Is this it?

Det føles som en epoke er over. Jeg har vært on/off sukker.no siden våren 2007. Dette kan fort virke som et rent og ikke minst bittert desperasjonsbrøl fra en som er i ferd med å gi opp sukker fordi han aldri fant kjærligheten her. Det kan godt være det er også, men det er primært ikke det jeg reagerer på. Jeg er helt overbevist om at det finnes både penere og smartere mennesker som har større eller mindre suksess enn hva jeg har hatt her inne. Jeg fant en jente som jeg var kjæreste med i 8-9 måneder før vi begge fant ut at det kanskje ikke oss to var helt meningen. Jeg har vært på flere dater med jenter som jeg har truffet her ”inne”. Noen veldig hyggelige. Andre ikke så morsomme. Etter hvert som ca 2,5 år har gått forbi, har jeg hatt noen pauser fra dette fora. Selvsagt grunnet dating og kjærester, men har på en måte alltid kommet tilbake igjen som et betalende bindeledd mellom mitt følelsesliv og håpet etter å finne den rette. Det er denne epoken jeg nå tror er forbi. Det har skjedd noe med menneskene som er her. Mulig det er på grunn av ”legaliseringen” av nettdating som har tiltrukket disse ufordragelige menneskene som renner over av løgn og mangel på selvinnsikt. På våren i 2007 fikk man alltid et høflig avslag hvis den ene parten mente at dette ikke var verdt å satse på. Som jeg mener seg hør og bør etter normal folkeskikk og respekt for den personen som faktisk har tenkt igjennom og skrevet noen få utvalgte ord. Sukker har til og med laget en egen jævla knapp man kan benytte for og ikke slite ut tastaturet på å skrive avslag etter avslag for de få utplukkede som måtte befinne seg Online. Kan det være at sukker.no har blitt for stort? Jeg leste på forsiden at 192 solskinnshistorier er lagt igjen av brukere som har funnet hverandre. Flott! I følge forsiktig statistikk er ca 35 % ikke lenger sammen. Vi står da igjen med 124,3 par, eller ca. 250 enkeltindivider som har kommet greit ut av dette! Leser på samme side at sukker.no har p.t. 55 000 aktive profiler. Hmm??

Er det for mye å be om at man opprettholder normal folkeskikk og høflighet, at man begrenser bikinibildene til et absolutt minimum. Viktig å få med seg at dette også gjelder gutta!

Ps 1: Jeg har ca 20 dager på jakt i norsk fjellheim denne høsten. Jeg så utrolig lite folk. Hadde regnet med å treffe minst 40 000 sukkerbrukere et eller annet sted.

Ps 2: Selv om man prøvde bodyboard på Gran Canaria i 2002, og rakk å ta et bilde av det, gjør det deg ikke til en surfer!

OK! Hvorfor er du på slutten av den andre perioden nå? og ikke om 3 måneder f.eks? hvis du fremdeles ikke har funnet noen?

Jeg har på ingen måte nevnt i mitt innlegg at min verden er på vei under. Med mindre man tror på påstandene i filmen "2012". Jeg har utelukkende benyttet sukker.no som en kanal for å utvide min horisont. Du må ikke tro at jeg sitter inne i en mørk kjeller på ei gammel hytte i nordmarka med ICE-internett og venter på mail fra Sukker.

Er selvsagt klar over man forandrer seg selv. Har derfor vært flink til å kjøre matcher jevnlig, slik at sukker.no til enhver tid skal presentere meg for de riktige menneskene. Hva mer står på meg da? plastisk kirurgi for å stigmatisere samtlige brukere til å klikke på meg på falske premisser? Det blir vel ikke riktig. Skal jeg forandre min personlighet for omfavne flere profiler, iogmed at det kun er meg det står på? Hva skjer da med min integritet som et selvstendig menneske?

Dette handler ikke om hvorvidt folk er mer eller mindre overlegne. Det handler om hvorvidt sukker oppmuntrer enkeltindivider til å bli mer kyniske og respektløse mot hverandre i hverdagen.

muligens ;)

Er enig med TS, jeg. Mange gode poenger. Det er en litt hard og kynisk verden dette her. At man skal kontakte og bli kontaktet er jo liksom "the name of the game" innpå her, er det ikke det da? Og når noen tar seg bryet med å sende deg noen ord, så skulle det jo bare mangle om ikke de fikk iallefall én hyggelig melding tilbake (et høflig avslag om ikke annet). Det virker jo som en del (ut i fra de tråder jeg leser) synes det er "slitsomt" å bli kontaktet av mennesker som er "under deres eget nivå" (?), men hvordan i huleste skal den som kontakter avgjøre det i forkant da? Skulle vi bare kontakte dem som vi var sikker på ville ta imot med åpne armer, så hadde det vel blitt lite klimpring på tastaturet her.

