Beste åpningslinje 2025

Nytt år, nye oppsummeringer; Er det dags å kåre 2025' beste åpnigslinje?

No er sikkert dei fleste her inne, godt innøvd på første meldinger eller åpningsreplikk.

Kva er den verste/ beste førstemelding du har fått i 2025:

Eg kan begynne:
1) Verste: hei
2) Beste: (litt vanskelig å definere kva av dei 3-4 hei'ene eg har fått som er best).

Håper du har betre forslag.

Kva er dine vinnere og tapere?

Kjør debbath

Jeg var iallefall veldig fornøyd med en jeg sendte😅:

Takk for ❤️
Det var veldig hyggelig å endelig få oppmerksomhet fra en mann med hår☺️

Kva svar fekk du tilbake då?

"Menn med hår er AI"
Og jeg mistenker at det kommer en konkurrerende tråd om 2026 ganske snart🎆

Det ble et hyggelig svar, men det kan hende at denne mannen ikke hadde helt ærlige hensikter. Det skal sies. Han ble blokkert etter nokså kort tid.

Eller synes jeg jo det er spenstig av en gratisbruker uten bilder og uten profiltekst å sende meg denne meldingen:
Hei, hvem der?

1. Hei, jeg er 33 😉
2. Google boken min «……»

Første fra bildeløs profil. Jeg (56) er da antatt å synes at det å være såpass mye yngre i seg selv er så attraktivt at jeg ikke trenger å vite mer.

Den andre er interessant bla ved at han refererer til en bok han har skrevet selv og i førstemelding inviterer til samtaler om boka og/eller tilstøtende emner som han ser i profilen at sammenfaller med mine interesser.
Tenkte vel å svare på den etterhvert, men var litt treg i avtrekkeren. Profilen er deaktivert.

En gang fikk jeg denne meldingen:

"hei jeg heter ... hva heter du"

Det var 7-9 ord (og et dårlig fotografi) i profilen, mens jeg hadde ca 500 ord – inkludert mitt navn – samt ørten bilder. 😝

Det har jeg fått også, opptil flere ganger.. Hvem er du da? Fra bildeløse, tomme profiler… 😆

Usikker på verste melding, sletter en del meldinger..
Men fant denne bl.a:
«Ikke lett å finne kjæreste hvis stor nede»

Her er vel håpet at jeg skal bli nysgjerrig og hoppe på kroken.. he he

Eller denne:
«Du er en grei jente, jeg trenger en som kan ta meg med ut på tur…»

Ble ikke åpnet, så vet ikke hva som stod videre.

Ellers fikk jeg også en melding nylig som var på en side lang ca, uten knapt et komma, punktum og stor bokstav.. Ble helt utslitt av å lese den…

Det ble ikke aktuelt å svare dessverre…

Prøvde å leite opp dei førstemeldingene eg har fått siste halvåret, og ser konturene av ein tendens: alle (bortsett frå dei som berre skriv "hei", har til felles å blitt kasta ut av sukker. Så neste gong eg får første-melding, er det å telle timer før dei blir kasta ut...

«Hvem er du?» er i mitt hode et håpløst og merkelig spørsmål. Har alltid lurt på hva slags redegjørelse som forventes her.

Måtte google litt. Kvinneguiden har noe å bidra med akkurat på dette punktet. Noen har tydeligvis tenkt det samme som meg.

Ellers er jeg vel tilbøyelig til å svare noe som:

Litt kjedelig, kaotidl, at det er så mye fake på damesiden.

Men er det ikkje fake-profiler av menn då? Me har jo hørt om soldatene/ diplomaten, som berre om penger og denslags, og vil då tru at det finnes menn (som kvinner), som har uærlige hensikter?

Tendenser innen "sjekkeverden" (for menn), slik eg ser dei, er: Drøssevis av utenlandske: (Ukrainske, syriske og amerikanske "flyktninger), som, bortsett fra amerikanske, kommuniserer via google-translate. Eg slit med å forstå tankegangen bak å bruke app for å kommunisere gjennom, skal fungere i eit forhold over tid? Det er vanskelig nok å kommunisere med norske jenter ;)
Og så er det veldig mange skilte thai-damer, som er stuck i dette landet med ein eller fleire barn med ein udugelig nisse som fann seg ei dame - som etterkvart fann ut kva rettigheter ho har.

Det verste tilfellet så langt (eg veit om), ervein fyr ikkje langt frå her eg bur, som berre stakk av til Thailand og fann seg ei ny, når ho han hadde, ikkje ville gje han det han meinte han hadde krav på. Så no bur ho her, med 3 unger, og han bur i Thailand med ei endå yngre jente.

