med noen med barn. Kanskje det er en lettvinn unnskyldning, og at det egentlig er andre årsaker til at man ikke passer sammen? Jeg har dog en mistanke om at enkelte bare er ute etter erfaringer og tidsfordriv, så lenge det ikke blir for altfor seriøst. Det er helt umulig for meg å forstå motivasjonen til de jeg treffer, for de er jo stort sett hyggelige og ordentlige jenter alle sammen.

Men tross alt; jeg går heller som singel her på sukker de nærmeste 15 årene fremfor å endre status fra deltidspappa til helgepappa, bare for at det da er lettere å finne seg en kjæreste.

Pappa, skjønner frustrasjonen din. Mulig det kan være relevant hvor gammel du er, det er sannsynligvis leterte å trffe noen når du er 30+++ med barn enn 20-30.

Enig med barebarnet og husmus. Når man krysser av for å være villig til å treffe noen med barn, betyr ikke at man er villig til å trrffe alle som har barn, uansett ituasjn. Noen situasjoner er mer/mindre håndterbare enn andre. Det har med vhor mange de er, hvor gamle de er, hvor mye faren har dem (ikke at det er negativ om han har dem50% eller mer, men hvis det legegr føringer på bosted etc, og det gjør det jo ofte så blir jeg mer reservert). Så at jenter krysser av at barn er ok, får u lese det som at barn KAN være ok.
Men er også enig med ..! at det høyst sannsynlig er andre faktroer som telelr her, siden responsen din er sånn over hele linjen.

Jeg antar forøvrig at du selv er villig til å treffe noen med barn?