Dessuten - vi vurderer i løpet av sekunder om en profil er interessant for oss med tanke på en fremtidig livsledsager. Men er det virkelig sånn at enten er folk kjæresteemne eller så er de søppel? Vi kjenner jo alle hyggelige mennesker som vi ikke vil være kjæreste med, og sånn er det vel innpå her og. ...? Hyggelige mennesker som tar kontakt, går det vel an å ha en hyggelig dialog med uten at vi umiddelbart faller pladask....? Folkeskikk er jo en fin ting, som TS skriver.

@TS Ps1 og 2 - der traff du på corneren. he.. he.. Ellers må jeg jo være enig med deg i at det er fint om bruken av bikinibilder begrenses - særlig blant gutta. :)

Jeg aner litt bitterhet, men du tar situasjonen på kornet.
Noe har nok skjedd, dessverre.
Forstår godt at du trekker deg tilbake, gjør nok antakelig selv deg i januar 2010, da mitt nåværende abonnement utløper.
Ja til non-kynisme!
Lykke til, utrolig "festlig" skrevet. Alvor "with a twist", my kind of thing.

Hugs.

Well said, yankee.
Etter å ha vært on and off noen år, men et par års pauser pga forhold, så har jeg merket det samme. Høflighet og oppritkige intensjoner synes å ha blitt betydelig svekket. Lurer på om du er inne på noe med at nettdating er blitt mer akseptert og vanlig, og ikke betraktes som førtidens kontaktannonser, og da får man også mange inn som ikke mener noe med det.

Merker at jeg blir tykkhudet, resevert og overfladisk - dvs ikke tar ting så seriøst - men det smitter jo på andre igjen. Så nå skal jeg stå ut medlemskapet, men prioritere å prøve å bli kjent med nye folk når jeg er i andre fora. Mye mer romantisk å treffe folk live utenfor en klassisk sjekkesetting...

Jeg har aldri forstått burkahysteriet med at jenter/gutter må dekke seg til og nåde den som er stolt over sin kropp og viser seg frem.
Kropp er overfatisk? isåfall hvorfor? Jeg ser gjerne på jenter i ibikini.

Well put, SteinR! Hva synes du om det andre jeg skrev da?

Kropp er overfladisk (ikke overfatisk som du skriver). Det kan vel tenkes at den tiden man legger ned i trening og kropp ikke blir brukt til tilsvarende mental og intellektuell utfoldelse i samme grad, og dermed reflekterer vilken retning personens verdisett har? Jeg har selv ikke noe i mot å se en jente i bikini, men mitt krav til stimuli ligger vesentlig høyere enn hva angår mitt limbistiske system. Har faktisk høstet noen erfaringer med svært vakre jenter med årene som tilhører det mange vil karakterisere som "bimbos" - silikonpupper, platinahår og Botox, you name it! Og jeg føler dermed ikke at mine observasjoner og erfaringer er løselig anlagt, ei heller fordomsfulle på innsiktsløst grunnlag, og derfor, for å si det pent: Det er grenser for hvor lenge det er interessant å glo på et glansbilde uten særlig utviklede sjelsevner eller personlighetssubstans. Men for all del: Lykke til! :))

Om du ser bort ifra love at first sight som kanskje skjer en sjelden gang i livet så er den eneste kommentaren jeg har er at du må være frekk.
Jeg får ikke svar om jeg skriver noe hyggelig og velment, men jeg får lange svar og tilbud om oppfølging om jeg er frekk og tyner jentas profil litt.
Gjør du det, så får du svar og det gir vel litt mer meningen til ens tilværelse her.

Og det vet du allerede, og du har gjort og du har sett at det gjorde alt litt gøyere men samtidig så tenkte du at det egentlig ikke er deg og det fort kan ta "fyr"...men...fortsett med det hehe.

Kropp er overfladisk (ikke overfatisk som du skriver). Det kan vel tenkes at den tiden man legger ned i trening og kropp ikke blir brukt til tilsvarende mental og intellektuell utfoldelse i samme grad, og dermed reflekterer vilken retning personens verdisett har? Jeg har selv ikke noe i mot å se en jente i bikini, men mitt krav til stimuli ligger vesentlig høyere enn hva angår mitt limbistiske system. Har faktisk høstet noen erfaringer med svært vakre jenter med årene som tilhører det mange vil karakterisere som "bimbos" - silikonpupper, platinahår og Botox, you name it! Og jeg føler dermed ikke at mine observasjoner og erfaringer er løselig anlagt, ei heller fordomsfulle på innsiktsløst grunnlag, og derfor, for å si det pent: Det er grenser for hvor lenge det er interessant å glo på et glansbilde uten særlig utviklede sjelsevner eller personlighetssubstans. Men for all del: Lykke til! :))

Snedig at en med tre motorsykkelbilder (av totalt tre) i profilen sin klager på andre folk sine bilder.