Det er nok en del mannlige fake-profiler også. Både med og uten bilde og info. Har flere ganger hatt lyst til å starte en tråd som heter "styr unna disse profilene" el.l.. Men den hadde vel blitt fjernet. Det er ikke alltid det hjelper å rapportere dessverre.

Eg trur terskelen for å fjerne uønska elementer er ganske lav. Om det er sukker sjølv som undersøker kontoer, eller brukere som rapporterer inn, veit eg ikkje. Eg sjølv bryr meg ikkje om dei. Min holdning til falske brukere her, er som på face eller andre some-kanaler, st eg er skeptisk i utgangspunktet. Dessuten, det er svært sjelden eg finn interesse i dei som interesserer seg i meg. Litt rart egentlig, for eg blir jo snigra av å få oppmerksomhet, men det stopper ofte der. Mest fordi dei eg får merksemd i frå, bur oftest ein 2-timers flytur frå ein kaffidate...

Det er ikke altid lett å åpne en dialog med en person du liker. Ofte tenker man at om man skriver "Hei" og kanskje får et hei tilbake, så er det en åpning av kommunikasjonen, slik er det jo ofte live. Man går jo ikke bort til noen å sier Hei + forteller hele livs historien sin, før motpart i det hele får sagt hei tilbake. du ville snudd og løpt om man møttes slik live.
Samtidig er jeg enig i at korte meldinger uten innhold er kjedelig. Men se på Hei som "vil du skrive med meg". Send et hei tilbake og se om du da får en ordentlig melding.

Jeg har sett mange fake profiler. Svindel er ikke basert på kjønn, men det er litt lettere å lure en mann. Spesielt til å betale for flere meldinger på sider hvor man betaler for meldinger. Profil Svindel handler jo mest om penger og da spiller det ingen rolle om man er dame eller mann. De få gangene jeg har funnet ut at jeg har kommunisert med AI, er det typisk at meldingene aldri er lange. Du får sjelden svar på enkelte direkte spørsmål og om du prøver å få dem til å vise fantasi er svaret at dem skriver om noe helt annet. Foreslår man "kaffedate", er gjerne svaret at dem ikke er her for å drikke kaffe. Ikke så vanskelig å gjennomskue.

Eg skal gje deg rett i at kutymen for kontakt irl er annleis enn på nett, men sånn må det vel vera?

Eit anna interessant moment, er at dei ein kan finne uinteressant på nett, er fascinerande når ein møter ute. Ikkje at det har skjedd, men eg har tatt meg i å tenke meir enn ein gong, at damer eg møter face2face, sannsynligvis hadde blitt sveipa venstre på ei datingside.

Mykje fordi svært mange har lite tiltalende bilder av seg sjølv. Om ein ser på sin egen profil som ein reklameplakat, er det mange som burde tatt eit brevkurs i markedsføring. (Meg sjølv inkludert).

Og når det kjem til kunsten å ta gode selfies, er yngre kvinner flinkere enn eldre - og sannsynligvis langt betre enn dei fleste menn. Sjølv syns eg det er rart å smile til meg sjølv på mobilen.

Absolutt ikke uenig.
Det er mange profilbilder som er elendige.
Faktisk sveiper jeg høyre på 3 av 10 pga bilde nr 2 og 3. Er det kun 1 bilde ville det gått til venstre.

I løpet av de ti årene jeg har vært på dateapper, har jeg kun sett én fake manneprofil. Som jeg vet om. Mulig det er flere av dem nå enn før, og at jeg scroller for lite eller ikke er i målgruppen.

På Facebook derimot, drysser det inn venneforespørsler fra kjekke amerikanske menn i uniform. Noen av dem skriver overraskende dårlig engelsk og har hverken venner eller familie på det stedet de har vokst opp. Fnis

Litt nyskjerrig på deg klemz: kan du erindre om du har endra på krava over kva du vil ha/ kan få, i løpet av desse 10 åra? Og har ting endra seg over tid når det kjem til nettdating?

Sjølv så merker eg, spesielt før og etter coronaen, at det er vanskeligere å få avtalt dater/ møter no og då, men det kan sjølvsagt ha noko med at eg sjølv har blitt eldre og ikkje så attraktiv I andres auger, enn kva eg kanskje var før?

Godt spørsmål, kaotidl. Noe har definitivt endret seg mtp preferanser. Eller er det kanskje mer riktig å si at etter hvert som jeg har blitt eldre, må jeg tåle at mennene også er det. Ellers er nok mye det samme som da jeg startet i 2012. Må nevne at jeg har hatt noen forhold underveis. Og i koronaperioden hadde jeg nok noe mer eller mindre mindre fast på gang, kan liksom ikke huske at restriksjonene rammet meg i den forbindelse.
Men det er ikke første gang jeg ser noen skriver at det var lettere før korona. Jeg har også lurt på hva det kommer av. Det mest logiske er at folk hiver seg uti igjen så fort som råd etter en nedstengning.

