En hverdag alene livet ut.

Nå føler jeg at mine to siste tråder er utdebaterte.
Under livets løp , har vi to perioder hvor en er spesielt avhengig å ha noen. Det er når man er barn og utover i tenårene. Og når man begynner å bli voksen.
Kort og godt , det uholdbare er å leve hele livet alene.
Hvorfor er vi da så kresne og kravstore til den vi skal ta de siste kapitlene i livet med.
Naturen preges av fjell , hav , vær osv. Men livene våre styrer vi og valgene vi skal ta etter bagateller? Er det noen som gir et hint om intimitet , blir det røde kortet tatt frem med en gang. Jeg liker å gå shopping , desverre finner jeg ingen som skriver det i sin profil.

Flere av de jeg har chattet med, abonnerte for én mnd av gangen. Planen var å finne noen litt kjapt og melde seg ut igjen like kjapt. Det gikk sjelden så fort i svingene.
Hvor lenge har du vært her, Skjæraasen?

Klemz. Ca to uker.

Det er jo ingenting! 😳

Hvis du er litt lur, så møter du de to damene samtidig, og tar de med på shopping. Hvis ingen av de faller for deg, så kanskje de blir venninner. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Sa brura.

Hvorfor er du selv så kresen og kravstor, Skjæraasen?

Løven. Nå var du søt. Våg deg inn på profilen min så skjønner du at jeg ikke søker et ekteskap til døden skiller oss ad. Det er luftet storbyferie med begge to. (Ikke sammen)Og begge er innforstått med at de ikke er alene. Begge synes det er innefor. Løven du imponerer meg til stadig het med å trekke raske konklusjoner uten videre dybdekunnskap. Det har jeg toleranse for , og jeg gir tilgivelse for alt. Husk alt kan tilgis.

Haha, det smalt jo fra rette kjeften 😂😂😂😂 Selvinnsikt er ikke din sterkeste side🤣

Løven er ute med latterlig gjøring igjen. Kjent hersketeknikk.

Kjent hersketeknikk å beskylde andre for å praktisere det.

Det med latterlig gjøring er det første steget. Allment kjent. Spesielt når det kommer uten forklaring. Dette er allmen dybdekunnskap .

Jeg latterliggjør ikke, jeg bare tenker tilbake på de to første trådene dine. Var ikke mye dybdekunnskap der…. Du trakk jo raske konklusjoner i et kjør😃 Jeg tror sjelden jeg har sett så lite kunnskap om det trådstarter velger å skrive om. Og så lite selvinnsikt. Ikke viktig for meg å bli tilgitt av deg altså.

Og å kalle noen «søt» i en meningsutveksling/diskusjon er ihvertfall hersketeknikk.

Løven jeg tar det i morgen. Min ukrainske nabo hun har fått bombet barndomshjemmet med sin mor. Må ta meg av henne.

Ein ting skal du ha @skjæraasen. Du klarer å skape gnist og reaksjoner på forumet igjen. Det er ikkje mange vekene sidan nokon klagde på at forumet var stille og kjedelig, og ikkje sånn det ein gong var.
På den andre sida, her har eg betalt super-medlemskap for eit halvt år, og det mest interessante her inne er ikke damene, men forumet.

Skjæraasen, du trenger ikke «ta» noe imorgen, jeg tror ikke på et ord av det du skriver uansett.

🦁 🫶 👨‍🦳

…Skjæraasen gir meg seriøse Trygdebeistet vibber 🤣.

SORRY…kunne ikke dy meg…😜

Løven . Det å være et menneske gir meg mange gleder. En dag uten å være til nytte for noen eller gi noen er ikke en god dag. Jeg rakk det 10 minutter før i morgen.

Maryandthe. Du sliter med å holde deg til tråden.

Det forundrer meg ikke , men de kommentarer og meldinger jeg harlest på denne tråden er det ingen som klarer av dere å holde dere til tråden. Det blir forsøk på sklidetaklinger av meg og min person ( kanskje). Noe jeg tåler meget godt. Mange vil kanskje verge seg for å gå i et forhold med dere damer her som er så dømme syke på person, og ikke klarer å holde dere til saken. Jeg tror det var Løven ( ( godtar korreks hvis det er feil) som sa at anonymitet var en lettelse for å være på forumet. Jeg sliter med å finne noen av dere damer som kan passe inn i en normal diskusjon på en ettermiddag med en kopp kaffe og få noe fornuftig ut av det. Tror heller jeg hadde valgt Gjertrud Sand i fra julekalenderen enn noen av dere som har prøvd å vært med på en diskusjon. Det er som å diskutere med en kommune ansatt. Piggene ut for alt, pass deg jeg biter.

Kaptidl. Gi meg et tema forslag for neste tråd.

Hvorfor er vi kresne og kravstore og trekker frem bagateller som premisser for våre valg? Jeg kjenner meg ikke igjen.

Jeg gikk en tur ute natt til i går. Jeg la meg på ryggen, på et bord, for å se stjernene bak et tynt skylag. Himmelen var nesten urørlig. Plutselig så jeg det. Jeg gikk hjem og skrev noen ord. Det er ikke noen fantastisk poesi, men det skildrer en intimitet jeg lengter etter. Jeg vil gjerne oppleve dette sammen med en annen.

