Forbudte følelser

Er det ikke "lov" å ha kjærlighetssorg, når man er blitt dumpet og ikke vil ta tilbake den som dumpet? Alle sier det var best sånn, og det vet jeg jo, det er jo derfor jeg lar vær. Likevel har jeg det vondt og savner ”det som kunne vært”. Men det er visst fy-fy... Ikke fordi jeg maser eller noe (snakker aldri uoppfordret om det), men fordi jeg ikke fyker hodestups over til neste. Som om det skulle være en slags medisin...

Hei. Kjenner meg godt igjen i hva du sier.. Alle prater om at man bare se å komme seg videre og at den letteste måten er ved å ha rebound sex. For meg virker det helt høl i hue å måtte ty til sex med en fremmed kun for å få tankene over på noe annet.. Men så er jeg da heller ikke typen som er så begeistret for one night stands heller da..

Jeg synes du høres fornuftig ut jeg. Blås i hva alle de andre sier og kos deg med litt kjærlighetssorg.

Selvfølgelig er det lov! Det er jo en sorg. Både for det som var bra med fyren, og det som det kunne vært!
Har vært der selv og tillot meg å sørge! Men jeg skjønte fort at det ikke var personen jeg savnet, men noen!

Jeg tar meg i å sammenligne .. men jeg mener det er bra å være bevisst på hva som er viktig for meg..
Kanskje går jeg i fella der og gjør sånn at ingen kan måle seg med det som var.
Jeg vet ikke.

Er bare så lei av å høre er du ikke ferdig med det der ennå..

Det kan ta tid! Bare ta den tiden du trenger og be de holde munn! Lett å dømme uten å ha gått i andre sine sko!
Du finner garantert en som er bedre, er jo en grunn til at det ble slutt, han er ikke drømmemannen din :)

Jeg ble dumpet i sommeren rette etter en romantisk tur med fyren. Det var vondt, men jeg bestemte meg at jeg ikke skulle sitte hjemme og sorge over ham , som ikke ville ha meg, en eneste dag. Jeg var ute på date fra dagen 1 (ble dumpt mandag kvelde og date nr 1 var på tirsdag ), sa klart fra til de jeg møtet at jeg hadde kælighetssorg, og trengte trøst date. Jeg datet fem stykker fra tirsdag til søndag, det hjalpe litt uten at jeg involvert med noen av fem videre. Jeg nektet rett og slett å bruke unødvendig tide ( sorg eller tenke tilbake) på dem som ikke ville ha meg. Jeg har prøvd en rebound, var ikke god , som fikk meg til å savne ham som dumpte meg, da skjønte jeg at jeg ikke skulle gjøre det mer.

Jeg syns det er et sunnhetstrekk at du savner personen, hvis det er slik at du var veldig glad i vedkommende. Jeg syns også det er merkelig med alle disse såkaldte bedreviterne som skal fortelle oss at alt har en mening og grunnen til at det gikk som det gikk er at det venter oss noe bedre. Alt er ikke svart/hvitt og det ligger ofte ulykker bak når det går som det gjør. Dette er vel en tendens som gjenspeiler samfunnet vi lever i (forbrukersamfunnet). På godt og vondt og i tykt og tynnt, den som har opplevd å miste sin store kjærlighet vet hva tap er.

Man skal gjøre sitt best for målet sitt og forvente det verste slik at hjertet vårt ikke blir knust for mange ganger.