Skulle det liksom være galt at jenter har bikinibilder på profilen sin? Verste jeg har hørt til nå denne uka.

Men mental og intellektuell utfoldelse er jo evner og egenskaper som en utvikler for sin egen del.

For meg er få ting mer patetisk enn å se en kvasiintellektuell forfatter runke seg selv i bokbadet og bruke mest mulig "lyd" på hvert eneste spørsmål for å nyte sin egen stemme der hun/han drar ut pausene mellom ordene med "hmmms" og "tjas".

Jeg kan ikke fatte hvorfor glansbilder skal tildeles fattige sjelsevner av mentalmentorene og akademikere som styrer Norge ved kraften av sin penn rundt omkring i media og diverse kommunikasjonsmidler. Er det fordi blyantkrigere føler seg truet av sine egne mangler som de finner hos andre eller vekker kropp så sterke drifter i seg selv at de må hente frem muslimen i ens sjel og fornekte det biologiske med påstander om dumskap hos lystvekkeren og dermed stille seg selv i lys som den overlegne mentalist.

Hvorfor er det slik at noen aldri klarer å se forskjell på www.sukker.no og www.spypose.no

@SteinR: Jeg ser helt klart dine punkt. Det at man er pro kropp har muligens medført stigmatisering av blondt hår og blanke "kasser". Jeg tror heller det er timingen av dine velformulerte ord i din første kommentar som det blir stilt spørsmål ved, da det var på ingen måte det som var ankerpunktet i min argumentasjon.

Det skal jo sies at du er den eneste som viser hvem du er utover meg selv. Mener kanskje det sier sitt over kvalitetene man er redd for å få festet til sitt brukernavn?!

Så over til den "sakelige" delen av diskusjonen:
@bangalter: Som du ser av resten av min profil bærer den tydelig preg av at jeg kanskje er i ferd med å avslutte min tid her inne og således har tatt vekk bildene? Mulig jeg tar feil, men antar at du liker jenter siden du ikke ser noe galt i bikinibilder. Antar videre at du er mann/gutt eller sidestilt med dette kjønn. Hvorfor gikk du inn på en gutteprofil da da????? Er du homo??? Prøvd geysir.no??? Tydelig at jeg har rett i noen av punktene over ;) Men for all del! Let videre! Kanskje du finner din rette som kan lære deg å svømme :)

Nå er det faen meg greit å være meg! :)

Dette blir siste kommentar fra meg dessverre. Takker for hyggelige tilbakemeldinger :)

-r

"Hvorfor gikk du inn på en gutteprofil da da????? Er du homo??? Prøvd geysir.no???"

Kanskje det er greit for alle og enhver at du tar en pause.

@ s: Så du deloverskriften; "Så over til den "sakelige" delen av diskusjonen". Legg merke til anførselstegn foran og bak sakelig. Anførselstegn kan være et skriftspråklig tegn på ironi.

"smarten" <-- Ironi

Lær deg ditt eget språk før du kritiserer andres! <-- Ingen anførselstegn, hvilket betyr ikke bruk av virkemiddelet Ironi. Allikevel er det benyttet et utropstegn for å understreke kraften i setningen.

ok?

*poff*

Og vekk løp han, med halen mellom bena.

"Uff".

yankee: "Mulig jeg tar feil, men antar at du liker jenter siden du ikke ser noe galt i bikinibilder. Antar videre at du er mann/gutt eller sidestilt med dette kjønn. Hvorfor gikk du inn på en gutteprofil da da????? Er du homo??? Prøvd geysir.no??? "

Lurer fælt på hvorfor du er singel, ass. Trodde det var intelligente sjarmtroll som deg som stakk av med alle damene jeg hadde lyst på...

s: Profilen er enda ikke slettet! Betalende til 21.nov :) Mye drit igjen i disse fingerne ;)

Bangalter: Intelligent eller ei. Ser du fortsatt er medlem på sukker! Betalende også? Hvorfor betaler du når sånne som meg stikker av med damene?

til dere begge: Ingen holdt en kniv på deres strupe når dere kommenterte her. Hvorfor ikke holde det nøkternt, konstruktivt og fornuftig? For all del. Morsomt dette også. Ser bare ikke hva det har med title å gjøre.

