Det er visst mye som er komplisert...
Å be om den infoen som mangler i den tomme profilen, gjør meg til ei vanskelig dame.
Å spørre hvem er du, er for vrient.
Å si at jeg ønsker å få vite noe mer enn rammene i hvor du bor, hva du jobber med og hvor mange barn du har, er for komplisert.
Å si foreløpig neitakk til date med en fyr som ikke kan begrunne ønsket med mer enn; Du er i rett alder, du bor i rett avstand, du har rett ønsker ang barn, også var bildet ditt greit nok..., gjør meg tydeligvis til noe ekstraordinært vanskelig i sammenlikning med andre damer....(?)
Å ikke kaste alt som er meg overbord for å tilpasse meg ønsket hans om hvem jeg burde være, gjør meg til ei vrien dame.
Å skrive til en fyr at han ikke behøver tekkes meg ved å utslette seg selv, sine ønsker eller interesser, at det er helt greit for meg bare jeg slipper være med, at jeg heller møter en lykkelig mann etter at han har gjort det som for han er viktig enn å drasse på en sutrete mann som egentlig ikke er fornøyd, ... ja, dèt må vel antagelig være toppen av vanskelighet?
Å spørre om hva det er ved innholdet i min profil og våre samtaler som gjør at han vil møte meg, er for vanskelig.
Å si at jeg er mer opptatt av personlige egenskaper enn overflatiske ytre rammer, er for komplisert.
Å si at jeg heller vil ha litt av hans kvalitetstid sammen med alt hans engasjement, enn at vi skal snuble rundt i hverandres alle hverdagsdetaljer på fulltid,.... dèt gjør meg antagelig til Sukkers vanskeligste dame(!)
osv. osv.
Er det ikke egentlig slik at disse guttas overflatiske enkelhet er det mest kompliserte?