For kjapp til å dømme?

Tenker på en ting...

Jeg har sikkert datet nok i mitt liv, eller, jeg har iallefall fått en del erfaring på det området. Når jeg treffer en person, vet jeg i løpet av 2 sekunder om dette er et menneske det kan bli noe mer med. Det har aldri slått feil, bortsett fra engang, som får meg til å stusse.

Jeg var på date med en jeg ikke følte noen kjemi med, jeg syntes ikke han var attraktiv i mine øyne. Det ble med den ene daten, men har truffet han flere ganger helt tilfeldig etter det. På en måte synes jeg han har blitt mye mer tiltrekkende nå. Dette har aldri skjedd før. Man sier jo at man kan bli forelsket i venner etterhvert som man blir kjent med de osv, men sånn fungerer ikke jeg tydeligvis.

Jeg er nok ganske rask til å dømme, eller til å bestemme meg for at det ikke vil kunne fungere. Er jeg for kresen og kjapp i mine valg? De gangene jeg prøver å "holde ut", blir det bare helt feil,og jeg får en dårlig følelse. Jeg vil jo ikke ha det heller...

Det der er et interessant tema. Jeg var også av den oppfattning av at man visste slikt med èn gang man traff noen.
Helt til det skjedde at jeg forelsket meg i en mann jeg hadde kjent i GODT i 15 år! Vi var sammen i flere år etter dette, men vi snakker fremdeles om hvor rart det var at noe slikt kunne skje.

Har også lagt merke til at noen ganger når jeg treffer nye menn, legger jeg kanskje ikke merke til de, eller er tiltrukket av de før jeg har blitt bedre kjent med de.

Så kanskje svaret er "JA"? Vi er for kjappe til å dømme. Vet ihvertfall at jeg selv er det noen ganger. Fremdeles!! ;-))

Kvinner stoler visst på sin kvinnelige intuisjon, og avslutter ofte raskt p.g.a. det. Og for all del, vi menn kan jo også se fort om dette er en person vi kan like utseendemessig, og deretter forholdsvis fort om vi kan like vedkommende når det kommer til personlighet (=førsteinntrykket).

Men... jeg - med mindre det er HELT uaktuelt av en eller annen grunn - vil som regel gi personen et par sjanser, rett og slett fordi jeg vet at jeg selv ikke er perfekt(!), og kan si mye rart og dumt og på måter som kan bli misforstått. Så jeg prøver å gi andre den samme muligheten til å rette opp inntrykket som jeg skulle ønsket for meg selv. Eller for den saks skyld gi dem tid for å kunne tilpasse meg deres humor og måte å se verden på; det er nemlig heller ikke livsfarlig synes jeg.

I tillegg vil jeg si for egen del at når det gjelder utseende, kan en jente/kvinne jeg møter bli penere etterhvert når man blir kjent med henne, og kanskje får litt følelser. Utseende teller, men personlighet kan gjøre at et 'normalt' utseende blir vakkert.

I tillegg (2), er det jo gjerne sånn at man ved et første møte er nervøs, usikker på hva den andre forventer osv., og dermed er det ikke sikkert at man klarer å fremstille seg selv slik man virkelig er. Er det da virkelig for sent? I så fall er jo det 'greit' på en måte; da ville vi ikke være kompatible nettopp fordi jeg ikke setter så stor pris på folk som dømmer så fort. Muligens fordi jeg da (urettmessig?) overfører det til andre sider av livet, og regner med at vedkommende er like dømmende av andre mennesker der?

Så... med mindre det er et eller annet ved personen som gjør det totalt uaktuelt å møte h*n igjen (grusomme uvaner, voldsomt temperament for filleting, etc.), ville jeg vel personlig gitt h*n en sjanse eller to til.

Tror folk har litt for lett for å gi opp og sprette videre til nestemann nå for tiden. Og det er jo forståelig på en måte, for det er jo 'mange fisker' der ute, men hvis man ikke engang gidder å se ordentlig på 'fisken', kan det fort være at man slipper en god en ut igjen. Kanskje selveste Fisken.

Må si meg enig med Sunburn og G35. Mange er altfor raske til å dømme. Jeg er det selv. Stort sett vet jeg i løpet av de første minuttene av en date om det kan bli til noe eller ikke. Men en gang møtte jeg Fisken med stor F og også da følte jeg at det ikke kunne bli til noe. Heldigvis var hun av en annen oppfatning og sta nok til at vi endte med å møtes flere ganger. Fisk råtner jo etterhvert, men det var en god Fisk så lenge det varte. (Jeg tok henne faktisk litt for mye for god fisk - ærlighet var et fremmedord for den fisken.)

Her signerer jeg G35, nikker og aplauderer for velskrevne ord og et vettugt innlegg!
Ja, jeg gir folk en sjangse eller flere til å vise meg hvem de er, innerst inne. For det er jo det som teller, at man kan SE hvem vedkommende er, ikke hva han viser seg å være første gang man ser hverandre..

