Som Annepanne nevner, trur eg nok alder og fylkes er ein grei ting å forholde seg til. Eit anna er reell avstand. Det er fleire som påstår at mannen kan være fra heile landet, men det koker stort sett ned til kor langt gidd du å reise for ein kaffikopp. Så hold deg til dei som er innen ein radius på 100 km. Det tar tross alt 2-3 timer langs landevegen eller jernbane å tilbakelegge 10 mil. Dei som bur på stader, der kollektivtilbudet er utvikla, altså sentrale østland, kan du drite i om du sjølv bur i eit fylke som har ferje. Med mindre du bur i nærleiken av ein flyplass eller har pilotsertifikat på småfly eller helikopter :)
Sjølvsagt, det finnes unntak. Dei bur gjerne grisgrendt til og har innsett at kjærasten ikkje befinn seg i umiddelbar nærleik. Dei har høgare terskel for å gidde å legge tid inn i å bli kjent via ord i 3 mnd før eit evt. møte.
Men igjen, det finnes alltid unntak. Kan godt hende du finn ei byjente som har lyst å flytte på landet eller omvendt.
Ein annan fasinerande oppdagelse eg har gjort i sommar, er når ein sjeldan gong går ut på byen, så virker det ikkje som om kvinnfolk er mottakelig for å bli sjekka opp. Som at det er noko som er forbeholdt tida på nett, og når dei ein sjelden gong går ut på byen med venner, så er det vennene som har fokus, og ikkje ein forbipasserande mann. Med mindre dei har blitt passe drita til at hemningene forsvinn. Desverre er ikkje slike damer særleg attraktive, på samme måte som at dritafulle menn ikkje er det!
Så lykke til med å sjekke opp damer edru på byen :) Det er ikkje kva det eingong var.
Då vil eg heller anbefale å melde deg inn i DNT og singeltur i fjellet.