Når foreldre blir gamle

De fleste av oss har sikkert oppdaget at foreldre blir eldre. Men hva gjør man når de ikke innser det selv?

Kveldens historie er at jeg har vært på bilflytting med fadern. Da har jeg både vært passasjer og medtrafikant. Han pleide å være en meget god bilfører, men de siste årene har hans evne til å oppfatte omgivelsene gått drastisk ned. Han bommer på avstandsbedømming og fartsbedømming, og noen ganger lurer jeg på om han oppfatter at enkelte trafikanter faktisk er der de er.

Jeg har prøvd et par ganger å bevisstgjøre ham på at oppmerksomheten og reaksjonsevnen hans ikke lenger er som de var og at han bør tilpasse kjørestilen deretter. Det blir total fornektelse hver gang. Enten hinter jeg så vakt at han ikke oppfatter poenget eller så hisser han seg opp med at jeg ikke har noe med å fortelle ham at jeg er bedre enn ham. (I denne sammenhengen har jeg aldri dratt frem noen sammenligning med andre enn ham selv for noen år siden.)

Hvordan skal man få en eldre herre, pensjonert lærer, til å innse han han eldes? Må det en ulykke til?

@ pgmp

En ting du kan gjøre er å filme han slik at han ser det selv, men kanskje ikke så enkelt å få det til. Ellers kan du bare nekte å sitte på ettersom du føler deg utrygg, og at han da må endre sin kjørestil og ta mer hensyn når han har med seg deg blant annet. Faren min er fremdeles en veldig habil sjåfør, men jeg har også merket at han er litt av en verdensmester og sånn var han ikke tidligere. Jeg sa det en gang til han at ikke bli lik min morfar. Det var rene skjellsordet og det hjalp det faktisk. Morfaren min var helt ekstrem. Bare han skulle starte bilen så hørte man det på lang avstand. Han kunne begynne å kjøre før man hadde satt seg inn i bilen. Det er rett og slett farlig. Kjørereglene fulgte han ikke mye med på når han ble eldre. Han var treig i trafikken og en skikkelig sinke, og veldig hissig i trafikken. Han hatet å bli forbikjørt. Han kjeftet når det skjedde og viste de knytteneven m.m. Mormoren min bare lo hun, men jeg ble veldig flau rett og slett. Jeg prøvde å unngå å sitte på med han. Han var virkelig en gubbe med hatt. At han aldri hadde vært i en ulykke er helt utrolig.

Der har man bare et eksempel neste generasjon selvopptatte karriere kvinner/(menn),
førstegangs-fødende ved 39 omtrent, Så var det skolegang i samme leia og vise versa.
Gode "dyktige" (små-sneversynte) modne foreldre ifølge enkelte.Og ungene blir lidende. Tragisk.
Sorry litt avsporing pgmp, (var jo ikke grønt) jeg er vel tilgitt eller

@666

Er det deg hingsten?..:)hehe.
Du er lett å avsløre i skrivestilen..:)
Hva er det du babler om da. Har du skrevet i feil tråd el? Sånn er det å bli gammel vettu...:) *fniis*

Ser du ikke forskjell på muledyret og en søvn-gjengende lystig "Djevel" da fnise-frøken.
Sove nå vet du..Snoork.

@TS

Hvis du mener at faren din åpenbart er en fare i trafikken, for seg selv og andre, er det rimelig at du tar affære på dette. Det rette er å kontakte fastlegen hans og presentere problemet der. Når folk når en viss alder må de til legen for årlig fornyelse av førerkortet og det er legens plikt å nekte fornyelse når sanser eller kognisjon hindrer trygg ferdsel i trafikken. Er situasjonen så prekær at noe må gjøres straks, ville jeg rådført med Onkel Politi. Dette er en problemstilling de er kjente med.

Biler og menn er et vanskelig tema - få menn vil noensinne innrømme at bilkjøring er noe de ikke behersker. Bilen og førerkortet er også et bevis på at de fortsatt er så spreke at de håndterer dagliglivets aktiviteter. Tar du lappen fra dem, har de samtidig fått et bevis på at saker og ting er i forfall og at livet nærmer seg "gravens rand", for å sette det litt på spissen. Derfor er dette langt mer følsomt enn man umiddelbart skulle tro.

