Altså, dere...
Dette er en ting som går begge veier, det er nesten like "ego" å beholde dyret, som å ville fjerne det... For begge parter.
Selv er jeg den som mest sannsynlig ville droppet å inngå noe med en fyr som ikke kan ha kjæledyr, da jeg ikke kan se for meg et liv uten. Jeg kvitter meg ikke med det vesenet som står meg så nærme som det et dyr kan gjøre, (jeg er sjukt dyrekjær, alltid vært, kommer alltid til å være) for en kar som kanskje er hos meg bare ei lita stund, og som jeg vet ikke kan leve med verken dyret mitt eller andre dyr senere. Dette forstår de som er dyreeiere selv, men ikke de som IKKE er det. Om jeg ser at en fyr skriver at han ikke vil ha kjæledyr, uansett grunn, så må jeg jo bare respektere det, men det betyr bare noe så enkelt at jeg ikke ville inngått noe med ham.
At TS ikke vil ha en mann med dyr, er en ærlig sak. Og så lenge hun er åpen på det, så ser jeg ikke helt problemet, jeg. Om det er dyr hun ikke vil ha, en psycho maniac eller en kynisk fyr, det går for det samme, jeg antar TS vet hva hun kan trives med i livet sitt eller ei...
Vi har alle våre kriterier, så vi bør vel feie for egen dør før vi feier for andres... ;)
Lisan: Tvi tvi, håper du finner noen som ikke har så stort behov for kjæledyr :)