Er ikke det forresten en fin innfallsvinkel i en førstemelding? Spørre hva hen tenker om dating før og etter korona.

Det eg legger merke til, er at eg får fleire besøk av kvinner 5-10 år eldre enn meg, enn kva eg fekk for 6-8 år siden. Ja, når eg tenker meg om, får eg oppmerksomhet frå kvinner i 70-åra. Kan ikkje hugse at den aldersgruppa viste interesse, eller i det heile tatt var på datingapper då.(Har vært av og på datingsider siden 2018. Då var eg 46). Kanskje dei også har vært her i 10+ år, og var naturlig nok i 60-åra når eg vsr 46+ 😉

Det er ikkje så mange år tilbake, (alt er relativt), at det å bruke kontaktannonser, var skambelagt. Hugser jo at me sat å flirte av "noen som passer meg" annonsene i Dagbladet. (Men då var eg jo u 20'åra - og like singel som eg er no).

Kva tanker har vi om dating før og etter corona då?

Folk heiv seg jo ikkje rundt å gjekk på konserter etter coronaen. Var mange konserter som gjekk dundrende minus når landet åpna opp att. Folk turte knapt å stille seg i store grupper. Jobba i bar første sommeren når landet åpna opp igjen. Det første min arbeidsgiver gjorde før åpning, var å øke alle prisene i baren med 25%. Folk var så hungrige etter å drikke seg dritings, at ingen brydde seg om prisene, og tok for gitt at utestedene måtte tjene penger igjen, etter uår med dårleg økonomi. I tillegg gav dei masse drinks, heilt til dei forstod at vi som jobba i baren, aldri såg snurten til dei pengene, men gjekk inn i eit stort sluk me måtte betale skatt for. (og arbeidsgiver tok 29% for å administrere dei inn på lønningslippen). Litt digresjon der, etter minnet 😉

Mitt perspektiv på før og etter korona er begrenset til mine egne erfaringer - som ikke var knyttet til koronaen. Mulig AI har noe mer informativt å si om temaet?

Kanskje folk plutselig skjønte at de kunne holde seg hjemme og spare masse penger. Eg veit ikkje.
Det er litt rart at konserter ble valgt bort samtidig som folk gikk på bar. Er det logikken i det, at jo flere folk desto større risiko for smitte? Eller er de som går på bar mer likegyldige enn konsertgjengerne?
AI har sikkert svar på det også.

Men jeg synes kanskje at jeg og de andre på min alder har blitt veldig gamle de siste fem åra. Noen ser veldig bra ut for alderen, det skal sies. Men da kan de få seg langt yngre damer enn meg.

Hva tenker du, kaotidl? Er det smitteskrekken som tok knekken på datingen?

Eg hadde kjærest når corinaen kicka inn, men vi budde ca. 3-400 km I fra kvarandre, og det som tok knekken på forholdet vårt, var reiserestriksjoner, kohorter, samt at ho var lærer og stod midt i frontlinja, mens eg blei arbeidsledig (frilans kulturarbeider), så det var tungt på så mange måter.

Skal vera einig at mange på min alder har tapt seg. Både kvinner og menn. No bur jo eg på vestlandet, i ei veldig lita bygd, og i mangel på aktiviteter som finnes i by og større tettsteder, driv dei fleste, som held seg godt til alderen, å gå opp og ned fjella rundt om. Så dei som orker å gå 1200 høgdemeter på ein ettermiddag, ser friske og raske ut, og dei som ikkje gidder det, eser ut, og bruker bill ein kilometer til butikk, og hamstret cola, chips og sjokolade.

