Barn med funksjonshemming

Jeg ønsker å høre andres mening angående jeg har en ung voksent "barn" som er psykisk utviklingshemmet.Hen bor i egen leilighet med bpa og jeg er på besøk som mor ca en gang i uka og følger ellers opp bpa ordningen sammen med barnefar.Vi er skilt.
I kontakt med en potensiell ny partner feks her synes jeg det er vanskelig å vite når jeg bør skrive noe om mitt barns handikap. Jeg synes det er sårbart om jeg eventuelt skulle bli valgt bort på grunn av dette da en eventuell partner kan tenke at det blir en belastning i et eventuelt forhold.Ordningen er selvgående og min jobb er stort sett å se til at alt går greit. Tenker dere at det er noe jeg bør dele ganske raskt ved en ny kontakt eller bør det vente til et eventuelt møte.Muligens jeg overtenker her.

Hei Soleili. Jeg er i omtrent samme situasjon. Jeg har stort sett unnlatt å nevne det i profilteksten og om jeg har nevnt det i chatten før et evt møte så er det litt avhengig av hva det chattes om om det er naturlig eller ei. Men jeg tenker at det er ikke veldig viktig. Null problem å "avsløre" det først når man møtes. Du risikerer å introdusere usikkerhet ved å problematisere det på forhånd. Tenk positivt! Du sier det jo selv, det er nok å overtenke. Jeg tror det er mye annet som er viktigere enn et barns evt handikap. Hvem DU er og hvordan du passer med det nye bekjentskapet er langt viktigere. Om noen er så overfladiske at de dropper deg pga at du har et barn med utfordringer som attpå til bor for seg selv, ja da skal du bare være glad for at han fjerner seg fra deg. Lykke til!

Hei Soleil, har egentlig ikke så mye å tilføye det Krible sa. Ville bare si at jeg også er i en lignende situasjon og at jeg har gjort meg de samme tankene, og hatt de samme «bekymringene» som du nevner. Men hvis du sammenligner situasjonen din med en tidkrevende hobby/fritidsaktivitet så vil ikke ekstra omsorgsoppgaver for et voksent barn med hjelpebehov være noe annerledes (etter min mening). Sånn har jeg valgt å tenke om det. Har ikke skrevet om dette i profilen, men nå deler jeg det med forum i stedet 😱 😎
Masse lykke til 🤗

…mens jeg tenker at det er det greit å skrive noe om i profilen…men det er vel mange måter å gjøre det på? Barna er jo utrolig viktige for de fleste. Lykke til 😉

Takk til Krible og Daisy! Fint å lese deres synspunkter.Dette er noe jeg ikke har tatt opp tidligere,men det gjør godt å dele det med dere som er i en lignende situasjon. Det har for meg blitt endel tankespinn om hvordan jeg best mulig kan formidle det i et eventuelt bekjentskap.Ser at jeg nok ikke bør tenke så problematisk rundt dette.☺️

Hei, jeg er også i en noe tilsvarende situasjon. Et av barna mine har utfordringer, og jeg har barnet hos meg innimellom. Jeg har et godt samarbeid med barnets mor, og var tidlig ute i chatten med å informere om det. Jeg tenkte det var greit å være åpen med en potensiell partner om slikt, uten å skrive det i profilteksten. Tanken er jo at en potensiell partner som ikke aksepterer det, vil være et dødfødt "prosjekt" uansett. Barnet mitt vil alltid komme først. Det var ikke noe problem i det hele tatt, og den potensielle partneren og meg dater og har det kjempefint! Lykke til!

Så fint å høre Barnefar, det inspirerer 🙂 Jeg kan bare snakke for meg selv selvsagt, men jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten dette barnet (som nå er voksent). Det har ikke alltid vært en dans på roser, men jeg ville ikke vært denne erfaringen for uten. Den har rett og slett vært utviklende på mange måter. Og «resultatet» av det kommer sikkert en fremtidig kjæreste til gode også. Jeg tror hvert fall det 😇 Kanskje the tables have turned guys? og at det er vi som er de virkelige «diamantene» 😁

(funker dette innsalget mon tro?) 😎

Bamsefar.Godt å lese at det har gått så fint med å etablere et nytt forhold!
Ja våre barn kommer alltid først når det gjelder eventuelle prioriteringer rundt å etablere et nytt forhold. Det kan være ulike oppfatninger for den parten som skal tilpasse seg oss som har barn som behøver spesiell oppfølging.
Det kommer muligens an på modenhet,tidligere erfaringer og hvordan man er "skrudd sammen" for å nevne noe.Jeg vet at før jeg selv fikk et barn med en funksjonsnedsettelse så anså jeg foreldre i en lignende situasjon som solide og ressurssterke med livserfaringer som jeg satte høyt. Noe som absolutt ikke var et minus i en eventuell ny par relasjon.
Min erfaring her på nettet har vært litt blandet. Jeg mener jeg av og til har opplevd at kontakten har gått fra å være veldig interessert til å bli mer lunken etter at jeg har skrevet litt om barnet mitt i en gitt naturlig sammenheng. Det kan være jeg som overtenker eller at kontakten behøver å trekke seg litt tilbake for å tenke igjennom ,det vet jeg jo ikke.
Uansett fint å kunne dele dette med andre om man er i samme situasjon eller ikke for å få noen synspunkter.

Mente selvfølgelig "Barnefar" og ikke "Bamsefar" 😅