G35, fortsetter du med slike vettuge innlegg på forumet, så kommer jeg til å fri til deg før det har gått et halvår :D

Jo takk, Isabjella; vi har en fin match ;-)

Når det gjelder temaet, skal jeg vel ikke påstå at det er enkelt. Å stole på magefølelsen er jo noe vi gjerne er vant til alle sammen.

Klart det er sånn for meg også at jeg ved førsteinntrykket kan bli skuffa i forhold til hva jeg hadde håpet, og dermed tenker "Nei, dette her blir det maks. bare venner av". Det trenger ikke være noe negativt med utseendet eller personlighet som sådan heller, det er bare den beryktede 'kjemien'. Og hvis den andre da får følelser fort, kan det jo bli litt tricky; da får man kanskje ikke tid til å "tenke seg om" heller, fordi den andre virker litt 'innpåsliten', og da er man over i noe som ikke akkurat gjør at man får mer lyst til å gi personen tid, kanskje.

Jeg mener - ideelt sett bør det jo si 'pang' fra begge sider, sånn at man ikke føler at man virker desperat fordi man sender en del meldinger og ringer etc.; at det heller er likt fra begge to; at begge er like 'gira'.

Men som vismennene i Toto så treffende sang en gang: "Hold the line - - - love isn't always on time". ;-)

Så... jeg vet ikke helt hva "konklusjonen" skal være. Kanskje at man bør prøve å være LITT mer åpen for muligheten? Ihvertfall de gangene man liker en person men ikke føler noe mer enn mulig vennskap ved første møte?

G35: Jah, nå ble jeg nysgjerrig jeg da... Hva slags matchtall har vi? :D

Jøss, det var jo en ganske reflektert tråd. Er enig at vi ofte er raske til å dømme. Er ikke alltid man finner tonen på første møtet.
Men, som du sier når du prøver å "holde ut" så er ikke dette riktig heller. Jeg tenker at så lenge man kan møtes å ha det gøy så er jo det ganske viktig. Om man ikke er hodestups forelsket etter første møte så er jo dette ganske normalt. Tror det er sunt å være litt tilbakeholden, å la spenningen stige litt. Heldigvis så er det sesong for sommerfugler nå, så kanskje de letter litt lettere på denne årstiden. ;)

Vi har vel en drøm om Hollywood. Stjerner og full klaff etter første daten, det hender av og til. Det er vell heller unntaket som bekrefter regelen.

Tror litt av problemet med nett dating er at man ganske enkelt kan hoppe til neste mann / kvinne på listen ;) Så om det ikke er full klaff så er terskelen lavere for bare å hoppe videre.

Vi ligger på 91 for øyeblikket Isabjella, men jeg er egentlig her mest for forumet sin del for tiden; er jo singel selvsagt, men dater ei jente og ligger derfor litt lavt for tiden. Prøver vel egentlig å ikke være så mye på forumet heller, for man vises jo på 'Online-lista'.

'Sagi' over her sa nok det riktige: når man holder på med nettdating er det nok lettere å hoppe til neste på listen enn det hadde vært uten. Man har kanskje også noen mulige kandidater "i bakhånd", noe man ikke nødvendigvis hadde hatt ellers, kanskje.

G35: Dammit, da ble jeg for sein denne gangen au :D

Lykke til!! :) Om du er her, eller ikke, kommer an på hva ho evt synes etterhvert, og hva du gjør det til :)
La oss høre fortsettelsen, i alle fall :D
Tvi tvi :)

@G35: Du tenker det samme som meg. :-) Jeg har skrevet tilsvarende i andre tråder før.

Vel, en venninne av meg er lykkelig gift med en mann hun absolutt ikke ville på date med. Ikke var han typen hennes. Ikke så han ut slik hun hadde tenkt seg heller, etc..

Nå jobbet de i samme konsern, og han hadde på en måte mulighet til å stikke innom, prate fag og sjarmere henne i et par måneder før hun endelig ble med på date. Imponerende standhaftig! For hun var virkelig ikke interessert.

Men etter første daten så hun seg aldri tilbake :)

Denne historien viser at du trolig ikke kjenner en person etter to-tre dater. Ofte tar det kanskje mye lenger tid før man virkelig blir kjent med en person og kan sette pris på alle egenskapene ved denne.

Utfordringen i vårt bruk og kast-samfunn er at alt skal komme til deg, ferdig pakket. Og det skal være perfekt. Hvis ikke skiftes det raskt ut med noe nytt og bedre.

Internett er et medium der hurtighet og et enormt utvalg er sentrale et stikkord. Kanskje det er for enkelt å tro at man enkelt skal finne den perfekte - med noen få tastetrykk.

Oppfordringen må være å gi hverandre god tid. Særlig hvis du er ute etter et langvarlig forhold :)