Eg kan hugse eg las ein artikkel om at sexleketøy-nutikkene på nett øya omsetningen drastisk under coronaen. Egentlig alle nettbutikker gjorde det vel bra på den tida. Kolonial (no Oda) økte jo med nesten 100% på den tida (og likevel gjekk i minus), men at sexleketøy gjekk unna som varmt kveitebrød, forteller vel litt om resignasjon. I tillegg redda coronaen forhold som var på veg i dass, eller kanskje berre utsatte exiten, siden ein måtte bruke tid sammen og passe barna sine heime. Eg minnest tilbake til mykje redsel for smitte og fremmede. Spesielt før vaksina kom. Det var jo stengsler i butikkassa (plexiglass-produsentene fekk jo oppsving også). Om det var smitteskrekk eller at folk berre blei generelt skeptisk, er ikkje godt å sei. Ein kombinasjon sikkert. Det blei jo også ein date-skam. At ein blei nærast sett ned på om ein innvolverte seg med folk utenfor kohorten. Men som sagt, eg hadde "kjærest" under den verste tida. Sjølv om vi ikkje såg kvarandre så ofte som før den kicka inn, forsvann ikkje følelsene til oss like fort. Er litt vondt å tenke tilbake på den tida. Har virkelig ikkje lyst å havne dit igjen, og skulle vi havne der, kjem eg neppe til å følge reglene på samme måte som sist. Får heller ikkje håpe at reglene blir like rigide heller, men at vi havner i noko tilsvarende, trur eg faktisk vi kjem til å gjere.

3-400 km er veldig langt å reise for å treffe noen. Men med en slik avstand er det lett å holde smitten unna jaffal 😷🫣
Mange ble rammet urimelig hardt og på flere plan i den perioden, det skal være sikkert.
Og når det kommer til håndtering av den type smitte og sykdom, håper jeg vi/folk/myndighetene husker og lærer av koronaperioden.
Media gikk bananas, skrev om hvert dødsfall med krigstyper, og myndighetene tillot det. Noen har i ettertid kalt det en lydighetstest. Og det tror jeg det var, i tillegg til alt det andre. Skal ikke bagatellisere hverken dødsfall eller sykdom.
For en tid tilbake leste jeg at Norge og Sverige var de to nordiske landene som kom best ut av det. Interessant mtp hvor ulike tilnærminger de hadde.

Og en kan saktens lure på om enkelte av politikerne selv tok smittevern så seriøst, med hemmelige sammenkomster og det faktum at de slapp inn arbeidere fra Øst-Europa inn uten å teste dem.

3-400 km er langt ja, men det handler om vilje til å investere i ein annen person. Eg har prøvd forhold med andre, der avstanden berre var 2 timers kjøretur med bil, og det er minst like vanskelig, til tider vanskeligere, å avtale treff med dei som bur i byer/ tettbygde strøk, enn med dei som har innsett at "love of life" ikkje finnes der dei er. Byfolk er bortskjemt med tilgang. Eg vil påstå at dei (oss) som bur grisgrendt, har ein annen tilnæming/ holdning til å reise langt frå heimstad for å treffe potensiell siste kjæreste, enn dei som står sild i tønne på kollektivt og trur at graset er grønnere på neste busstopp!

Jeg har snakket med en god del menn opp gjennom som tenker det samme. Men allikevel kom det stadig noe i veien for å kjøre 5-7 timer hver vei for å treffes. Jobb, trening, unger, venner, hjelpetrengende slektninger, snøkaos, biler som ikke går, osv osv.
Etter et par forsøk av den sorten sitter jeg igjen med at det blir mest luftslottbygging i tekstform. Sitter også igjen med en undring over hvordan man blir godt nok kjent med hverandre til å vite om det faktisk er noe å satse på, når man med flaks og medvind kan treffes et par ganger i året. Og dersom det er noe å satse på, skal man da flytte sammen og hvem skal evt flytte inn til hvem. Med unger, jobb og hele sulamitten.

Ang undring har det vært (og er fremdeles) en del teorier om hvorfor folk er single, ikke treffes/sett inn det som passer. De fleste er ulike versjoner at folk sikter for høyt og ikke vil ofre noe. Men. Hva med hvordan landet er utformet med fjell og daler og avstand. Tenk om det var mer som Danmark, to timer på tvers, lite snø, mindre kulde og ingen fjell som er stengt på vinterstid.
Jeg mener dette er en betydelig og til dels oversett faktor.

Ja, har ikkje problem med å gje deg rett i at det er mange faktorer. For oss som lever med konstant rasfare, vinter, vår og høst (og joda, det hender det raser om sommeren også), så er det faktisk svært sjelden (i løpet av eit år), at absolutt alle fjelloverganger + tog, er stengt. Men det hender, spesielt sånn som været er akkurat no. (For dei som leser dette på ein solskinnsdag, meiner eg 14 januar 2026 😉)
Eg berre registrerer at ein del kvinner innen min radius på 120 km/ 2-3 timers reise, er fleire innstilt på, eller har gitt opp å finne nokon i gangavstand. Kanskje spesielt gjeld det kvinner uten profilbilde (aka gift, på leit etter ein elsker, som dei kan vere "sikker" på ikkje møter eller kjenner omgangskrets fra før. Kanskje dei ser på det spm ein eksotisk "hyttetur" med potensiell orgasme før retur?

