Altoppslukende kjærlighet ??

Pfff ! Bare tull , det eksisterer ikke. I løpet av mine 35 år har jeg aldri opplevd det eller sett noe bevis på at det finnes.
Har vært forelsket noen ganger og har opplevd at noen er forelsket i meg, men at det skal klaffe begge veier ... det går ikke.
Man prøver jo, for man vil så gjerne. Men det blir aldri noe ut av det.
Altoppslukende kjærlighet finnes bare på film og i kjærlighetssanger. Så da er det vel bare å ta det nest beste .
Finne den man kan leve med uten for mye konflikter. En FGF som man bor sammen med. Som man vet man aldri blir forelsket i.

Huff Huff...Høres ut som om du har gått på noen smell,men viktig å ikke gi opp! Plutselig møter du dama som tar deg med storm! Jenter elsker positive menn!

Jeg har opplevd det du ikke tror på, så kom ikke å si at det ikke finnes. Du bare har ikke møtt den rette enda.
Lykke til, du trenger det :)

Jo da, det er mange som mener de har opplevd det. Det betyr så lite når de er single i dag. Det beyr jo at det ikke var helt rett alikevell.

Altoppslukende kjærlighet=illusjon - karma - skjebne - lotterispill

Men kjærlighet er likevel så mangt. Men mellom mann og kvinne, så kan det overnevnte beskrive hva dette er.

Karma/skjebne (om noen tror på det da), så er det en avgjørende faktor om man vil oppleve kjærligheten, den ekte i dette livet.

Eller så er det som å spille Lotto, har man hell med seg, så ramler kjærligheten i fanget før man vet ordet v det.. og er man ikke såå heldig med vinnerlykken, ja, så går det helt til dundas;-)

Mange tror at forelskelse er kjærlighet..det er bare starten på "parringsleken", altså driften og lysten til å formere seg.. instinket altså...

Men lever man i romantikkens verden og mister fotfestet litt for mye, så tror man at DET er kjærligheten.

Altoppslukende kjærlighet er den kjærlighet man har til all eksistend her på jorden, og den DYPE EKTE kjærligheten er noe som man bygger opp sammen i et forhold, der man vokser sammen, respekterer og er ydmyke for hverandre..uten å blande inn de intime driftene..det er nemlig IKKE kjærlighet, KUN en unnskyldning fra de som påstår det, som ønsker seg litt egoistisk nytelse.. og serverer tusenvis av argumenter for det..

Kjærlighet til et annet menneske er det samme som ubetinget kjærlighet..man gir og man tar, man møtes på halvveien, og man ønsker det andre mennesket det beste, uten å forlange og kreve noe tilbake..

Kjærligheten er en illusjon.. kanskje:-)

Det er større sjangs for å bli lotto-milionær enn å tilfeldig finne ekte kjærlighet.

Og beklager @filosofia, mente den altoppslukende _forelskelsen_.

Kynisk,
jeg har jo opplevd gjensidig, berusende forelskelse, men som du påpeker har det ikke vart.Det er noen andre, viktige faktorer som også skal klaffe i det lange løp. Som hva man vil med livet, mht hvor man vil bo, og om man vil ha (flere) barn.
Og jeg tror nok flere av mine venner har slått seg til ro med en FGF (etterhvert kun GF?) som de kan fungre med.
Og derfor har jeg jo hatt mine perioder med tvil.

Men jeg tror likevel det er kjærlighet mellom de fleste av dem.
Og jeg tror at kanskje like mye som det avhenger av hvem man treffer, så avhenger det av en selv og ens raushet overfor andre mennesker og ens mot og vilje til å bare "go for it".

hva betyr FGF ?

Kjenner meg priviligert når jeg leser tråder som denne. Takk =)

@lille FGF: Fucking Good Friend

Hvorfor føler du deg priviligert ,@eliseb ?

@kynisk.
ok.Da er FGF noe jeg veit en del om...
men...for min del ...ja en FgF er forsåvidt bra....om du er i en sutuasjon hvor du trenger det..
But be careful my friend...
er ikke no standard på det....bare vær forsiktig...Og tenk på DEG selv....

Jeg skjønner TS veldig godt. Selv har jeg bare opplevd ensidige forelskelser og aldri opplevd at begge er berusende forelsket i hverandre. Og jeg har vel kommet til det samme, at når alt kommer til alt, er det det pragmatiske som gjelder, det å finne noen som man kan leve med i hverdagen og som man likevel kan like fysisk også og ha et godt sexliv med.

Det er trist at det er slik med forelskelser, at intensiteten som regel ikke er gjensidig. Men samtidig forstår jeg det jo også, for ingen er mer patetisk enn meg når jeg er forelsket, og ingen er mer patetisk enn en kjempeforelsket mann som nesten kryper for sin utvalgte. Intens forelskelse kan virkelig gjøre at man mister seg selv

Mrs Wright,
jeg har opplevd gjensidige berusende avsindige forelsker tre ganger. To av de bygget seg opp over tid, den ene kom på et kveld. Sånn sett burde jeg føle meg heldig, men jeg er jo like fullt single. Ingen av de varte mer enn tre år.
Så for meg vil ikke intensiteten i forelskelsen kunne si noe om det vil vare eller om det varig kjærlighet. Tror kjrøgliehetn kan ha mange forkledninger!

eliseb,
jeg blir litt nysgjerrig - som TS - over hvorfor du føler deg privilgert. Jeg lurer mest siden du er såpass ung. Tenker (kanskje feilaktig) at det kun er de som er gamle og kan slå fast at de opplevde den varige, store kjærligheten at de føler seg privligerte.
Men det er selvsagt mange grunner til at man kan føle seg privilgert.

Jeg har opplevd den ett par ganger, den finnes, men personlig synes jeg den er vanskelig å finne. Den kommer ofte fort og brått på, men har jo også lagt merke til at jeg har bygd opp en barrikade/mur som gjør at jeg ikke får den lengre, eller iallefall ikke lett. For å få den så trenger man å være mottakelig for den tror jeg.

Så det man kommer frem til her er at den finnes men den varer aldri svært lenge.
At den er vanskelig å finne vet jeg jo da jeg aldri har opplevd den.

P.S : Jeg er foresten en dame, ikke en mann.

Jeg tror nok den følelsen som TS beskriver kommer litt etterhvert. Jeg har lite tro på kjærlighet ved første øyenkast.