To sjeler, en tanke.. eller var det..

Hvorfor er det slik at noen mennesker har noe i seg som rører så utrolig ved sjelen min?

Flere ganger har jeg fått oppleve dette.
Både med mennesker jeg har truffet i levende live, eller over nett – og faktisk kun tastet med.

Det gjør godt og vondt på samme tid, og kan bringe frem utrolig sterke følelser hos meg. Jeg er ikke redd dette i seg selv, men synes det er litt skremmende og fasinerende at enkelte sjeler har slik innvirkning på meg.

Hva er det disse menneskene har, gjør og er, som ikke jeg er eller har.. eller enkelte andre jeg har truffet har?

Har du opplevd lignende? Noen som har fått deg til å felle stille tårer, eller fått deg til å gå rundt å tenke at ”så deilig denne verden er som lar meg møte slike mennesker”?

Ja, jeg har møtt slike mennesker flere ganger. Grunnen til at de rører ved noe inni oss, er vel kanskje for at vi er føleleses mennesker. Jeg er en sånn person som blir rørt av og se unger i 17 mai tog osv.

Jepp søtnos, det hender innimellom.
De treffer på en måte frekvensen din. Før de åpner munnen vet du hva de skal si. Og spør du om noe, vet du hva svaret blir, eller det blir akkurat det du håpet det skulle bli. Eller de kan begynne å snakke om noe du kanskje har gått og grublet på lenge, og treffer nerven din med millimeters presisjon.
Jeg tror de menneskene er verdt å gripe fatt i. Det føles som om de aldri kan gjøre deg vondt, i hvert fall ikke tilsiktet. Og den følelsen holder som regel mål. Dermed får du tillit til dem veldig raskt. Jeg tror slike mennesker er en berikelse for oss.
Det eneste minuset er hvis du forelsker deg i ham/henne, og følelsene ikke blir gjengjeldt. Det kan være fryktelig vondt.
Kjenner du deg igjen ?

@Løven

Hm, du har kanskje et poeng i det du sier med følelsesmennesker, men de jeg refererer til stikker litt dypere enn bare opplevelsen av, som du nevner barn i 17.mai tog.
Jeg kjenner meg igjen i å kunne se en dokumentar el.l på tv, og bli rørt. Men jeg sikter til dypere effekter i disse spørsmålene.

... kanskje litt uklart forklart..

@mart1s

Treffer frekvensen ja.. det er en god beskrivelse. Jeg har gode venner som går i kategorien "leser tanker og fullfører setninger", men så dukker disse ukjente opp og har overraskende sterk effekt.
Og ja, jeg kjenner meg igjen i flere elementer du beskriver. Jeg er også veldig enig i at disse menneskene har noe berikende ved seg, og derfor er jeg så takknemmelig for at jeg har fått møte nettop slike.
Jeg "traff" et slikt menneske for flere måneder siden, og har skrevet/delt mye. Det ble aldri en date, han var ikke interessert i det. Greit nok, men jeg er fortsatt fasinert over at hva han sier og gjør kan påvirke meg så sterkt. Neida, det er ingen forelskelse her.. kun stille beundring over fasinasjonen.. Det går jo ikke an å si at jeg er glad i et menneske jeg ikke kjenner??
Men, at dette er et bra eksempel i menneskeverden, ja definitivt. Heldig er hun som får ta del i den sjelen:-)

Når jeg nevner stille tårer, så handler ikke det nødvendigvis om følelser som ikke blir gjengjeldt.

Jeg blir bare glad over at slike mennesker finnes, og at de minner meg om at jeg har et stort spekter av følelser.

Dette har jeg aldri tenkt på før, men det som dukker opp hos meg er at dette er veldig sammensatt. Det finnes mange varianter....

Det finnes mennesker som har spesialisert seg i å forstå andre, og får andre til å åpne seg og føle tilhørighet. Ofte ikke gjensidig.
Det finnes mennesker som kjenner dette dype, og forveksler det med erotisk kjærlighet eller tiltrekning av en eller annen art.
Det finnes mennesker som har følelsen kort tid sammen, før de lukker seg og bagatelliserer verden fordi det blir for sterkt for dem.
Osv.

Du snakker om den dype effekten, søtnos. Jeg må nevne to helt spesielle personer i livet mitt som preger meg dypt.
Vi har aldri vært potensielle kjæresteemner for hverandre, men begge har hatt enorm innflytelse på livet mitt hver på sin måte.