Kan vi ikke bare kalle hverandre dumme da, så er vi ferdige?

Morsomt at du oppfordrer til å holde diskusjonen "nøktern, konstruktiv og fornuftig" - dine tidligere uttalelser i denne tråden tatt i betraktning.

Haha... Hvor samles dere? Jeg vil gjerne være med og bli en noldus! Dere finnes jo på samtlige forum :) Dere tolker ordene som de skrives. Legger ikke vekt på språkmerker som stakkars Yankee prøver å få dere til å forstå.

Denne tittelen har ikke blitt det Yankee mente den skulle være.

Har sett "s" og "bangalter" kommentere andre tråder. Dere burde skamme dere.

Yankee vinner på alle punkter!

http://marketmynovel.com/images/Dont-Feed-the-Trolls.png

Spennende kostymeskifte der, Yankee. Eller skal jeg kalle deg Sigrid? ;)

Nei og nei... What gave me away? hehe

Jeg trekker mine siste 4 kommentarer. Jeg var ung og dum på den tiden ;)

siste ps: Hadde jeg visst at et eneste innlegg i dette forum førte til så mye positive tilbakemeldinger i mails form i innboksen, hadde jeg gjort dette for lenge siden! Lever i håpet at noen her er mer sneversynte enn andre, og derfor ikke klarer å heve seg over banale utallelser, deriblandt mine.

Selvironi is a bitch!

Jeg kjenner minst tre par som fant hverandre på nettet og som i dag er gift. To av parene har nå også barn sammen. Ett av parene møttes faktisk på en Sukker-fest for noen år siden, jeg tror det var en av de første festene som ble arrangert, ett på gamle Spray-date som nå er borte, og det siste på en annen datingside (husker ikke hvilken). I tillegg kjenner jeg minst to jenter og en mann, inkludert min tidligere nabo, som har funnet seg kjærester her på Sukker som de fortsatt er sammen med. To av dem hadde profil her i fjor vinter, hun siste for ca to år siden. Og jeg har faktisk ikke sett så mange kjente som har profil her, så for min del synes jeg statistikken ser ganske bra ut.

Meeen … Felles for dem alle var imidlertid at de faktisk var villige til å ta sjansen og gå ut og møte nye mennesker. Ingen av dem blink på første forsøk, men det stoppet dem ikke fra å prøve igjen. Og de møtte ikke bare mennesker som de nærmest var betatt av før de i det hele tatt hadde sett hverandre, men også de som ”bare” virket interessante. Det koster tross alt ikke så mye av verken tid eller penger å møte noen for en kaffe eller et par drinker og en prat en kveld. Eller gjøre noe som nesten garantert er lærerikt eller morsomt for begge parter, som å gå en tur på en kunstutstilling, et stand-up show, en salsaklubb eller en fornøyelsespark. Når jeg i blant leser her på forumet om enkelte som har vært medlem i både ett, to og tre år, og som kun møter noe sånt som én person i året fordi de ønsker å være 110 prosent sikker på at de liker vedkommende før de møtes (noe som etter min mening likevel er umulig inntil man faktisk møtes ansikt til ansikt likevel), så må jeg innrømme at jeg begynner å lure litt. For hva er egentlig så logisk med å bruke time etter time på å skrive meldinger, chatte og prate i telefonen, når man kan finne ut om dette egentlig er noe å gå videre på ved bare å sette av en liten time eller to for heller å møte vedkommende en kveld? Dessuten, man kan jo ha et hyggelig møte selv om det ikke fører til noe mer?

(Jeg tenker her selvsagt på de som faktisk har en del respons og dermed muligheten til å møte noen, ikke de som ikke gjør det så bra her inne. Får man ikke kontakt med noen så har man jo selvsagt heller ingen å møte).

Sant sant, In10se.

Jeg har tatt meg selv i å sammenligne alle med en jeg hadde et forhold med herfra... vi klikket fra første mail og hadde så bra match. (trodde vi, hehe)

Må skjerpe meg og gidde å ta noen runder med "kanskje" - man vet jo aldri hva som til slutt viser seg å være IT...

@In10se

Kudos for oppmuntringen.

Men.

"For hva er egentlig så logisk med å bruke time etter time på å skrive meldinger, chatte og prate i telefonen, når man kan finne ut om dette egentlig er noe å gå videre på ved bare å sette av en liten time eller to for heller å møte vedkommende en kveld? Dessuten, man kan jo ha et hyggelig møte selv om det ikke fører til noe mer?"

