Er egentlig nettdating for alle?

Det spør jeg meg etter X antall tråder om hvor få som får kontakt med andre og hvor fælt og ille det er. Jeg skal ikke nagle noen her, men jeg spør meg rett og slett om nettdating egentlig er noe for alle.

Hva er egentlig nettdating? Her strides helt sikkert de lærde, men for meg er det i hvert fall ikke noe annet enn et redskap for å kunne treffe single, for de av oss som ikke har så mange arenaer der man treffer single av motsatt kjønn, for de av oss som er over middels sjenerte, for de av oss som vil prøve noe annet eller for de av oss som har helt andre grunner. Men i alle tilfelle er det er *alternativ* til tradisjonelle sjekkearenaer. Et ekstra "tilbud". Men det er akkurat som andre sjekkearenaer - det er ingen kjærestegaranti, det er ingen knullegaranti, det er ingen datinggaranti og det er ingen svargaranti (med unntak av for de som står på svargarantilista). Akkurat det er det tydeligvis ikke alle som forstår.

Når folk skriver at de blir såret, at de får svekket selvtillit, at de mister troen på menneskeheten osv. fordi de ikke lykkes, er dette da egentlig noe som blir et ekstra "tilbud" for dem, eller blir det snarere en ekstra byrde? Selv er jeg vant til å bli avvist i det virkelige livet, noe som ikke alltid er like gøy. Og det er selvsagt ikke gøy å bli avvist her heller. Men det handler nok mye om hvorvidt glasset er halvtomt eller halvfullt - ser man, på tross av avslag, på det som en ekstra opplevelse, en ekstra mulighet, eller ser man på det som en del av livets mange avslag. Om det er sistnevnte, så er jeg jaggu usikker på om nettdating egentlig er noe for dem.

Dersom man ønsker mest mulig glede til daglig, kan det jo tyde på at enkelte har havnet på feil sted, men... så er det jo det med at gleden kan lure rundt neste "sving" om man holder ut elendigheten litt lenger:-)

Bra tråd Zoid. :)

Det er klart at de som blir lett skuffet og såret pga. nettsjekking ikke burde holde på med dette. Flere tåler ikke streken selv om de er med på leken, og da bør de ikke være med på leken. De personene sårer seg selv ved å holde på med noe de er usikre på.

@Mammadalt:
"så er det jo det med at gleden kan lure rundt neste "sving" om man holder ut elendigheten litt lenger:-)"

Det er desverre riktig det du sier at de bare prøver litt til hele tiden, men usikkerheten gjør at de har vanskeligere for å slippe noen inn på seg,m og kanskje tilogmed vegre seg mye for date i det hele tatt.

Er så enig med deg @zoid.

Har opplevd en forandring hos meg selv underveis, med hele innstillingen min til nettdating. Og den kom bare snikende, så jeg tror det skjer noe med en når man har vært her en stund.

Da jeg kom hit første gangen tenkte jeg at det er neppe noe poeng men jaja det skader ikke å prøve. Var temmelig avslappet til hele greia. Og så møtte jeg det jeg trodde var kjærligheten med en gang... Etter at det forholdet var over ble det et sånn "jammen hva skal jeg gjøre nå da?? jeg må jo finne noen igjen!" Og da var det ikke noe gøy lengre. Selvtilliten dalte et par hakk og jeg mistet lysten til å bli kjent med nye.

Så jeg tok en prat med meg selv og tenke, nei jeg MÅ ikke finne noen. Jeg har ikke noe mindre nå enn jeg hadde før jeg kom hit - men jeg har blitt en erfaring rikere. Livet mitt er ikke noe annerledes enn før, jeg har akkurat det samme å glede meg over, og finner jeg noen så er det en bonus.