Den ene får meg til å fryde meg, skrattle høyt og lenge og bare bli vanvittig glad innvendig for måten han gir meg en helt egen forståelse av meg som jeg selv ikke har. Jeg har samme effekt på ham. Det er noe lett, fritt og "lykkepreget" over oss to sammen.
Vi snakker aldri seriøst sammen, men lagene vi beveger oss i er så flerdimensjonale at vi blir bedre mennesker av hverandre.

Den andre når rett inn til meg uten å måtte si et ord - jeg har aldri opplevd noe liknende verken før eller siden. Han er magisk for meg, og har min dype respekt. Han gir meg en ro som jeg ikke visste jeg hadde, og en følelse av visshet som ikke kan beskrives.

Hva dette kommer av er ikke godt å si. Jeg tror den første har en klokskap han ikke helt fatter selv, mens han andre har en integritet, en personlig aura eller utstråling veldig få mennesker har. Men når man treffer en slik energi er den utrolig sterk.....

Du spurte om man kan være glad i "ukjente". Javisst kan man det - for hva betyr egentlig ordet ukjent?

@Z

Ja, jeg kjenner igjen de to "typene" du beskriver. Jeg har også slike ulike mennesker i mitt liv, og de er sterke på hver sin måte.

Vet et par anledninger har jeg truffet mennesker gjennom felles interesser, men veldig fort har interessen i seg selv kommet i skyggen, og det har utviklet seg et bånd på dypere plan. Det er vel denne typen mennesker som forundrer meg, og som jeg sikter til her.

(Men for ikke å glemme de andre så gjør de definitvt noe med meg.. enten det er humor og godt humør, bare kontakt på flåseplan eller jeg er stum av beundring over kunnskapen til personene.. ikke nødvendigvis faglig, men også den menneskelige)

Jeg traff et jente for lenge siden. Tilfeldigvis gjennom felles kjente. I løpet av en kveld, føltes relasjonen som om jeg hadde fått en ny søster. Det var noe av det mart1s beskrev av å bare få en kontakt hvor alt stemmer. Vi delte, diskuterte.. og i dag når vi like raskt inn til hverandre selv om vi skjelden sees.

Jeg har også truffet en mann, her inne faktisk. Men jeg har ikke truffet han, kun tastet med han over lang tid. Når det da skjer noe i livet hans.. stort av godt eller vondt, så kjenner jeg det langt inni sjelen. Tror det er den energien du snakker om..

Denne siste er vel en jeg må si at jeg har blitt glad i.. glad i fordi han har en effekt på meg som gjør at jeg henter frem det gode i meg.. i den grad det går an med ukjente. Egentlig er han jo ikke ukjent, for jeg vet jo mer om han enn om naboer, kollegaer og andre jeg møter i livet. Jeg var nok litt rask til å trekke konklusjonen om at "ukjente = mennesker jeg ikke har møtt fysisk".. Tror jeg skal revurdere den.

søtnos
Jeg forstår hva du sier. Derfor velger jeg å komme med et velment råd som jeg håper du allerede har tenkt over, men som høres litt rart ut (det vi snakker om nå er nok wacko for veldig mange, men det får vi tåle:-)

Ok. Her kommer rådet:
Husk på at 80% av energien din er forbeholdt deg selv. De siste 20% kan du dele med andre. Ikke gi fra deg det du skal ha selv....

Hilsen Zitelle
annerledes ;-)

Zitelle - jeg er glad du er annerledes jeg:-)

hehe..og ja, jeg er nok litt i overkant for veldig mange, men jeg lever fint med det også:-)

Takk for kloke ord - eller råd som du kaller det.

-S-

Husk at du kun er i overkant for de som er i "underkant" for deg. De som er mye, er alltid mye i forhold til de som vil ha mindre.

Du skal jo være akkurat som du er! Først da blir du lykkeiig, og først da har du muligheten til å leve i et virkelig lykkelig forhold.

Tror JEG da! :-)

Sitter her og smiler for meg selv og tenker på mine møter med slike mennesker :). Av og til møter man noen som bare er der på samme frekvensen...og gleden av å gi og få tilbake skaper en følelse av trygghet, nysgjerrighet, gjensidig åpenhet, spenning, tilfredshet...ja, en følelse av kjemi...like uforklarlig som den er velkommen! :) Slike mennesker et et lykkefunn i livet og har ihvertfall gitt meg veldig mye! :)

...og jeg gleder meg til den neste jeg møter som treffer meg "der" igjen....et sted...en gang :))

Men du Kurert?
Fikk lyst til å spørre deg: Tror du at det går an å liksom "bli" et sånt menneske, eller er dette totalt overlatt til tilfeldighetene? :-)

Godt spørsmål Zit :)
...men man er jo den man er og så lenge man ikke prøver å være en annen enn seg selv, så vil man før eller siden møte en slik person som bare treffer deg rett inn i sjela di, hvis man kan bruke det uttrykket. Mine møter med slike mennesker har både vært tilfeldig og mere planlagt....og nettopp dette er jo endel av spenningen; du vet aldri når du møter en person som du bare føler en slags merkelig samhørighet med!