Jeg var i samme situasjon med min far, og min søster og jeg var alvorlig bekymret for at han ville kollidere, evt. kjøre ned en fotgjenger om han ikke la bort kjøringen. Han lovet dette, men kjørte allikevel. Det ble tatt opp med ham igjen (bekymringene) og at det var ønskelig at han leverte førerkortet til meg, alternativt at politiet ble orientert slik at han ville fått skriftlig beskjed om levere fra seg førerkortet. Han valgte heldigvis det første da han ikke ønsket å belaste sine nærmeste. Ikke spesielt hyggelig for oss, men han var fornuftig og gav meg førerkortet sitt som ble innlevert. Han kjørte så dårlig at vi bare ventet på smellen.. og det ble det avgjørende selv om det føltes ubehagelig å gi han alternativet.

Min far er vel på samme nivå tror jeg, men han har heldigvis innsett sine begrensninger og kjører minimalt, og forsiktig (han er vel en av de som andre irriterer seg grønn over da han stort sett ligger godt under fartsgrensa).
Hvis jeg har fortstått deg rett så anser du ikke faren din som en farlig sjåfør??? , men at han er på vei til å bli det.

Tror du må sette deg ned og snakke litt med han, påpeke de feilene du har sett at han har gjort, hvis ikke det fungerer må du gå hardere til verks.

Bruke fastlegen som det er nevnt før her. Ta noen telefoner til trygg trafikk, trafikkmyndighetene, politiet for råd og hjelp.

Din far er ikke den første med dette problemet

se link for kurs
http://www.kursagenten.no/3/Seniorkurs-1249.aspx?sted=0

og artikkel
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=585351

@pgmp

Føler med deg. Min far hadde store problemer med å innse at han burde slutte å kjøre bil. Han ble iritert over alle andre bilister. Tutet på de som kjørte forbi han, da han selvfølgelig kjørte for sakte selv. Men dette var vanskelig for han å forstå. Han hadde jo kjørt prikkfritt i hele sitt liv og bilene var hans "baby". ....osv.

Men så begynte han å klage over høye veiavgifter, bompenger,dyr bensin og Eu.kontroller osv.
Da sa jeg at han kunne selge bilen og jeg regnet ut hvor mye drosje han kunne kjøre for disse pengene.
Sta som han var ville han ikke gi slipp på bilen. Da ringte jeg fastlegen hans og fortalte om problemet. Jeg mente han var en fare i trafikken.
Med tungt hjerte ga han seg og bilen ble solgt.
Men å ta taxi....nei det gjorde han ikke , for det var alt for dyrt !!!!! he-he. Men det artigste var at det gikk sport i å ta trikk og buss .
Så var han jo heldig som hadde meg og mine barn som var sjåfører når det passet slik :-))

Lykke til med fattern din pgmp

Når du blir gammal
og ingen vil ha deg,
sett deg på taket
og la kråka ta deg.

Fattern min fant seg en kjæreste da han var 85 etter å ha vært enkemann i 18 år !!! De var på mange fine ferier og gammern slo seg løs på dansegulvet han.
Det er aldri for sent !!!!!

@yeehaw

Husker den i fra Minneboka på barneskolen...........Men det skal f.... ikke jeg gjøre !!!!!!

@Carmina
Jeg skal huske dine ord når jeg blir 85 og fortsatt er singel :)

@Alle
Han er ikke så ille egentlig. Det er bare at han ikke innser problemet og derfor ikke tilpasser seg. Det skal ikke mer til enn å roe ned hastighet der det skjer mye. Det gjelder egentlig bare å finne en måte å få ham til å innrømme for seg selv at han ikke er like våken som han var før. Han har endel uvaner som er helt greie så lenge han har oversikt over trafikkbildet. Men nå som oversikten går nedover så må han 'normalisere' kjørestilen. Det er den bevisstgjøringen jeg gjerne skulle hatt noen tips om. Å ta fra ham førerkortet ville vært som å skille seg fordi man irriterer seg over at parteren legger osten på feil hylle i kjøleskapet.

