Jeg er lynrask...det tar meg noen få sekunder å vite om jeg er fysisk tiltrukket. Etter en times tid, vet jeg også om jeg er mentalt tiltrukket. Men så kan det være noe som får meg til å bli skeptisk, måten han beskriver andre eller seg selv på, måten har imøtekommer meg på, eller noe han forteller om fortid, jobb eller om verdier på. En gang ble jeg ordentlig betatt, og "siklet" etter han i tre timer, godt skjult selvsagt :-) Plutselig sa han: Hadde det ikke vært for disse svartskallene, ville alt ha vært så mye bedre.
Da ble det raskt slutt på siklingen skal jeg si deg, og "noen" fikk det plutselig travelt med å komme seg hjem. En tilsvarende opplevelse hadde jeg med en mann som etter en perfekt kveld spurte om jeg ville bli med han hjem. Jeg sa at jeg syntes det var litt tidlig, da sa han: Du...jeg har en...jeg er.....skikkelig godt utstyrt assa! Det er lov å spørre, men å tro at jeg ville la meg overbevise av disse bildene han prøvde å skape i mitt indre, fikk meg til å lure på ett og annet.. Tenk hvis en kvinne hadde spurt en mann om han ville bli med henne hjem, og mannen hadde sagt nei, og kvinnen hadde forsøkt å overbevise mannen: Du...eh...bare så du vet det så har jeg en.....eh ja..jeg er skikkelig trang assa!
Hvis ikke kjemien er der, møter jeg han ikke igjen, men jeg behøver ikke å føle meg fullstendig bergtatt heller!