jeg har aldri blitt lært opp til at jeg ikke skal gråte, og det tror jeg ikke noen jeg kjenner heller har.
Det er nok mye kjønnsbestemte grunner til det. kvinner er gjerne mer følsomme enn menn, pga hormoner som de har større konsentrasjon av enn menn. det er vel derfor ting gjerne går litt hektisk for seg en gang i måneden også når hormonene raser fritt.
Jeg kan ikke huske sist jeg gråt av smerte eter at jeg ble voksen, men det hender jeg kjenner tårene presser i en trist situasjon, om det er i det virkelige liv eller en film med en situsjon jeg kjenner meg igjenn i, som har satt spor i meg.
Men jeg liker ikke å gråte, og derfor så gjør jeg også midt beste for å unngå å gjøre det. Jeg er ikke flau over det de gangene det skjer, så det har ikke noe med det å gjøre. Jeg bare liker det ikke...