Skjult ID med pseudonym jubalong
Tue 26 Jan 2010 17:49
De fleste har vel en eller annen gang følt seg litt ensom. Når man syns det er mørkt å trist kan man lese denne, og kanskje få litt perspektiv på hverdagen.
http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/
Sterk og trist historie...
Skjult ID med pseudonym bangalter
Tue 26 Jan 2010 17:52
Litt av en kategorisering Dagbladet har.
magasinet/
ensomhet/
familie/
dod
Det må være en sørgelig mappe med artikler.
Skjult ID med pseudonym on
Tue 26 Jan 2010 18:01
Trist!.....Vi må nok gjøre mye selv for å holde på våre venner.... alle har ansar for sitt eget ve og vell. Men helt klart trist.
Skjult ID med pseudonym dyktig
Tue 26 Jan 2010 23:08
Helt enig! Utrolig sterk og god artikkel. Journalisten har teft, og det er godt å se at ikke all journalistikk er på vei i grøfta! Det er kanskje nå man skal tenke seg om og bry seg...
Skjult ID med pseudonym Eirinpia
Tue 26 Jan 2010 23:11
Ja.. jeg har denne som header på msn... Har grått noen tårer for denne mannen i dag..og tent lys for han! En utrolig trist historie.. og jeg tror dette gjelder MANGE i norge...og i verden generelt selfølgelig..
Skjult ID med pseudonym sma
Tue 26 Jan 2010 23:15
Sjekk ut boka til Kristopher Schau " på vegne av venner", handler om akkurat dette. Fantastisk bok!
Skjult ID med pseudonym pgmp
Wed 27 Jan 2010 10:35
Jeg fikk følelsen av at Bernt nå har mistet sin eneste venn og sitter og venter på sin egen tomme begravelse...
Skjult ID med pseudonym Nåja
Wed 27 Jan 2010 11:37
Utrolig trist historie. Noe å tenke på når man ser en nabo som blir sett på som sær og som aldri snakker med noen. Ikke sikkert at de har noen.
Ja, vi må gjøre noe selv for å holde på våre venner, alle har ansvar for seg selv, men det er ikke alle som har det samme utgangspunktet. Og vi kan gjøre noe for disse menneskene. Denne mannen bodde sammen med sin mor til hun døde, deretter alene. Hatt et dårlig nettverk rundt seg hele livet. Sikkert ikke lett for ham da han ble avvist av sin søster da han prøvde å ta kontakt, stakkars mann.
Skjult ID med pseudonym fyrstikka
Wed 27 Jan 2010 13:19
Dette er realiteten hos mange. Tro det eller ei. Det er lett å tenke som de fleste.
Har ikke alle det som meg, stor familie og mange (overfladiske) venner?
Reflekterer vi over det noen gang? Gjør du??? Svaret er nok nei.
Helt til vi kommer til de 2 ordene der vi ikke har noen alternativer...FOR SENT, har du tenkt på det noen gang?
Varmestuens venn.
Det er noe jeg synes er fint med f.eks syd-europa, at de er moderne i livsførsel men familie i høysete alikevel, den ensomme rare mannen er liksom litt "norsk", det er mange av dem her ihvertfall.
Skjult ID med pseudonym Nåja
Thu 28 Jan 2010 11:49
Enig i det du sier SteinR. Mange andre kulturer er mye flinkere til å ta vare på de som faller utenfor, ikke minst er storfamilien veldig viktig. Vi bor i et på mange måter kaldt samfunn. Det sier jo litt at flere av naboene til denne mannen ikke visste hvem han var, det gikk lang tid før de kom på at det bodde en i første etg som passet til beskrivelsen.
Nåja : ja jeg er helit enig, det er godt å bo her men jeg glad det kommer mennesker fra andre land her og sprer litt liv, røre og farge.
Skjult ID med pseudonym Nåja
Thu 28 Jan 2010 12:13
Ja, bra at det kommer mennesker fra andre land hit, men synd at de blir så lite verdsatt.
Setter ting i perspektiv men også at man ikke kan være altfor syk i Norge og få hjelp.
Har man ikke en sterkt familie som følger opp det offentlig så blir man bare glemt.