Skal osten være i kjøleskapet?

Snakk med legen hans og sørg for at han ikke får fornyet førerkortet...

Det å miste lappen er det samme som å bli gammel og dø, så du kan glemme å overbevise han. Bare sørg for at faren din ikke blir en som dreper andre med bilen sin...

Forøvirg er det veldig dyrt å ha bil, så man kan ta enormt med taxi før man går i minus. Bor faren din et sted han må ha bil for å komme seg rundt, så.... da må han flytte. Si at han må flytte nærmere deg så det blir lettere å treffes.

Hadde faren din vifta rundt med en pistol, hadde du stoppet han?? Han kan faktisk drepe noen. Kontakt fastelegen!

her vil jeg faktisk være den store stygge ulven og si som yrkesjåfør at jeg ser MYE stygg kjøring hver eneste dag.
om det er "råkjøring" eller "sinkekjøring" så ser jeg det.
råkjørere bryr jeg meg egentlig ikke om, så lenge de fortsatt kjører med hodet.
det går faktisk ann å kjøre fort, OG trygt, bare man tenker seg om før man gjør noe.
er det for ille, så ja, da ringer jeg politiet, noe jeg har gjort flere ganger ved for eks stygge forbikjøringer hvor det var fare for ulykker.

men, når det gjelder folk som kjører sakte, vinglete eller har en annen form for problemer med å kontrollere kjøretøyet på en tilfredstillende måte, så har jeg ingen reservasjoner med å ringe politiet og fortelle hva som skjer, så de kan evt frata folk førerkortet hvis nødvendig.
hvis de får problemer ved for eks glatt veibane, så kan de komme over i motgående felt, og ha en front-mot-front, noe som rammer mange flere enn bare familien til føreren med problemer.
eller si de havner foran et vogntog, noe jeg selv kjører, på en av stamveiene.
resultatet i seg selv er ikke vanskelig å gjette seg til. en bil på ca 1200kg mot et vogntog opptil 50 tonn. hvis begge har 80km/t, så vet alle hva som skjer, men hva skjer med føreren i lastebilen?

joda, han/hun blir fratatt førerkortet, i værste fall tiltalt for uaktsomt drap med motorvogn.
er det rettferdig ovenfor en helt utenforstående person, bare fordi familien ville være "skånsom" ovenfor følelsene til sin far/mor eller et annet familie medlem?

for å ikke nevne alle utfordringer som er i bymiljøet, og som stadig blir vanskligere å holde følge med, varierende lysforhold, underlag, veiarbeid, fotgjengere osv.
og min personlige favoritt, nybakte mødre med barnevogn som går og prater, og bare vrenger over fotgjengerovergangen UTEN å se seg for, med barnevogna først.

jeg kunne fortsatt i mange timer med dette, men runder av her og vil bare si til TS,
gjør noe, å la han fortsette vil bare gi uante følger som påvirker mange flere enn bare din far hvis noe skjer.

Det morsomme her er at folk dramatiserer til den store gullmedaljen. Spørsmålet som er stillt er psykologisk - hvordan få fadern til å innse for seg selv at han ikke er like oppmerksom som han en gang var og tilpasse kjøringen deretter?

Vurdert utfra kjøreferdigheter snakker vi om en mann som lå langt over gjennomsnittet og nå kanskje ligger omtrent på gjennomsnittet. Poenget mitt er at jeg ser det går nedover og vil komme litt i forkant av utviklingen.

Jeg har selv vært yrkessjåfør, dog bare halve størrelsen av hva @dvl kjører, men like fullt sett nok av sjåfører som aldri burde vært på veien. - Også vogntogførere - to ganger har jeg flykta i grøfta for å unngå å få et vogntog i fronten.

Løsningen er bilspill! Da fikk han brått en aha-opplevelse. Han kjørte så pent i dag atte. Bare å håpe at det varer.