...om man kan bli en sånt menneske? Jeg tror alle sammen er slik, på sitt vis på sin hylle og stadie i livet!

:))

En gang møtte jeg en nonne. Hun hadde sånn effekt på alle at man begynte å gråte ved hennes ektefølte tilstedeværelse.
Jeg så meg rundt mens jeg kjempet med tårene, og så at 7 andre også sto og tuta bare i møte med hennes "energi"!

Og for å dra det et skritt lenger:
Tror du Mandela ville vært den Mandela som gjør noe med folk om han ikke har brukt 21 år i fengsel? Me kan undrast.....

...hmm....der fikk jeg noe å tenke på før jeg kryper til køys :) Det er det som er så fint med deg, Zit; du skaper mye tanker rundt det du skriver, ihvertfall i mitt hode! :))

me svallast!

:)

Det er mye som er fint med meg, Kurert - men det som er fint med meg er ikke alltid fint for alle andre vet du ;-) Men takk!

Håper TS ikke tar det ille opp at vi beveger oss på siden av temaet.

Men det som imponerte hele verden med Mandela, var at etter 27 tøffe år på Robben Island, snakket han om forsoning og samarbeid og ikke om bitterhet og hevn. Han ønsket en bedre fremtid for alle sørafrikanere, svarte som hvite! Der og da skapte han seg sin nye fremtid som en stor og respektert leder! :)

Man kan trekke en aldri så liten paralell hit til Sukker; man er sin egen fremtid! :) Det gjelder å se mulighetene for å kunne skape noe som fungerer for fremtiden og ikke la bitterheten over det man har tapt underveis få styre veien man skal gå!

Forresten bare hyggelig å gi deg noen fine ord, Zit :)

@Kurert

Jeg synes dere holder dere helt fint "rundt" tema jeg.. :-) Liker hvordan du tenker i forhold til det Zitelle spør om.. hvor vidt vi kan bli "sånne mennesker", eller om det er medfødt.
Jeg tror også at dette ligger i oss alle, men det vises ikke overfor, og sees ikke av alle.. De som treffer oss, og har denne sterke påvirkning. Som du så klart sier " på sitt vis, på sin hylle og stadie i livet".

Jeg tror også at vi formes, påvirkes og utvikles gjennom våre opplevelser, erfaringer og samspill med andre.. som Mandela, og som vi gjør gjennom møte med mennesker på et sted som sukker.. Kanskje er det all denne påvirkning og erfaring som gjør at vi treffer sjelen til enkelte, eller kanskje hadde sjelene "vært samstemte" om livet hadde gitt meg en annen bagasje..hvem vet?

Mine erfaringer har både gitt styrke, gjort meg mer ydmyk overfor ulike situasjoner, gitt litt mer selvinnsikt i ikke så flaterende egenskaper, vært skremmende og fått meg til å være "på vakt" i situasjoner.. ja, i det store og hele gjort meg til den jeg er. Og, slik vil jeg forhåpentligvis fortsette å "utvikle min sjel" Men om denne subjektive utviklingen er det som gjør meg mottakelig, eller bringer frem møtet med disse menneskene7får meg til å "se" de, det er jeg ikke så sikker på.
For den type mennesker som treffer min sjel så kraftig, den er jo den den er uavhengig av meg.. eller?

Og som du også sier kurert.. jeg gleder meg til neste møte med en slik herlig sjel :-)

Enig med siste taler. Vi har det nok alle i oss, men jeg tror at de fleste av oss fjerner oss fra vår egen "dette noe" vi snakker om her.
Det betyr at det på samme måte er mange som ikke ser dette hos andre; Vi søker det verken i oss selv eller i andre.
(Vi synes gjerne det er mer spenende med ytre attributter og hobbyer som kriterier for å finne vår skjelevenn).

Jeg er også enig i at vi formes, påvirkes og utvikles gjennom våre opplevelser, erfaringer og samspill med andre. Men jeg opplever at de som har størst slik "power" ikke er ubevisst og at de blir sånn ved å bare leve. De er bevisste, og velger bevisst klokt.....

For som du sier, søtnos - slike mennesker er helt uavhengig av deg og meg. Og det er kanskje noe av cluet? :-)