Mange her inne drømmer om en kjæreste(drømmeprinsen går igjen her). Mange har hatt lange forhold bak seg, men er her for å finne en ny kjæreste. Noen av oss nyter kanskje også det å være singel , eller skal vi kalle det fri og frank.
Er særboerskap en god løsning på et forhold ?
Synes det der er en litt kinkig sak jeg... Før var den himla grei og enkel, når begge var like blakke.
Nå, når vi har blitt litt eldre og har bedre økonomi, så greier jeg ikke helt å bestemme meg... Ser det er mange par rundt meg som velger å gjøre ting på forskjellig måte.
Det en tar med seg inn, det skal en kunne ta med seg ut igjen også, mener jeg. Men det er jo ikke det som er mest kostbart i det lange løp. En sofa er en bruksting, og det er heller ikke så dyrt å anskaffe en ny.
Husleie osv burde jo deles midt på. Men så har man dilemmaet da, når den ene tjener dobbbelt så mye som den andre. Er det riktig at 2 som deler hushold og seng, skal betale like mye, eller er det mere riktig med 1/3 for den som tjener minst? Er det veldig urettferdig for den som tjener mest? Hva da med ferier? Skal den som tjener best reise på luksusferie, mens den som tjener dårlig må campe i skogkanten ved en campingplass? (Setter ting på spissen her, men ha overbærenhet med meg:) )
Får man da unger, hvem skal motta stønader, hvem skal stå for handling av mat, klær osv..
Er det lurt at man har en konto man betjener på egenhånd, hvor "lommepenger" går inn, en viss sum i mnd, mens resten av lønna går til felleskassa?
Nesten så jeg er glad jeg slipper å konse på det dilemmaet foreløpig :D
Ops, jeg raste visst i vei med min egen tankerekke her... Misforsto jeg spørsmålet? :)
Er man samboer (ikke gift) og den ene klart betaler mer enn den andre bør man opprette en kontrakt hvor fordelingen avtales før et eventuelt brudd. Gjør man ikke det, bør man samle på kvitteringer samt at den ene ikke betaler all maten og den andre nedbetaler et eventuelt lån. Er desverre alt for mange som sitter med skjegget i postkassen når forhold tar slutt !!!
Skjønner at økonomien er det som opptar de fleste. Jeg tenkte i litt andre baner da jeg skrev innlegget.
Da jeg er en godt voksen kvinne, i motsetning til de fleste her, tenkte jeg mere på den følelsesmessige og praktiske livssituasjonen ved et forhold.
Særboerforhold er sikkert greit for noen. Jeg vil ikke ha det,- iallefall ikke på sikt. Vil nok ha en samboer etterhvert, men særboerskap i 2-3 år kan være greit,- før man flytter sammen:))
@flo joe
Er helt enig med deg!
Kunne tenkt meg særbo i noen år før vi eventuelt flyttet sammen..Spesiellt fordi jeg har barn og det kunne være en ting å vente til de flyttet ut.
En annen ting jeg har lagt merke til er at folk flytter sammen forterer enn før.Isteden for å være kjærester et par år..skal man på død og liv bo sammen så fort så mulig.Kanskje derfor forhold ryker forterer også?
Særbo interesserer nok ikke meg i lengden, nei....
@ Zitelle
Ikke i lengden nei....men sånn litt..i begynnelsen.Skal være virkelig sikker før jeg selger leilighet osv.
Kanskje brent barn skyr ilden?
Sant nok, Stjerne. Jeg er nok ikke typen til å bo med menn med døra på gløtt som prøveordning.
Men tror at hvis jeg først faller, kan ting skje fort med meg. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite om egen uforutsigbarhet :-)
Utover det, tror jeg generelt det går an å bli sikker i turbofart for enkelte uten at man utelukkende er blendet av forelskelse.
Brent barn skyr nok ilden - men et menneske som er i stand til å elske, vil likevel børste av seg aske og gå på med friskt mot igjen....
*PS: Hyggelig å se deg, Stjerne*
Hvis man ikke fungerer under samme tak ser jeg ikke helt poenget med å vente flere år med å finne det ut. Like greit å flytte sammen med en gang. Men alt avhenger av situasjonen man er i. Hvis man har barn og det å flytte sammen medfører at barna må bytte skole, ekstra lang reisevei mellom mor og far, osv bør man kanskje vente til barna kan stå på egne bein.
@Zitelle
Takk det samme:-)
Ble samboer etter 1 uke og gift innen 8 mnd. Men det gikk jo ikke..så derfor kanskje "brent barn"
Som sagt....når man først faller.....Så vet man jo aldri hva som skjer!
Men det er lov å ønske at man tenker litt neste gang og bruker fornuften også.Ler*
Ler.....da er vi i hver vår ende av skalaen, Stjerne :-)
Den dagen jeg overrasker meg selv med å flytte inn til en mann etter en eneste uke - 7 dager - DA SKAL JEG DRIKKE CHAMPIS!
Jeg er nemlig en som tenker for mye når slike situasjoner oppstår tror jeg? Men jeg prøver å slutte!
Skulle ønske det kom en mann og gjorde meg DØNN UTE i huet så all fornuft forsvant og jeg bare døøøde med moe knær, jeg!
Som sagt..har vært der og det varte jo i 8 år..noe som jeg tror er over gjennomsnittet i dag uansett!!!! og jeg angrer ingenting.
40 år her.. helt greit
Det var veldig enkelt i mitt siste forhold.. Hun stod hardt på ca. 50/50 på allt uansett inntekt.
Økonomi fordeling varierer mye fra forhold til forhold og det finnes ingen fasit på dette.
Skjønner ikke helt hva dere snakker om. Er det bare penger dere fokuserer på ?. Trodde det hadde noe med livsform å gjøre jeg ?????
@Carmina
Når det står særbo, så har det vel blitt tolket som særeie av flere enn meg. Og særeie har mye med økonomi å gjøre, ja :)
Særbo er ikke det mest utstrakte ordet, selv om det kommer seg det også.
særboI -et samlivsform hvor gifte el. partnerregistrerte bor hver for seg.
Beklager misforståelsen, skal prøve å lese bedre heretter :)
Selv går jeg for samboerskap innen et år eller lignende om det er noe begge 2 ønsker sterkt, og forholdene ligger til rette for det.