Eller en kjapp en i bilen på en rasteplass.
Husker jeg kom i kontakt med en gift fyr med en mistenksom kone. Skulle jeg ha «datet» han, måtte jeg ha kjørt en time hver vei for et raskt møte i bilen på vei hjem fra jobben hans. Det var optimisten sin det. Ler fremdeles av det.

Hehe.
Eg har ein mistanke om årsaken til at mange større firmaer, eig bedriftshytter i fjellheimen, er at dei skilte og single byfolk, kan dra på one night stands med folk i distriktet. Helst med oppvarma oppkjørsel, garasje og boblebad.

Har oppigjennom åra, blitt invitert med på date i både Myrkdalen, Hemsedal og Geilo, gjerne midt i veka (for då er hyttene lettere ledig).

Dei første gongene (jada) syns eg det var eksotisk og nytt. No ser eg tendensene på kva det går i. Det er ikkje ski in and out. Meir cock in and out...

Dere snakker om nettdating før og etter covid..
Men jeg mener at covid ikke er grunnen her. Vi har hatt et annet stort "inpact" som heter AI eller Ki om du vil. Ai er blitt en stor del av svindel markedet her. Mange fake profiler og flere farer og "skjær i sjøen". Det er blitt mer risiko og det har smittet over i de mer seriøse nettsidene. Kanskje ikke fra nettsiden selv, slik det er med de mindre seriøse sidene, men det er blitt veldig lett og lage fake profiler og mye lettere å lure folk.
Jeg tror ikke covid har endret noe spesielt på ting når det gjelder oss fra 70-80 tallet. Men fokuset for oss har kanskje endret seg når det gjelder målgruppen. Dere leter nok utfra samme "drømme bilde" som for 10år siden. Dere er 10år eldre, det er kanskje ikke "drømme dame bildet". Så de som var 20år og for unge den gang, er nå 30 og kanskje innefor i dag. Det er nok stor forskjell på damer født på 80-90tallet til 2000tallet vil jeg tro.

Jeg begynte med nettdating med siden Nettvenn i 2002. Hatt div forhold på og av i tiden og hvert innom de fleste kjente sidene og senere appene. Det har egentlig hvert lite endring på nettdating mener jeg. Men det er klart at det er forskjell på meg fra jeg var 27 til i dag. Klart det var lettere å få date med en drømme dame når man var 27 og før man var 40. Man må endre på drømme bildet i hodet. Gjør du det tror jeg det "vaker" veldig mye på fiskeplassen deres likevell. Det handler bare om å ha en god profil (riktig sluk) 😉

Det jeg mener....
Har du en god profil og en ærlig fremtoning, får du nok like lett date i dag som i 2002.

Opplever ikke at det er mye fake manneprofiler, i så fall burde det vel florert med flotte bilder her inne, det gjør det ikke.
Det er vel heller neppe nyttig for en fake profil å være tom og bildeløs?

Jeg har ikke brukt sukker siste 10årene før nå. Ikke sett noen fake profiler her enda. Men jeg har sett og opplevd andre steder. Noen nettsider har profiler som viser seg å være fake i den grad at de kun vil være på nettsidens system der profil er gratis men man betaler for meldingene. Disse "personene" skriver om hvor fantastisk du er og om hvor fint man skal ha det når vi møtes. Om det er personer som "jobber" for nettsiden eller Ai, er vanskelig å si, men de møter deg aldri. Jeg skriver aldri med profiler uten bilde og litt info.

Ah.. fant en.. skal vi si.. optimistisk førstegangsmelding i innboksen min..
Ikke helt ordrett, men ca slik:
"For et flott matchingtre vi har! Kun ett rødt blad, og det er Reiselyst. Betyr det at du ikke liker å reise? For jeg vil veldig gjerne fortsette å reise altså!"

Han var selvsagt langt utenfor mitt alders-segment, og sikkert altfor langt unna også...

Eg får berre hjerter frå jenter som, når eg klikker inn å sjekke dei ut, er dei allerede utestengt frå sukker. 5 stykk dei siste 24 timer.

Nett no, er forumet eineste gode grunn å sjekke inn på sukker 😉

Eigentleg er det jo litt tragi-komisk. Å betale for medlemskap for å prate skit. Må seriøst revurdere dette her. (Eg som trudde eg skulle slutte å være medlem og greier).

Velcome to hotel California, kaotidl.
Vet ikke hvor lenge jeg har tenkt at jeg kan like godt melde meg ut, men finner til stadighet ut at jeg fremdeles er medlem. Kan det være fomo som det heter på ungdomsk? Muligens.