Stjerneskudd

En stripe av lys
uten hørbar lyd
omgitt av mørke
gjemt bak et slør av vann

Den forsvant
samtidig som den kom
for den fantes kanskje ikke her

Jeg vet at noe skal skje
et sted
en gang

Jeg tror det er noe godt
om enn tusen liv borte fra vår jord

Et rødt flagg for meg er kommentaren, hvorfor er du singel er du kresen?
Som om jeg ska ta til takke med en hvilken som helst mann som syns jeg er pen og vil ligge med meg.

Fantastisk (not) lesning, Skjæraasen. Du hopper mellom offerrolle og superiorrolle. Du anklager andre for å angripe deg som person, for så å gjøre det samme selv. Hva er det for slags vås. Hvis du ikke klarer å være konsekvent selv, så ikke rakk ned på andre. Bare en ekte dust vil sammenligne det med å være aktiv på forumet, med hvordan det vil vært å møte vedkommende irl. Hva er galt med å være ansatt i kommunen? I Norge er det vel kanskje en halv million eller flere.

Enig, Leaf. Menn som spør hvor lenge jeg har vært singel også. Hvor relevant er det? Menn som forteller om andre han har datet. Relevant? Overhodet ikke. Menn som kommenterer:»du som er som flott/pen/vakker, hvordan kan du være singel?»

Ja og det Løven, hvor lenge har du vært singel. Av og til mistenker jeg det kun spørres om i mangel av noe bedre å spørre om….

Løven. Jeg begynner bakfra på innlegget ditt. Ingenting er feil med å arbeide i kommunen. Diskuterer med de går de nesten uten unntak i en forsvars posisjon og forsvarer som kan oppfattes enten det er sløsing med fellesskapets midler. Eller annet som er uforståelig for utenforstående. Resten det du skriver er umulig for meg og definere hva det gjelder. Av den grunn blir det feil å kommentere.
I starten varslet jeg deg at det som gikk på person og ikke sak , ikke ble besvart. Grunnen er å unngå skitt kasting på folk en ikke kjenner.

Du ser virkelig ikke utenfor ditt eget ego, Skjæraasen, det kan vi ihvertfall slå fast. De som vil date deg må være hodeløse høns, helt irrelevant om de er kommuneansatte eller ikke. Du kan bare «varsle» så mye du orker. Noe sier meg at du får kløe uansett om du svarer ikke, så du kommer nok til å svare. Det er bare masse ord og null substans.

Solfugl Du beskriver at du savner intimitet. På en annen tråd om sex leketøy , så beskrives det med sterke undertoner med glede at det med sex har de kjøpt seg ut av med fantastiske egenskaper. Det er litt hyggelig lesning , for det er første gangen på 180 meldinger at noen viser glede og lykke ved de beskriver. Det er vel bare å innse og konkludere med at vi er blitt gjort overflødige av sex industrien. Her får brukerne som det beskrevet sine organer, mens en samtidig kunne gå på date med de attraktive, og være her på årevis ; og få i både pose og sekk.

Hehehe
Jeg skrev om savn av intimitet på et dypere plan, og skjønner ikke helt det du skriver ang kjøp av sex? 😄 (Hvilke setninger henviser til hva osv.)
Vel, jeg forstår litt mer etter å ha lest det to ganger, men folk er så forskjellige… Det var ikke et klagedikt, det var bare om lengsel. Det er ikke bare overfladiskhet på Sukker. Jeg har truffet veldig interessante damer her.
Men her og nå på forum: Det er kanskje jeg som sporer av med et ettertenksomt dikt på et sted det ikke passer helt inn? 😝 🤭 🥱

Eg oppdaga i dag, at ei eg skriv med på snap, har satt kontoen sin her på pause. Eg spurde ho, og då sa ho at ho var nøgd med utfallet. Ein dag var ho medlem.

Så poenget mitt: du må ta dei med ein gong, så ingen andre får muligheten. Tips til deg Akjæråsen: den enkleste måten å finne seg nokon her, er å gå på dei nye. Ta dei med storm. Sørg for at ingen andre får sjansen.

PS! Vi har snappa i ca. 2 veker. Før det, prata vi 2 kvelder på rad her på sukker. Etter det har det vært forum og snap på meg 😉

Men ikke snakket-snakket, som på telefon/facetime?

Vi ønsker oss intimitet, men ikke med hvem som helst. Jeg personlig er ikke istand til å ha sex med en person jeg ikke liker.
Ellers, å tilfredsstille seg selv er anbefalt, også når man er i et forhold. Å kjenne og forstå egen seksualitet og kropp, er sundt og kan også forbedre intimiteten i forholdet.

