Livet

Jeg skulle faktisk blitt mamma i disse dager. Det er rart å tenke på hvor annerledes livet mitt kunne vært om ikke ting ble som de ble. Der er litt trist, samtidig som jeg er fornøyd sånn som det har blitt. Tenk hvor annerledes mitt liv hadde vært i dag, alle opplevelsene jeg hadde vært foruten, men samtig, så fantastisk det hadde vært å ha en liten en i armene nå. Så lite det skal til for å endre livet totalt, at livet tar en helt annen rettning.

Ikke lett det der.. Jeg følte dt samme for 50 år siden - har ikke glemt det, selv om jeg i ettertid har fått 2 barn. Da det skjedde med meg, var jeg 16 år. Ser jo dt at jeg ville ha fått det noe koplisert med et lite barn da. Men glemmer det ikke - Har faktisk ikke fortalt det til så mange heller. nesten ingen...Jeg ser det vel sånn at det bare måtte blli sånn som det ble. Vi får legge det bak oss, Tror du ikke det? Det er mye som blir bra framover :-))

Slike ting er jammen ikke lett. Avgjørelser som man tar i livet følger en uansett hvordan utviklingen og alt går. Du vil nok alltid ha tanker som hva om? Hvis jeg hadde osv særlig når det er slike følelsesmessige valg som innebærer barn.

Det er ikke lett å gi råd i slike situasjoner for vi er jo alle så forskljellige. Jeg har alltid sett på mine valg som bevisste og stått ved dem. Sett på alt det positive jeg fikk erfare, utdannelsen jeg fikk og jobbmulighetene som kom. Jeg vet helt klart at jeg nok aldri hadde fått sett så store deler av verden med en liten baby ;)

Uansett så vil usikkerheten og tankene alltid være der. Jeg tror det vil være der helt til du blir mamma igjen. Det er helt normalt å tenke på slike ting. Slike ting glemmer man ikke....men som dristig sier: Man legger det bak seg og fortsetter....

Ønsker deg masse lykke til videre... *klemmepå*

Tusen takk for gode ord av dere:)