Du må huske på at den sosiale og emosjonelle, hva skal jeg si, "kostnaden", for mange, til tross for at en frivillig har valgt å bli medlem her, er relativt stor. Både det å ta steget ut i det virkelige liv for å møte en ukjent person, men også prosessen i etterkant hvis det ikke blir noe. Ikke alle er like gode på å gi / motta avslag, og dette kan føre til at mange føler at de må være ekstra sikre før de møter noen (men som du sier: dette vet en jo som regel ikke bare ved å ha sett bilder og tekst). En kan selvfølgelig si at en må tåle steken osv., men - det er tross alt veldig mye lettere å bare bli medlem her, enn å kjøre gamet helt ut.

"(Jeg tenker her selvsagt på de som faktisk har en del respons og dermed muligheten til å møte noen, ikke de som ikke gjør det så bra her inne. Får man ikke kontakt med noen så har man jo selvsagt heller ingen å møte)."

Siden dette ser ut til å være en hel del, vil jo dette ødelegge allerede før en har kommet i gang.

@ S

Joda, skjønner jo at noen er mer nervøse for å møte fremmede enn andre. Og de første gangene er selvsagt de mest skremmende eller nervepirrende for alle, inntil du innser at det faktisk ikke er noen grunn til å være nervøs i det hele tatt. Samtidig har du vel heller ikke lyst til å komme til det punktet der det ikke engang kiler litt i magen...

Men den som inter våger, intet vinner heter det jo, og det er absolutt sant også i dette tilfellet.

Veeeeeldig enig med In10se her. Husker min første nettdate, da var jeg så vanvittig nervøs at nervøsiteten alene var en svært viktig bidragsyter til at det gikk i dass. Husker også min andre, jeg var nesten like nervøs, men den funket, i hvert fall en håndfull dater til, og det gikk opp for meg at, hey, dette er ikke noe farlig. For hva er egentlig det verste som kan skje? At du får et avslag? Hva har du tapt på det, sammenlignet med at det ikke hadde blitt noen date i det hele tatt? Kanskje et par tiere til en kopp kaffe? Faren er selvsagt at det blir rutine ut av det, men min erfaring er i hvert fall at denne følelsen av rutine snarere er et tegn på at det ikke er noe mer der.

Jeg kjenner også flere som har møtt sine nåværende partnere/ektefeller online. Min søster møtte for eksempel sin nåværende samboer på nettet for ca 2 år siden, og i sommer fikk de barn sammen - bare det er motivasjon nok for meg.

Jeg husker at da jeg var nyutdannet og skulle ut og søke jobb, så var det en av professorene mine, som også var partner i et headhunterfirma, som rådet meg til også å søke på noen jobber jeg faktisk ikke var så veldig interessert i slik at jeg kanskje kunne bli spurt om å komme på intervju og dermed få litt intervjutrening. På den måten ville jeg har litt intervjuerfaring og være mindre nervøs den dagen jeg gikk på et intervju for å forsøke å få drømmejobben. Jeg fulgte det rådet, og erfarte at det var en veldig god ide. Litt dårlig gjort mot de som utlyste jobben selvsagt, men på den annen side fikk de jo muligheten til å fortelle meg hvorfor jeg faktisk burde velge dem likevel. En av de første jobbintervjuene mine, jeg tror faktisk det var det aller første, var på en kjempeinteressant jobb, men da var jeg såpass nervøs og uerfaren at jeg ødela det. Det gjorde jeg på et av de neste også husker jeg. Men etter å ha gjennomført flere intervjuer både på jobber jeg synes var ganske spennende og på jobber som var mindre spennende og jeg egentlig ikke ville ha, så hadde jeg fått en del erfaring og nervøsiteten var nesten borte (og det som var igjen kunne jeg skjule godt). Så da jeg til slutt ble kalt inn på intervju på en kjempeinteressant jobb som jeg fikk veldig lyst på, så gjennomførte jeg fire runder i konkurranse med ca 50 andre søkere som ble intervjuet, og ytterligere et par hundre som ikke ble kalt inn, og fikk jobben.

Kanskje dette er en bra metode for dating også? :P Gå på date med noen du ikke egentlig tror du kommer til å falle for, bare for å venne deg til at det faktisk ikke er farlig å møte nye mennesker. Ikke helt seriøst ment egentlig, dater og jobbintervjuer er jo ikke helt det samme selv om det i blant føles slik hvis jenta begynner å spørre og grave for mye allerede første gangen vi møtes, men kanskje noe å tenke på likevel? Dessuten kan det jo hende at du blir gledelig overrasket, for folk er etter min erfaring aldri helt det jeg forventet meg etter bare å snakket med dem over nettet.