Når hjertet blør..

Det er så vakkert, så godt, så herlig og nydelig å føle seg ønsket og elsket.
Kunne se gleden i øynene, og føle sin egen sommerfugl som gjør kullbøtte i maven. Føle at man har noen som løfter en opp og som bare vil en godt. Man kjenner en ro og en tilfredshet som gjenspeiles i alt en gjør, en trygghet som er livsviktig for de aller fleste av oss.
Så kommer dagen der alt det fine er borte og det eneste som er igjen er en stor tomhet, en tomhet man ikke aner hvordan en skal bli kvitt...
Dagene blir så påvirket av hvordan man har det i seg, når man føler seg sviktet og ikke lenger ønsket og elsket av den man selv ønsker seg så dypt og inderlig...
Man kjenner på et så dypt savn at det kjennes ut som en fysisk smerte, man ønsker kun å kjenne dennes hender på kroppen og dennes hender mot egne lepper. At denne kommer tilbake og sier at det var et feilskjær, at denne oppdager at det er Du som er den beste..
En ruger og pleier håpet og ønsket om at alt skal bli bra igjen..
Hvordan skal en komme seg videre, fjerne et håp som man bare har i seg men som ikke har retten til å leve...?

Er i samme situasjon som du.. she left and i died som man sier og våren har ikke vært som den skulle

@TS/Skjult ID
Av egen erfaring vet jeg at det er viktig å etablere et "fotfeste" i hverdagen, å finne seg sin egen plattform som er stødig og stabil. Om man kommer fra et parforhold som har eksistert over tid så er det gjerne slik at ens egen identitet blir "halvert" i et samlivsbrudd. Jeg vil anbefale dere å ta det veldig sakte og rolig her inne, den tomheten som føles kan ikke fylles før dere har funnet ut "hvem" dere er som single selvstendige individer.
Min verden raste også sammen for et drøyt år siden, og jeg var absolutt ikke vant til å være "alene". Er vel kanskje ikke det enda, men nå vet jeg i hvertfall hvordan jeg "ser ut" som selvstendig individ, etter å ha vært samboer de siste 14 årene.
Det å skrive på forumet er en fornuftig ting, her kan man få feedback fra andre som ikke kjenner deg personlig, og som derfor gir sitt bilde av sannheten på en måte som kun ekstremt ærlige venner kan. Men ta det som kommer av svar/innlegg med en god porsjon sunn fornuft, det kan til tider kjennes ut som om "forumianerne" er dine motstandere....men det er bare en følelse...
De aller fleste aktive her på forumet er empatiske varme personligheter med mye å tilby, både av trøst og selskap.. ;-)
Lykke til!!

Hei! Kjenner meg så godt igjen i det der! Du har jo tatt det første riktige skrittet da: å melde deg inn på Sukker. Vær åpen og møt så mange du kan så fremt han eller henne er totalt uspiselig om enn bare for å ha det hyggelig i lag med nye mennesker. Plutselig står han eller hun der - drømmeprinsen eller prinsessa. Ikke glem at mennesker ofte er vakrere i virkeligheten enn på all verdens profilbilder! ;)

Glemte å si at man glemmer fortere når man allerede er innstilt på å gå videre - altså når man begynner å møte andre.

Jeg har fotfeste og alt det andre også...men søren en tenker kun på henne dagen lang..

Kjære du, som jeg kjente meg igjen. Det er så utrolig vondt og ha kjærlighetssorg, Jeg har komt ut av et forhold som har vart i 23 år og to unger. Prøv å ta en dag av gangen, kun en. Ellers er det lett å bli overmannet over å ha mista en en var så utrolig glad i. Har meldt meg inn i Sukker og jeg føler at livet er ok nå etter 6 mnd. Er klar for å gå videre og forhåpentlighvis møte "drømmeprinsen" En vet aldri hva som venter en bak neste sving. Jeg er på vei og vil komme styrket ut av dette, og det vil du og.