Nei, me har ikkje endå snakka sammen. Eg har til gode å høyre stemma hennar. Det kjem. Eg må innrømme eg set pris på å sende meldingar, framfor å snakke. Eg har det ikkje så travelt 😉 Eg kan lett chatte i 3 + mnd med nokon før neste steg tas. Og det virker på meg som dei aller fleste har behov for den roa i å ein dialog. Sjølvsagt hender det ein møter nokon som har litt meir kvikksølv i ræva og MÅ helst møtast etter ein dag og to. Dei forholda varer sjelden lenge, om dei varer forbi ein date eller to.
Forhold der ein har brukt god tid, utan stress i innledningsfasen, har lettare for å stå imot første konflikt/ disputt. Men igjen, det avhenger litt av intensitet i samtalene: kor fort ein svarer, og kva ein samtaler om.
Temaene våre handler egentlig om absolutt alt. Ingenting så langt har motparten tenkt eller svart "detre blir for personlig" eller " dette tar vi under 4 auger - om vi kjem dit" osv. Forbehold i chat er kime til framtidig konflikt i forhold, er min erfaring. Om ein ikkje klarar å uttrykke seg med ord gøymt bak ein skjerm, tviler eg på ein klarer å ordlegge seg når ein er oppesen i ein diskusjon.

Eller stikk motsatt, at man selger seg inn med masse flotte, skrevne, ord, og ikke klarer å leve opp til det imaget når man møtes. Mange gjemmer seg bak skriverier, og skaper en illusjon av seg selv. Handler ikke om å ha det travelt eller ikke. Det er ganske stor forskjell på en dag eller to, og 3+ måneder. Da hadde mannen havnet i chattevenn kategorien for mitt vedkommende, samt at jeg synes det har noe feminint over seg, det å skulle skrive i det uendelige. Men, det finnes jo kvinner som liker slike menn🙂

Hehe ja. Alle saker har minst to sider. At me har ulikt perspektiv er jo ikkje overraskende.
I dette tilfellet, har også aversjonen mot fysisk møte/ snskke sammen, noko med korleis resten av livet er skrudd i hop.
1) me bur (relativt) langt i frå kvarandre. På vestlandet er 80 km = 2 timer, mens på østlandet/ Oslo knapt verdt bryderiet, for det er sannsynligvis 100 kandidater, nærmere radius på 10 km.
2) ferien er over, jobb og skule og tar tid, og som åleinemor ibden eine enden og meg i den andre, så må ting koordineres.
3) hausten kjem tidsnok og når mørketid og regnvær pregar livene våre, kjem også eit større behov for nærleik og kos. Då skal ein sjå dating-raten går oppatt 😉

Men løven, eg ser poenget ditt og ser også faren i skryte på seg for mykje, som kan havansker å leve opp til seg sjølv.
Ein måte å unngå det på, er å skrive ekte, å aldri lyge eller fortelle røvarhistoriar. Å lyge seg innpå nokon, er på grensa til å fortelle ei livsløgn. Å leve på ei livsløgn er som å onanere og fake orgasme.

Aversjon mot å snakke sammen lover jo bra… Ti tusen skrevne sider kan aldri måles med å snakke samme, høre hverandres stemme/latter og de spontane svarene underveis. En smiley/emoji eller «haha» har ikke i nærheten av samme tyngde/verdi som å «høre» noen smile. Fravær av smil og latter er jo også avslørende.

Det er nettopp den siste, nr 3…. En typisk klisje, som er fristende å både lire av seg og å bli revet med av. To timers avstand ja, hvor mange ganger gidder du å kjøre den strekningen t/r da, uten garanti for at det blir noe nærleik og kos?

Løven: eg forstår eg og du har ulik tilnærming til dette "spillet", og det er heilt greitt. Der du leiter etter "feil og mangler" ved mitt/ vårt opplegg, for å påpeike at din tilnærming er mykje betre, er ikkje det samme som at du har rett og eg har feil. For å sei det slik, eg og du hadde neppe vært ein god match 😉
Når me er komfortable med å snakke (vi er jo på snap sammen, vi kan jo bere ved eit tastetrykk videochatte sammen. Muligheten er der jo.). Men når vi begge er trygge nok på kvarandre, så tar vi det derfra. Som sagt, logistikken er ikkje der at eit møte er nært forestående. Planer er lagt for lenge sidan, og der det er åpent i kalenderen for oss begge, nærmer seg nok. Når den tid kjem, og vi fortsatt har ein fin dialog, ser eg ikkje problemet, for i min bok er her ingen problem.
Når ein bur grisgrendt og har lyst på kjærest/ nokon å starte noko med, er ein inneforstått med at ein må funne dei utenfor gangavstand. (Er ikkje sikker på om eg har lyst å innvolvere meg med nokon frå heimbygda mi eingong: ein får så mykje ræl med på kjøpet. (Gamle familier med gamle familiefeider, foreldre og søsken og bekjente ein egentlig ikkje vil omgås, olutselig står ved sidan av deg i køen på lokalbutikken og skal meine noko og er veldig forveten. Nei takk. Då vil eg heller ha nokon eg kan date i hemmeligheit, uten fare for at ungene mine skal høyre frå veninner her, at eg driv med den eller den). Sånn har ho det òg, i si lita bygd der ho bur)
Å date på landet kan ikkje samanliknast med byfolk. Det er heilt andre spelereglar. Eg veit, for eg har vore singel i by.